Den største bursdagsgaven kom tidlig i år: I dag fikk jeg det siste stikket, og er straks fullvaksinert.
Det betyr at jeg igjen kan tenke på å reise utenlands uten frykt for et ufrivillig opphold på et 12 kvadratmeters enerom. Alt jeg må vente på, er at også Tone skal få sin siste ladning Pfizer. Hurra!
Da drømmer vi om Italia. Så klart. Det var jo Italia, og Procida, som gjorde at signorina Tone oppdaget meg for tre felles flyttelass siden.
Italia har nemlig noe eget med seg. Noe ord ikke helt kan beskrive. Men kanskje bilder kan. Jeg bestemte meg for å prøve, etter et dypdykk i både det digitale og analoge bildearkivet.
Her er min lille hyllest til Italia, du kan kalle den et slags bildeessay.
Italienerne: perché li amo
Selv om mitt eksperiment med kunstig intelligens framholdt Tyskland som verdens beste reisemål, er Italia min beste kandidat til tittelen «verdens vakreste land», sammen med Norge.
Likevel føles det naturlig å begynne med italienerne. De er nemlig noe for seg selv.
De er løsningsorienterte, og anser setningen «leiligheten er uten heis» for kun å være veiledende. (Napoli)De tar seg alltid godt ut. Selv når de går skirenn.De vet å kose seg, og trenger hverken hage eller terrasse for å slappe av utenfor huset. (Napoli)Nei, de trenger det virkelig ikke. (Også fra Napoli)
De vet å følge moten. Men forbeholder seg retten til fritt å velge hvilken mote de skal følge. (Orvieto)De inviterer gjerne en turist inn for å se på sitroninnhøstingen, og stiller villig opp på bilde. (Sorrento)(Napoli)(Pietrapertosa)Gode til å posere er de også.En ekte italiener er heller ikke redd for å se litt slesk ut. (Piazza Navona i Roma)
Du må liksom like dem uansett. I hvert fall den typen italienere som liksågodt inviterer deg til lunsj… (Ponza)
…eller legger seg til rette for en middagslur her. (Praiano på Amalfikysten)Hvis du virkelig skal gjøre det stort her i livet, bør du bli en helt i Italia. Da vet de å hylle deg. Og å yte full konsentrasjon når de støtter deg. (Roma) I det hele tatt er italienere gode til å uttrykke sin kjærlighet… (Taormina)
…og til å forhandle fram det de mener er en rettferdig pris når de handler. (Palermo)
De er heller ikke redde for å jobbe. Hos en av julekrybbemakerne i Napolis Via San Gregorio Armano traff jeg en gang Anna, ved en særegen versjon av samlebånd.(Bergamo)(Amalfi)De er også gode til å pynte. Enten det gjelder kaker eller utenfor sitt eget hjem.En annen ting er at ingen slår italienerne når det gjelder å lage biler! (Ischia)
Hva syns du forresten om denne måten å skaffe seg havutsikt på? (Utfordring: Finn vinduet øverst i klippen) (Ponza)
Kort sagt: De er noe for seg selv! Selv om andre folkeslag kanskje har kommet lenger når det gjelder trafikksikkerhet. (Sicilia)
Italia er også helt vanvittig vakkert. Ikke overalt. Men så mange steder at du aldri skal kjøre langt for å komme til neste sted som er helt bellissimo.
For all del, Italia har en generøs porsjon vakker natur… (Tonnara di Scopello på Sicilia)…både med og uten vinranker. (Barolo)Det er likevel byene som tar kaka. En ting er fargene. Kalker noe land husene sine i finere farger… (Corricella på Procida)…og sørger for at fargene står så godt til kveldshimmelen? (Ponza) Og har noe land dratt meglermantraet «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» til slike høyder? (Pitigliano)
(Bologna)(Atrani)Italienerne er også mestre i det i Norge så utskjelte målet om byfortetting. Med sjarmerende resultater.Italienerne har også forstått at minimalisme ikke er det eneste saliggjørende. Som her på katedralen i Orvieto……eller her, i den langt mindre kjente Chiesi di Piedigrotta helt nede på en strand i Calabria. (Pizzo)I det hele tatt er Italia fullt av vakre små hjørner og kroker. Enten du står ved en forfallen murvegg i Palermo,……utenfor en barberer i Roma……eller bestemmer deg for å ta en kaffe i Trieste.
Jeg kunne ha fortsatt i det nesten uendelige. Men jeg tenker vi er enige. Italia, det er landet sitt, det!