REISE TIL: LANZAROTE, SPANIA
La Geria burde egentlig ikke ha kommet som en overraskelse. Jeg hadde jo sett bilder av vinrankene i området: Rad på rad med sirkelrunde krater i et svart lavalandskap, hver av dem med en enslig vinranke nederst.
Nå var jeg her, og kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Ikke fordi vinåkrene langs veien var annerledes enn på bildene. Nei, tvert imot.
Lanzarotes mest kjente vinområde var akkurat som på bildene, de jeg hadde tenkt var altfor surrealistiske til å være sanne. De strakk seg utover hele dalsida som et sirkelmønstret teppe i svart, grått og grønt.
Historien til Lanzarotes viner
Lanzarotes bønder har dyrket vin i hvert fall siden det 15. århundre. Spesielt britene var begeistret for de søte Malvasia-vinene fra kanariøya. Edle dråper fra Kanariøyene dukker opp i tre av William Shakespeares teaterstykker, og både George Washington og Thomas Jefferson skal ha bestilt viner fra øygruppa.
At Lanzarote likevel skiller seg ut, har en dramatisk forklaring:
I 1730 begynte vulkanene rundt La Geria å spy ut lava, røyk og aske. I hele seks år holdt de det gående, før det såkalte Timanfaya-utbruddet endelig sluttet. Da var hele landskapet sør på Lanzarote forandret. Nye fjell og kratere hadde blitt skapt. Og den tidligere så fruktbare jorda lå dekket av et tykt lag lavaaske, picon.
– Mange av bøndene her emigrerte, særlig til Venezuela og Cuba. De som ble igjen, begynte å grave seg ned til jorda. Hull for hull ble det spesielle landskapet skapt, forklarte Dario Rodriguez på Bodega La Geria.
– Noen steder måtte de grave tre meter ned. Andre steder bare én meter. Så prøvde de å dyrke forskjellige planter for å se hva som kunne trives. Vinranker viste seg å klare seg bra, fortsatte han.
Anatomien til La Gerias vinåkre
Deretter ledet han vei ned til selve vinåkeren. Skjønt åker. Bortsett fra de enslige rankene som velter seg sideveis nederst i hullene, var den svart som en kullbinge.
Det tykke picon-laget gjorde vindyrkingen arealintensiv: For å gi plass til at røttene skal bre seg utover i bredden, får kun én plante plass i hvert hull.
Men helt mørkt var det ikke.
– Det regner nesten ikke her på Lanzarote. I fjor falt det 60 millimeter, året før kom det 70. Men piconen holder på fuktigheten. Og de dype hullene beskytter plantene mot vinden som nesten alltid blåser her, forklarte Dario før han kom til det siste elementet som gjør La Gerias vinlandskap så måneaktig unikt:
De halvmåneformede steinmurene kalt zocos, som omslutter nordsida av kratrene.
– De gir vinrankene en ekstra beskyttelse, både mot vinden og mot asken som fortsatt feier over landskapet her, sa han.
Les mer om vår all inclusive-ferie på Lanzarote!
Slitet bak den nye vinen
Metoden, kalt enarenado, gjør vindyrking mulig selv på en ørkenøy som Lanzarote. Men enkel og effektiv, det er metoden ikke.
Én ting er at røttene må renses for picon hvert år, slik at bare 20–30 centimeter beskytter røttene. Innhøstingen av druene er enda mer arbeidskrevende. Det lar seg jo ikke gjøre å sende maskiner ned i askehullene. Derfor må hver eneste drue plukkes for hånd.
Ikke er det mange av dem heller.
– Vi produserer rundt 1500 kilo per hektar. Det er blant det laveste i Spania, fortalte Dario og la til at produksjonen også varierer enormt – alt ettersom hvordan regn og varmebølger treffer de mest sårbare periodene.
– I 2019 produserte Lanzarote 3000 tonn vin. Året etter ble det bare 1300 liter, sa han og ledet inn i bodegaens helligste: Kjelleren.
Der fløt markenes grøde og godgjorde seg i digre ståltanker. Trefat hadde Bodega La Geria sluttet å bruke for flere år siden – ingen hadde visstnok smakt forskjell uansett, siden asken ga røykpreg uten eik.
De sterile fatene bød på en klar fordel på en øy med høyst varierende grøde: Bodegaen kunne tappe på flasker ved behov, uavhengig av kalenderen.
Det er greit på en vaskeekte turistøy, hvor turister og fastboende heller nedpå hele 95 prosent av vinproduksjonen selv – etter sine konjunkturer og feriekalendere.
På vinferie? Les om flere vinsmakinger her!
Og til slutt: Vinsmaking
Siste punkt på omvisningen var akkurat som det bør på et vingårdbesøk: Da fikk vi endelig smake på kjellermesterens varer.
Først ut var en tørr hvitvin på malvasia volvánica, selve sjefsdrua i området. Vi rullet og luktet, smattet og svelget (ikke no’ spytting her på gården!). Den luktet tropisk frukt og fylte munnhulen med deilig syrlighet – helt perfekt å ta med hjem for en liten mimretur tilbake til Lanzarote.
Les også om César Manriques Lanzarote!
Praktisk info om vinsmaking på Lanzarote etter bildene.
Praktisk info om vinsmaking på Lanzarote
Selv om det fins vingårder også nord på Lanzarote, er La Geria det desidert viktigste vinområdet. Det er også her du finner det unike landskapet med runde hull i lavaasken. La Geria ligger på den sørlige delen av øya, mellom Yaiza i sør og Tinajo i nord, på østsida av Timanfaya nasjonalpark.
Som seg hør og bør på en øy med tre millioner turister i året, er det en bråte vingårder som tar imot besøkende – som regel med bestilling på forhånd.
Bodega La Geria er nærmest Playa Blanca og byr på spektakulære bilder. Bodegas Rubicon tvers over veien gjør mye av det samme. El Grifo noen kilometer lenger nord kaller seg Kanariøyenes eldste bodega, og er sikkert også verdt et besøk – selv om vinen her dyrkes i rette, parallelle rader. Enda flere vingårder står listet opp på øyas offisielle turistsider.
Med leiebil eller sykkel er det enkelt: Book omvisning på forhånd og kjør etter GPS eller telefonen. Uten leiebil – eller hvis du vil smake mer enn én slurk av hver vin – kan du bli med på en organisert tur. TUI tilbyr vinsmaking på El Grifo, mens GetYourGuide tilbyr både omvisning på El Grifo og en lengre fottur på bodegaens vinåkre.
Lenkene i det siste punktet er affiliate-lenker. Det betyr at jeg får en liten slant per booking som gjøres via lenken. Prisen du betaler blir ikke påvirket av dette. Med andre ord støtter du driften av denne reisebloggen uten at det koster deg en krone.
Lei av vinterkulda? Les flere tips til reisemål med varme om vinteren!