REISE TIL: NAZARÉ, PORTUGAL
Allerede ankomsten til Nazaré lovet noe utenom det vanlige. Jeg mener, hvor mange strandbyer ligger så med en så streng regelmessighet av hvit kalk og røde takstein under en så bratt og grønn bakke – og med så solskimrende, blått hav utenfor?
På vei til overnattingsstedet, med bagen i hånda, fortsatte byen å sjarmere.
Sanda lå myk og gyllen i et bredt belte mot sjøen, de smale gatene stakk som lange, parallelle kløfter inn fra de hvite fasadene, og et par steder på stranda sto stativene hvor småfisk sved seg tørre i sola.
Det luktet ramt av fiskemønstrene. Men sammen med beliggenheten ga det også Nazaré kvaliteter som få om noen andre strandbyer langs den portugisiske atlanterhavskysten kan matche:
Nazaré var en badeby med sjel.
Byen ved bølgene
Den stripemønstrede byen jeg kom ned til, var hyggelig men ikke spesielt gammel. Helt fram til 1800-tallet var området langs stranda, Praia da Nazaré, nemlig ikke egnet til beboelse. Det var for farlig.
Innbyggerne søkte tilflukt fra vikinger og senere pirater i høyden. De smale gatene inne i Bairro dos Pescadores – fiskernes bydel – mellom Praca Manuel de Arriaga og Avenida Vieira Guimares, skapte likevel illusjonen jeg ofte fikk i Portugals småbyer, om at ingenting hadde forandret seg på århundrer.
Kjerringene gikk fortsatt i svarte «telt» med skaut, gubbene diskuterte med ivrige armer og sixpence på hodet. Og på restaurantmenyene sto bacalhau i gjerne flere varianter.
Tradisjonell var byen likevel ikke lenger. Snarere tvert imot. I 2007 begynte Nazaré nemlig å arrangere surfekonkurranser, og i november fire år senere skapte Garrett McNamara overskrifter i surfeverdenen da han satte verdensrekord ved å ri en nesten 24 meter høy bølge(!)
En ny surfedestinasjon var skapt. Og i 2017 gjorde Rodrigo Koxa verdensrekorden enda litt mer uslåelig, 24,38 meter – også det på Praia do Norte nord for Nazaré.
Les også om den sørspanske surfebyen Tarifa!
Lavsesong i Nazaré
Beryktede bølger tiltrekker seg turister. Lange strender halvannen times kjøring nord for Lisboa tiltrekker seg enda flere. Da jeg besøkte Nazaré, lå byen likevel i en slags dvale.
Det var april og tidlig vår, pustepausen mellom surfesesongen (november–februar) og badesesongen (juni–september).
Jeg og lokalbefolkningen hadde stedet for oss selv.
Det ga rikelig med tid til å nyte stedets beste klippfiskgryter og kafeer, og ta en øl uten trengsel på byens barer.
Les også mine reisetips i Lisboa!
Den magiske stranda
Jeg hadde reist på kryss og tvers av hele Nord-Portugal, og syntes jeg fortjente deilige dager med bok og kaffe. Én severdighet lokket likevel for sterkt til å droppe:
På klippen nord for byen, Sítio, lå barokkkirka Santuário de Nossa Senhora da Nazaré med sine azulejos-fliser og takmalerier. En taubane brakte meg opp til Sitio, hvor en liten spasertur førte til utsiktstedet det lille kapellet Ermida da Memoria og Miradouro do Suberco – en utkikksterrasse med perfekt utsyn over byen og stranda.
Den aller fineste utsikten fikk jeg likevel nordover. Etter at jeg hadde gått utom fyrlykta på tuppen av klippen, holdt jeg litt nord på veien tilbake. Der, i ettermiddagens siste sollås, skrånet en slak blomstereng ned mot Praia do Norte, en åtte kilometer lang strand som samtidig er surfernes mekka. Det er her bølgene blir som villest.
Da jeg var der, i april, var havet likevel rolig. En hvit skumrand innerst mot sanda fortalte at barnefamilier trolig gjør best i å holde seg til bystranda. Men ellers var surfestranda som resten av Nazaré: Stille, i påvente av neste høysesongs feriegjester.
Flere ting å se i området
Les også om verdensarvklosteret Alcobaca 1,5 mil mot øst!
Fire mil mot sør ligger den nydelige, hvite byen Óbidos!
Og her finner du alle mine innlegg om Portugal.
Booking.com