REISE TIL: TRASIMENO I UMBRIA, ITALIA
Et gammelt gårdstun med vid utsikt over innsjøen. En fullt utstyrt leilighet med aircondition i et nærmere 400 år gammelt hus. Svømmebasseng og hage.
Det er ikke ofte Det vonde liv publiserer blogginnlegg om et overnattingssted. Men det er heller ikke ofte at vi innvilger oss luksusen av å bo på et sted som Relais Borgo Torale*.
Så var også hele reisen til Umbria noe utenom det vanlige. Å dra til Italia i juli? Og attpåtil midt i landet, langt fra tross alt litt nedkjølende bølger langs kysten? Med både en seksåring og hennes bestemor i reisefølget?
Da måtte vi i hvert fall overnattingsstedet ha aircondition, og enten svømmebasseng eller umiddelbar tilgang til en badestrand langs innsjøen Trasimeno.
Slik endte vi opp i Borgo Torale, som viste seg å være langt mer enn bare en fabelaktig base for utforsking av Umbria og det østlige Toscana. Det var også en severdighet i seg selv.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Historien til en liten borgo
Borgo Torale ble bygd i det 17. århundre, i en smal vifteform med åpning nederst. Her bodde arbeiderne til markien Ranieri di Sorbello. De dyrket tobakk som de tørket på plenene, og der svømmebassenget ligger i dag, hadde de kjøkkenhage. I husene hadde de stall, fjøs og et rom hvor de tråkket vindruer.
Beboerne jobbet som bønder, men de var det ikke. For egen jord eide de ikke. Den eide godseieren.
Akkurat det siste betød i 1953 slutten for borgoen i sin opprinnelige form. Det året gjennomførte Italia nemlig en landreform: Staten eksproprierte store og ineffektive gårder og fordelte eiendommene til jordløse bønder.
– Det bodde 53 personer her i starten av 1953. Men da de fikk sitt kjøpe sitt eget jordstykke, flyttet samtlige. Og husene her ble stående tomme, fortalte Roberto Salvetti, den allestedsnærværende verten og eieren av herligheten.
Nå hadde han tatt en pause fra kontorarbeidet – regnskapet så ut til å bli gjort med penn, kladdebok og kalkulator – for å berette historien til stedet.
– Da jeg kjøpte det, var husene helt i ruiner. Takene hadde rast sammen. Så kall det rekonstruksjon mer enn renovasjon, smilte han.
Les om middelalderbyen Cortona en halvtime unna!
Klikk på bildene for å se dem større.
Perfeksjon og senger
Han måtte også respektere fredningsbestemmelsen husklynga fikk i 1993, som sa at ingenting på fasadene kunne bygges annerledes enn det en gang hadde vært.
Heldigvis for oss skred den nyblevne ruineieren til verks med den samme filosofien som han alltid hadde fulgt:
«Enten gjør jeg det, eller så gjør jeg det ikke.»
Takbjelkene var 50 centimeter tykke, laget av korkeik fra Sardinia. Vegger og gulv ble bygd opp igjen etter helt spesielle teknikker. Gulvflisene fikk han håndlaget i Orvieto.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt at de skulle bli ruglete. De ble bare sånn under transporten. Nå tenker jeg at de bygger oppunder den autentiske følelsen, smilte 76-åringen.
Les om hovedstaden Perugia like mot øst!
Olivenkunst
Han vokste opp i landsbyen nedenfor, og hadde sikkert alltid sett opp på den borgliknende bebyggelsen oppi lia. Men det var ikke borgoen som fikk ham tilbake til hjemtraktene da han og broren solgte familiens fabrikk i Brindisi.
Det var en drøm om å bli olivenbonde. Med 20.000 trær og egen presse.
– Oljen vår vant premier, og jeg solgte den til både Pavarotti og Michael Schumacher. Men etter noen år hadde jeg liksom gjort det. Da ville jeg gjøre dette i stedet, fortalte han.
Det var flaks for oss, som kunne spise middag og nyte kveldene under korkeikene langs muren, med galleriutsikt over Trasimeno-sjøen og sirisser som sang seg gjennom natta.
Eneste aber var at albergo diffuso-en ikke hadde matservering, kun kjøkken i leilighetene. Heldigvis hadde landsbyen nedenfor, Passignano sul Trasimeno, supermarkeder. Og med en skikkelig lunsj på dagsturene til Perugia, Gubbio og Assisi behøvde ikke middagen å være så avansert.
Den andre kvelden kom Roberto også til oss med et stetteglass fullt av egenprodusert olivenolje.
– Jeg har fortsatt noen få trær. Men ikke for salg, smilte han.
Og selvfølgelig: Olivenolja smakte fantastisk.
Les alle mine innlegg om det sentrale Italia!
PS! Hvis du ønsker å booke overnatting i borgoen, blir jeg veldig glad hvis du bruker denne lenken. Da gir Booking.com meg en liten cut av salget, noe som bidrar til driften av denne bloggen. Prisen du betaler, blir ikke påvirket.