REISE TIL: UMBRIA OG TOSCANA, ITALIA

I morgen begynner Johanne på skolen. Det er spennende, det! Men én ting er jeg i hvert fall sikker på: Nysgjerrighet og evne til å fordype seg i noe, det har hun.

I sommer tilbragte hun jo over en time i Den hellige Frans’ basilika i Assisi – uten å mukke en eneste gang.

Da jeg fortalte det på et videomøte etter ferien, forsto jeg at det var så oppsiktsvekkende at det fortjener et blogginnlegg. For hvem vet. Kanskje vil flere småbarnsforeldre bli overrasket hvis de tar sjansen på en dose skikkelig sightseeing i ferien.

I hvert fall hvis du lar det gå litt sport i det. Du må tross alt jobbe litt for å fange og holde på en seksårings nysgjerrighet.

Se mine tips til å reise med små barn – år for år!

Pappa kirkeguide

En ting som er helt klart, er at husets seksåring aldri ville ha holdt ut så lenge i en kirke uten en guide. Og da funker ikke en ordinær guide, med kunsthistorikerbakgrunn og skilt rundt halsen. Da må det være en pappa- eller mammaguide.

Det foregår omtrent slik som dette:

(En far og en datter går i den øvre delen av basilicaen, la chiesa superiore. Datteren peker på et freskemaleri av Giotto på veggen.)

– Hva er det?

– Det er et maleri, ser du vel.

– Det vet jeg vel. Pappa, da! Jeg mener, hva skjer der?

(Pappaen kikker i guideboka for Toscana og Umbria^*, der begge etasjene i kirka er beskrevet med forklaringer og tilhørende kart.)

– Der er han Frans og snakker med paven.

– Hvem er paven?

– Det er sjefen for kirka i Italia og en del andre land. I gamle dager var han superviktig. Ser du den rare hatten han har på seg? Paven går med sånn hatt nå også. Jeg er glad ikke jeg er pave. Eller mamma.

– Jeg også. Hva viser det bildet, da?

^_* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

En barnevennlig helgen

Sånn holdt vi det gående, da. Jeg skal glatt innrømme at samtalene var litt merkelige for en ateist, men pyttsann. Dette var kulturhistorie. Jeg hadde lest meg opp på Frans og hadde som nevnt en meget nyttig guidebok.

Billedkunst med tilhørende historie er også ganske nært bildebøker, som de fleste barn elsker.

I tillegg var religiøse utlegninger fjernt fra det meste vi holdt på med.

Vi raste rundt i den nedre basilikaen på jakt etter fresken i brosjyren ved inngangen, den med «boka». Glante på forgylte glorier og rare hatter. Diskuterte hvor vi ville hatt soverom hvis vi bodde i kirka, og hvor vi skulle plassert badet.

Vi hadde også litt flaks. Den hellige Frans, munken som skapte fransiskanerordenen, blir tilskrevet underverker som også barn kan relatere til:

Han talte til fuglene og var så snill at han ga bort kappa si til en fattig mann. Dagen før, i Gubbio, hadde vi sett skulpturen som viser hvordan han temte en blodtørst ulv.

En erfaren turist

I tillegg har Johanne fått god trening. Ikke bare hadde gått rundt på Campo dei Miracoli-plassen med det skjeve tårnet i Pisa og sett renessansemaleren Peruginos hovedverk i Perugia tidligere i ferien. Erfaringen med severdigheter går mye lengre tilbake enn det.

Hun har vært tilskuer til vinsmaking og løpt rundt i César Manriques arkitektoniske krumspring på Lanzarote, trålet rundt i Maltas gamle hovedstad Mdina og studert rosemalinga i «Rosekyrkja» i Stordal. Ja, allerede mens hun gikk i småbarnsavdeling, spant hun rundt i katedralen i Palma de Mallorca som om den var en løpebane.

Sånn går det når foreldrene har som kjepphest at ferie med småbarn ikke må fylles med bamseklubb og svømmebasseng hele dagen.

Her finner du flere tips til å reise med små barn!

Nåde, tross alt

Og sånn ender du opp med en seksåring som tvinger faren til faktisk å undersøke hver eneste av de 30 freskene i Assisis gotiske mesterverk.

Flaks, spesielt når gradestokken viste 38 grader utenfor og kirkerommet var svalt og verdensarvlistet. Etterpå var jeg så stolt som bare en forelder kan bli. Og ga klart uttrykk for det.

– Nå er jeg skikkelig imponert over deg, altså. Du holdt ut kjempelenge i den kirka, stilte masse spørsmål, og klaget ikke en eneste gang.

– Det var kjempekjedelig, svarte Johanne.

Så feiret vi med å kjøpe en lekker, italiensk pastillboks. Og en diger is.

Før vi fortsatte opp gatene i middelalderbyen for å se det romerske Tempio di Minerva og duomoen. Men roccaen på toppen av åsen slapp hun. Da satt hun på pizzeria med bestemor (som også var med) og så Netflix på iPaden.

Og etterpå badet vi lenge i svømmebassenget på gårdshotellet. Jeg vet hva Johanne syntes var morsomst. Og hva vi voksne anser som høydepunktet. Nå fikk vi litt av begge deler – og en topp dag alle sammen.

Fem tips til sightseeing med barn

Barn har egentlig ikke vondt av å kjede seg litt av og til. Men opplevelsen blir helt klart best hvis også småen morer seg. Her er mine tips til hvordan alle får det moro.

1. Forbered deg. Uansett om dere skal se noe fint eller noe rart, vil 6-åringen (eller barn i andre aldere) høre historier. Hva? Hvem? Hvorfor? Hvordan? Jeg leste mange tvilsomme kristensider om sankt Frans før turen til Assisi, for å kunne maleriene mest mulig til en billedbok.

2. Se etter detaljene, og følg med på deres kommentarer. I den digre freskesyklusen i Pisas Camposanto ble én detalj viktigere enn alt annet. Melket ikke han ene karen en hjort?

3. Bruk guidebok. Jeg har aldri forstått folk som blåser 40.000 på familieferien uten å spandere et par–tre hundrelapper på å vite hva de ser.

4. Varier! Kall det gjerne avsporinger, men sightseeingen blir mye morsommere hvis dere fabulerer om nokså urelaterte ting. Hvilket hus ville du hatt? Hvor ville du ha bodd? Tenk å vaske det vinduet, da! Imens kan du snike deg til å se litt mer på det du selv ønsker å se.

5. Kjenn barnets begrensninger. Du kan ikke stå i timevis og finstudere penselstrøkene i Rafaels stanser, og før eller senere begynner det å kjede seg. Respekter det. Men ikke før du har sett litt – og gjort et ærlig forsøk på å engasjere.

Lykke til!

Les mine tips til fine reisemål i Italia – med og uten barn!