REISE TIL: ROSEKYRKJA I STORDAL, NORGE

Fra utsida var det ingenting spesielt med Stordal gamle kyrkje. Bare en hvitmalt trekirke med åtte kanter midt i en grønn kirkegård i en bred vestlandsdal.

Innenfor var saken imidlertid en helt annen. Der var årsaken til kirkas kallenavn, «Rosekyrkja», og grunnen til at vi i det hele tatt hadde lagt den første biletappen på sommerens nordvestlandsferie ut på denne omveien – til tross for at vi ikke skulle innom hverken Geiranger eller Trollstigen, som på mange måter er de neste logiske stoppestedene.

Rosekyrkja er nemlig dekket, omtrent fra gulv til tak, med slyngende rosemaling: Akantusranker og drueklaser, sirkler og roser i solgult og himmelblått pryder både veggene, taket, søylene og prekestolen.

Det aller mest bemerkelsesverdige var likevel bildene av mennesker.

Les mer om bilferien i Sunnmøre og sørenfor her!

Et beskyttende ansikt

Det var sommervikarguidene til Fortidsminneforeninga som gjorde oss oppmerksomme på det: I taket over benkene på venstre side av midtgangen var det malt et ansikt.

– På venstre side satt damene. Ansiktet skulle passe på dem mens de satt her. Mennene satt på høyre side, og de kunne tydeligvis passe seg selv. I hvert fall er det ikke noe ansikt i taket deres, sa de og lo.

Hvor god beskyttelse damene faktisk fikk av det bleke ansiktet, var uansett et godt spørsmål. Etter strekene å dømme, måtte det tilhøre en mann med BMI på minst 40 – det kunne likne Mr. Creosote uten barten. (Se «Monty Pythons The Meaning of Life» eller dette Youtube-klippet hvis du ikke tar referansen.)

Se alle mine reisetips på Vestlandet!

Rosemaler bli ved din rose

Kirka i Stordal er langt fra den eneste rosemalte kirka i Norge, både Uvdal stavkirke og Flåm kirke har svingende rokokkobuer på veggene. Tidligere på i fjor sommer ble jeg også vist et eksempel langt gokkimellom i Agders indre daler, Grindheim kirke helt nord i gamle Audnedal kommune.

Skikken med å male kirkeveggene, startet ikke rundt år 1700. Den krevde tross alt både pensel, farger og oljer, slik at treskjæring ironisk nok var langt enklere.

Virkningen var sikkert desto mer imponerende. I hvert fall så lenge bygdekunstneren holdt seg til planterikets ornamenter – eller menigheten ikke kikket altfor nøye på de bibelske figurene.

– Nei, figurmaling var nok ikke rosemalernes sterkeste side, bekreftet jentene, og ledet oppmerksomheten til avbildningen av bibelhistoriens David og Goliat.

– Hvis du ser nøye etter, har Goliat to høyrehender.

Til Geiranger? Les mine reisetips her!

Her hviler støvet av…

Hvis det nå høres ut som at jeg disser Stordal gamle kyrkje, må jeg likevel presisere: Den var utrolig fin. Og en av disse småskala godbitene du finner langs landeveien, bare du tar deg nok tid til å sjekke litt på forhånd.

Noen grunn til å reise til Sunnmøre i seg selv, var den riktignok ikke. Men for en god rast før fjell og fjord tar overhånd, var den perfekt. (Se åpningstider her.)

Med masse å se: Sola og månen i taket. Jesus og disiplene langs veggen. Ansiktene under prekestolen. Kirkeskipet med dansk flagg. (Kirka sto ferdig i 1789 og ble rosemalt et tiår senere – og svenskene så det tydeligvis aldri bryet verdt å bytte.)

Du bør også ta en runde på kirkegården. Og lese på gravsteinene. For hva sier du til inskripsjonen: «Her hviler støvet av…»? Sånt’no lages ikke nå lenger. Akkurat som du sjelden finner kirkekunstnere som sverger til to høyrehender. Eller gir damene litt ekstra beskyttelse.