Klosteret David Gareja er en av Georgias flotteste severdigheter. Og et eventyr i seg selv å utforske.
Georgia
Anbefalte reisemål i Georgia
Georgia er et av de vakreste landene i verden. Omtrent lød Lonely Planets presentasjon av landet på Europas grense.
Og det er egentlig en glimrende sammenfatning.
For Georgia er vakkert. Uansett om du reiser dit for fjellturer, historiske severdigheter eller for å utforske landets vinområder.
En slags reiserute
Vår rundreise startet, nesten selvfølgelig, i hovedstaden Tbilisi. Der var gamlebyen i full oppgradering, maten god, og folk hyggelige.
Du bør likevel reise lenger inn i landet. Eller fly kortere.
For vår del fortsatte vi reisen nordover, opp til Kazbegi i Kaukasus. Der fant vi landets aller mest ikoniske fotomotiv (over). Og mil på mil med fotturer.
På den gamle militærveien passerte vi gjetere med saueflokker, storslått natur, og middelalderborgen Ananuri.
Som en virkelig kulturnasjon ligger slike severdigheter tett. Georgia var tross alt et av verdens første kristne land.
Og det var hit Jason og argonautene dro for å finne det gylne skinn.
Senere kjørte vi marshrutka (delt, rutegående taxi) til Kakheti i lavlandet. Også der ligger reisemålene tett.
Vi satte base i den vakre vinbyen Sighnaghi, og tok dagstur til bl.a. David Gareja, et ørkenområde med et fantastisk munkekloster.
Blogginnleggene – pluss flere reisetips – finner du nedenfor.
Sighnaghi: Georgias vakreste vinby
Sighnaghi er kjent som den vakreste byen i Georgias vinregion Kakheti. Og den lever opp til sitt rykte.
Georgia: Den fantastiske fjellveien
Den gamle militærveien mellom Georgia og Russland var kjent allerede i antikken, og er fortsatt en av verdens flotteste fjellveier.
Drømmen om fjellturer i Kaukasus
Georgia er et av verdens beste land for å gå fjellturer. Og det er ikke bare fjellene som lokker.
Ananuri: Borgen midt i ingenting
Midt i det frodige åslandskapet i Georgia ligger Ananuri – et flott stopp underveis mot Kaukasus.
De fattiges gavmildhet
Hvordan kan man ta imot gavene fra folk som er så fattige? Eller burde spørsmålet heller være: Hvordan skulle man kunne la være?