REISE TIL: TARRAGONA, SPANIA
Noen ting er og blir ubegripelige. Som lutefisk på julaften, tatoveringer i ansiktet, og hvorfor så få besøker Tarragona når så vanvittig mange reiser til Barcelona 10 mil mot nordøst.
Tarragona er nemlig ikke bare verdensarvby. Den var faktisk hovedstad i den av største av romernes tre provinser på den iberiske halvøy, Hispania Tarraconensis.
Det gir severdigheter som et romersk amfiteater med plass til 15.000 mennesker, 1100 meter med romersk bymur og en akvedukt, Aqueducte de les Ferreres eller Pont del Diable, som er nesten like flott som Pont du Gard i Frankrike.
Historiske Tarragona
For meg var likevel severdighetene litt underordnet. Tarragona er ikke Roma, ei heller Pompeii eller Split.
Her er det ingen enkeltseverdigheter som slår deg i bakken. I stedet er historien en slags alltid tilstedeværende hilsen, der biter av antikken eller middelalderen bryter gjennom overflaten nesten overalt:
Den romerske murstubben som stikker opp fra hellene på Plaça del Forum. Enden av den gamle hesteveddeløpsbanen nedenfor Plaça del Rei. Søylene på det gamle forumet.
For ikke å snakke om selve gatene. Fra sin 2500 år lange historie har Tarragona nemlig arvet et gatemett av smale brosteinsgater der byens smug, der duer kurrer og sangfuglene kvitrer – og husveggene er satt sammen av forskjellige steiner fra ulike epoker, nærmest som små, hviskende historier.
Også den romansk-gotiske katedralen, bygd oppå en moské som ble bygd oppå en kirke som i sin tid hadde blitt bygd over et romersk tempel, er verdt et besøk. Samt loppemarkedet nedenfor trappa hvis du besøker byen på en søndag.
Les også mine reisetips i Valencia!
Livsnyternes by
Når jeg digget Tarragona, var det også på grunn av noe som kanskje ikke passer helt til navnet på denne bloggen. Den var nemlig en herlig by å bare nyte livet i.
Én ting var bystranda nedenfor jernbanen, Platja del Miracle.
Enda bedre var alle uteserveringene. På Plaça del Rei der veggene glødet i sola. Og på byens største plass Plaça de la Font, lå enda flere uteserveringer.
Der møtte jeg Samuel og Marco, som begge var enige om én ting:
– Tarragona er den beste byen langs hele Middelhavet. Den har kulturen, historien, musikken… sa Samuel, og barceloneren Marco la til:
– Her er det ikke så fullt. Du kan gå til den fineste plassen og sette deg på en uterestaurant, uten å stå i kø.
Det er sikkert sånn de gamle romerne også ville ha likt det.
Her er alle mine innlegg om steder i Nord-Spania!
