Roma har verdens aller beste gelato, altså italienske is. Men Den evige stad har også noe av verdens verste. Selv om jeg lenge trodde det, er ordene «artigianale» og «produzione propria» ikke noe å styre etter – isbaren kan fint tilfredsstille kravene ved å lempe hauger av pulver og fargestoffer i maskina og la det stå til.
Så hvordan vet du hvilke steder du bør gå til og hvilke du bør styre unna? Her er mine tips.
Historien til gelato
Men aller først litt om gelatoens historie.
Det er godt mulig at du vil få høre at den italienske isen er en eldgammel oppfinnelse. Det er imidlertid ikke helt sant. I det gamle Mesopotamia hentet riktignok slaver is og snø for å kjøle ned drikke allerede for 12.000 år siden. Og på 1000-tallet oppfant araberne shrb, sukkersirup, som ble forløperen til sorbet.
Men gelato begynte under renessansen, ifølge gelatomuseet i Bologna da alkemisten Cosimo Ruggieri skapte fior di latte for Medici-familien i Firenze.
Siden saltet som ble brukt til kjøling, var dyrt – og kilde til rikdom for hele byer – var de kalde herlighetene kun for de rike. Den første iskrembaren som solgte gelato til vanlige mennesker, åpnet faktisk i Paris (riktignok av en sicilianer).
Utpå 1900-tallet kom iskremmaskina og gjorde iskrem til et oppnåelig gode. Da tok italienerne over for fullt. I så stor grad, faktisk, at Italia i dag har hele 37.000 gelaterie, iskrembarer – flere enn noe annet land.
Gelateriene du bør styre unna
Så hvilke skal du velge? Det er en kunst. Lenger nede følger mine tips til noen virkelig gode gelateriaer (strengt tatt gelaterie på italiensk) i Roma. Men de kan være langt unna når gelatosuget kommer. Derfor er det trolig like nyttig – og enklere – å vite hvilke du bør styre unna.
Kjeden Blue Ice og Gelateria Della Palma nord for Pantheon bør du i hvert fall droppe. (Sistnevnte ifølge eksperten Katie Parla, som det er grunn til å stole på.)
Etter den sorteringsrunda, bør du faktisk skue hunden på hårene – eller rettere sagt: Skue gelatoen på fargen og formen. Den kan nemlig avsløre om gelatoen er lagd av skikkelige råvarer, eller om det er tatt snarveier for å lure fortjenesten opp og smaksopplevelsen ned.
- Flommer gelatoen opp fra bakkene som luftige skyer, er det et sikkert tegn på at kvaliteten er dårlig. Den ekstra lufta skyldes nemlig kjemiske tilsetninger som ingen skikkelig gelaterist vil finne på å bruke.
- Det neste du bør se på, er fargen på utvalgte smaker. Har mynte-isen mer enn en svært svak grønnfarge, skyldes det kjemikalier. (Hvit mynteis er helt greit.) Og det samme gjelder pistasjen. Gelato al pistacchio skal ha samme farge som nøttene du kjøper i butikken, ikke fargen de norske isfabrikantene selger.
- Følger utvalget sesongen, er det et godt tegn. De beste gelateriene i Roma (og andre steder) er nemlig nøye med råvarene. På Gelateria del Teatro er for eksempel jordbær den eneste fruktisen de serverer året rundt (fordi barna krever det). Resten følger sesong: Overvekt av fruktsmaker i sommerhalvåret og av epler, pærer, sitrusfrukter og nøtter om vinteren.
- Er lista over ingredienser godt gjemt? Det er et tydelig signal på at du bør lete videre. Italiensk lov krever at den er synlig for kundene. Gode gelateriaer vil gjerne også benytte enhver anledning til å påpeke av pistasjene er fra Bronte, sitronene fra Amalfi, og så videre.
- Gelateriaen selger smaken puffo, tyggegummi. Ingen seriøse iskrembarer lager og selger den slags E-stoff-bonanza.
Romas beste gelateriaer
Heldigvis begynner Roma å få et godt utvalg isbarer som tar gelato seriøst, og bruker skikkelige råvarer og en stor dose kjærlighet i produksjonen.
De siste 5–6 årene har det faktisk vært en renessanse for kvalitetsis i den italienske hovedstaden, og en del skikkelige gode kjeder har åpnet filialer også i Romas sentrum – hvor husleia er høyere men turistene også er flere.
Her er noen av gelateriene du bør velge:
Gelateria del Teatro
Fenomenale Gelateria del Teatro er min favoritt. Den er genialt plassert på veien mellom Piazza Navona og Vatikanet, og serverer ekte gelato: Hver variant får sin egen blanding av rørsukker og druesukker for virkelig å få fram smaken. Og all is lages av ekte råvarer. Sitronisen smaker sitron, jordbærisen jordbær, og du får mer originale varianter som rosmarin-, honning- og sitron-gelato, eller stracciatella med mynte.
Fatamorgana
Denne kjeden fins en rekke steder i Roma, blant annet i Trastevere, nær Campo dei Fiori, nær via del Corso og Spansketrappen, og i Monti mellom Colosseum og Santa Maria Maggiore-kirken. Som i Gelateria del Teatro er det kun ekte råvarer som gjelder, så nitid utvalgt at det fins egne is med pistasjer fra Bronte, Lucano, Hellas og så videre.
Otaleg
Otaleg – navnet er gelato stavet baklengs – var tidligere kronglete å komme til. Men i vår åpnet de sitt andre utsalg i Via di S. Cosimato 14a, like sør for Basilica di Santa Maria in Trastevere og den fascinerende Bar San Calisto. Midt i Trastevere, med andre ord. Kjeden er blant Katie Perlas favoritter.
Il Gelato di Claudio Torcè
Gelateristen Claudio Torcè får æren for hele renessansen til Romas gelato-kunst, med originale smaksvarianter og naturlige råvarer. Han har tre utsalg hvorav filialen i Viale Aventino like sør for Circo Massimo ligger nærmest turistløypa.
Gelateria Fassi: Il Palazzo del Freddo
Selv om den på ingen måte kan sies å være del av noen trend – Fassi-familiens ispalass sies å være Romas eldste gelateria – må dette stedet i Via Principe Eugenio 65, sørvest for Termini-stasjonen, med. Det er jo en opplevelse både for øynene og smaksløkene. Isbaren åpnet i 1880 og bruker fortsatt grunnleggerens oppskrifter. Og den serverer dem i et lokale du neppe finner maken til – i hvert fall med slike aner.
Gelato-kart over Roma
Under finner du Katie Perlas kart over anbefalte gelateriaer i Roma. Hverken Gelateria Fassi eller den nye Otaleg-filialen er med. Men siden det inneholder et vell av andre gode steder, lar jeg det stå til.
Og her finner du mine anbefalte restauranter i Roma!