En perfekt mat- og vintur i Piemonte

REISE TIL: BAROLO I PIEMONTE, ITALIA

Min kollega Adina var på sin første ferie sammen med kjæresten. Alt var vakkert. Nå satt de og spiste, og – hikk! hikk! hikk! Midt under middagen med kjæresten, deilig piemontesisk mat, ble hele hodet forvandlet til en hikkemitraliøse.

– Jeg ville gjort hva som helst for å slutte å hikke, sa hun.

– Da må jeg hente noe, svarte kjæresten Bjørn Erik og sprang opp på hotellrommet.

I hagen på hotellet Real Castello di Verduno fridde han, hun sa ja, fikk ringen på fingeren, og hikken forsvant.

Da hun fortalte historien, til meg og våre felles kolleger, virket det nesten utrolig at noe som helst kunne skje i lille Verduno. Klokka var bare halv ni, men landsbyen var stille som en vinkjeller. Dørene og skoddene var lukket. Ikke engang en katt beveget seg under de gule gatelysene.

Piemontes statusområde

Nebbiolo-druer som skal bli Barolo-vin
Barolo-vin lages av druetypen nebbiolo. De smaker godt rett fra rankene, men enda bedre på flaske.

Bak sin anonyme etikett skjulte likevel den piemontesiske landsbyen formidable skatter.

Barolo er sammen med Valpolicella trolig Italias mest prestisjefulle vindistrikt. Og noen av de aller mest bejublede dråpene kommer nettopp fra Verduno. Vinhuset G.B Burlotto midt i landsbyen fikk status som offisiell hoffvin hos Italias senere kongehus, Huset Savoia. Og da Luigi Amadeo, hertugen av Abruzzi, i 1899 dro på ekspedisjon mot Nordpolen, var Burlotto-familien offisiell vinleverandør.

I fjor ble statusen ytterligere hevet, da vinkjenneren Antonio Galloni ga 2013-årgangen av vinhusets Monvigliero sensasjonelle 100 av 100 poeng i Vinious.com.

Bordets gleder i Barolo

Restauranten Adina nå ledet an mot, Ristorante Trattoria dai Bercau, var så bra at du kan bli fristet til å fri til tallerkenen.

Smaksmenyen til 40 euro pangåpnet som en prosecco: Løvtynne kalveskiver så saftige at selv ett flak fylte munnen, dandert som en blekrosa rose på tallerkenen.

Og sånn fortsatte ni-retteren. Det skulle kanskje bare mangle. Hele Piemonte er tross alt en region der vinturismen i langt større grad domineres av konnosører enn i for eksempel Chianti.

La Morra og vinranker fotografert under en vintur i PIemonte
Vin på vin på vin. Det er ikke plass til mye annet når tomteprisene ligger oppimot 20 millioner kroner for en hektar.

Med vinfeinschmeckere følger også nådeløse krav til velsmak på gaffelen. Du bør ikke servere dvask pasta eller tørr indrefilet til par som kan finne på å notere smakspoeng i reisedagboka.

Når Adina i tillegg er en selverklært optimalist, og har feriert i Barolo i en årrekke, ga resultatet vann i munnen: Også resten av vår firmatur til Piemonte ble en studie i fantastisk mat. Jeg har rett og slett aldri spist og drukket så godt på en reise som jeg gjorde i Barolo.

Les mine tips til gode restauranter i Barolo her!

Utsikten over et vinparadis

utsikt over Piemonte fra Villa Adina i Barolo
Utsikten fra Villa Adina. (En del av den, for å være presis.)

Det var ikke bare ganen som fikk en opplevelse på min første skikkelige tur til Piemonte. Også landskapet viste seg fra sitt gavmilde hjørne så snart lettindustrien rundt Alba vek plass for vinranker og hasselplantasjer.

Sammen med tre andre vinområder i Piemonte har vinmarkene i Barolo fått status som verdensarv, og Unesco beskriver selv området som «outstanding for its harmony».

Her kan du lese om et annet Unesco-vernet vinområde, Saint-Émilion!

Fra hagen til Adinas villa hadde vi panoramautsikt over verdensarven. Et stripete lappeteppe av vinranker fulgte høydedragene, oppstykket av ciaboter (verktøyskjul) og vingårder med teglrøde tak.

Adina pekte ut landsbyene for oss: Monforte, Diano, Grinzane der Cavour-slottet ligger, Verduno. Borgene i Castiglione Falletto og Serralunga d’Alba stakk opp fra åstoppene. Og bak ryggen vår, på toppen av nok en bratt vinåker, tittet fasadene i La Morra opp over trekronene.

Castiglione Falletto
Castiglione Falletto sett gjennom morgendisen.

Det var en utsikt du neppe blir lei av noen gang. Likevel var vinduene i huset knøttsmå da hun og Bjørn Erik kjøpte huset i 2015.

– Når du jobber i markene, tenker du kanskje på landskapet på en annen måte. Du tenker på det som jobb. Da ønsker du kanskje heller ikke å se vinranker når du endelig kan slappe av, høyttenkte hun.

Barolos største vinby

For et drøyt år siden hadde Villa Adinas åtte senger vært nok for hele Cloud Media. Nå fylte vi i tillegg halve Hotel Corte Gondina oppe i La Morra.

Det passet meg i grunnen bra. Det ga meg jo et ypperlig påskudd til å sjekke ut landsbyen som til tross for at den er en liten prikk på kartet, faktisk er Barolos største.

I Via Umberto I lå vinbutikkene, enotekene og restaurantene side om side. Kun en gelateria og et par kunstgallerier brøt inn i bransjetreffet. Jeg klatret opp Torre Campanaria for nok et overblikk over dalen, og nøt stillheten i San Martino-kirka. Så sto jeg ved enden av gamlebyen, der ettermiddagssola kastet gyllent lys over kjæresteparene som satt på muren.

Utsikten var som et kjærtegn, men likevel: Uten Tone så jeg ingen vits i å sette meg ned. I stedet gikk jeg til Cantina Communale, et vinutsalg hvor hver eneste flaske i de mange hyllene er presset i La Morra.

Vinbutikken Cantina Comunale i La Morra
Alle vinene Emanuela Taricco selger i Cantina Comunale, er fra La Morra. Ikke nabolandsbyene engang.

– Vi er rundt 2500 innbyggere i La Morra. Jeg tror minst 1000 av oss lever av vin, fortalte Emanuela Taricco.

Hun opplyste videre at det gjør La Morra til den største vinbyen i Barolo – en tredjedel av all Barolo-vinen er herfra. Hele 72 vinprodusenter hadde plass i butikken hennes. Det var de aller fleste i landsbyen, hvor du ifølge Wikipedia i gamle dager kunne bli hengt for å kutte ned en nebbiolo-ranke, men ikke alle.

– Et par av de største vinhusene satser heller fullt og helt internasjonalt. Og noen er så små at de kun lager for familie og venner, sa hun.

Og selvfølgelig en vinsmaking

Andre lamorresi gjør som Alberto Burzis foreldre og besteforeldre gjorde: De selger vindruene sine videre til andre.

I 2012 valgte han likevel å følge drømmen. Han innredet kjelleren i familiehuset til produksjonslokale og designet sin egen etikett.

Siden hans egne vinsmakingsfasiliteter foreløpig består av en vinrød toseter med sjeselong, i samme rom som eikefatene, lagringsflaskene og etikettmaskina, troppet han og søsteren Caterina opp hos oss i villaen.

Vinmakeren Alberto Burzi i Barolo
Alberto Burzi skjenker opp.

– Drømmen min er å lage viner som får den som drikker den, en opplevelse av landskapet. Det er så vakkert her: Borgene, byene, formen av åsene, sa han.

Les mer om vinmakeren Alberto Burzi her!

Samtidig innrømmet han at å være vinmaker i et område med konkurrenter i annethvert hus, ikke var noen ni til fire-jobb.

– Hvor lange dager blir det, da? 12 timersdager? spurte jeg da han hadde beskrevet noen av oppgavene en vinprodusent må skjøtte i tillegg til selve plukkingen og pressingen.

– I hvert fall, svarte han.

Han lukket kjellerporten bak oss og fulgte meg opp på familiens terrasse. Kirketårnet i Verduno sto som en opplyst påle over de mørke vinåkrene, og langt der borte tegnet Alpene et takkete bånd under kveldshimmelen.

– Om vinteren har vi den mest fantastiske stjernehimmel her, sa han.

Så tok vi farvel. Jeg skulle rekke en fenomenal fem-retter på L’Osteria del Vignaiolo på den andre siden av krysset. Alberto, på sin side, måtte bruke kvelden og natta til å flytte rekka av ståltanker for å gjøre plass til den nye sementtanken som skulle komme neste morgen.

Vinområder i Barolo i
Alt heter Barolo. Men selvfølgelig opererer vinprodusentene med langt en finere inndeling.

Det føltes som det gode liv og det vonde liv, et kort druekast unna hverandre. Men Alberto bedyret at strevet var en glede.

– Du er rikere på en vingård enn i en vanlig jobb. For du skaper noe vakkert, sa han.

Selv foretrekker jeg likevel å ha ordnede arbeidstider. Og heller besøke Piemonte på vintur. Og kanskje kjøpe Burzis viner på Polet.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Praktiske tips til vinturer i Piemonte følger nedenfor bildene.

Kjærestepar i La Morra i Barolo i Piemonte
Enden av gamlebyen i La Morra er stedet å sitte på varme ettermiddager.
Utsikt over Piemonte fra tårnet i La Morra
Fra Torre Campanaria ser du både La Morra og langt utover i Piemonte.
Vingårder i Barolo
To av Barolos utallige vingårder fotografert fra Adinas villa.
Gatebilde fra landsbyen Barolo i Italia
Jeg har sett vakrere landsbyer enn dem vi besøkte i Piemonte, men blant annet Barolo har sine hjørner.
Kjerrevei mellom Barolo og La Morra i Piemonte
Så klart du kan gå fra landsby til landsby. Fra La Morra til Barolo er det for eksempel bare en drøy time – og mye fint å se underveis.
Skilt på vinrute i Barolo
Skilt sørger for at du finner fram dit du skal.
Utsikt over Barolo fra La Morra
Fra landsbyen La Morra ser du utover et av Italias mest berømte vinområder.

Praktisk info om vinturer i Piemonte

Reise dit og rundt:

Det enkleste er å fly direkte til Milano og kjøre derfra med leiebil. Alternativt går det tog til Alba (med bytte i Torino), hvor du enten kan ta taxi eller reise med sporadiske busser videre til Barolo-området (eller Barbaresco nordøst for byen). Hvis du absolutt vil ta tog, kan det med andre ord være like enkelt å fly til Torino via mellomlanding. Men strengt tatt kommer du til å ønske en leiebil, her som ellers på den italienske landsbygda.

For å komme deg rundt mellom vingårdene uten å få problemer med alkometeret, kan du leie elektrisk sykkel (kjekt i motbakkene), blant annet herfra og herfra. Vinområdene er også såpass kompakte at du kan gå mellom landsbyene. Her finner du kart over fotturer i Barolo, mens denne sida beskriver en vinrute i Barbaresco.

Steder å overnatte:

Hvis dere klarer å fylle i hvert fall noen av de fire soverommene, har Villa Adina både svømmebasseng og en uslåelig utsikt. Også Hotel Corte Gondina er varmt anbefalt. Eller hvis dere virkelig vil flotte dere midt i vinrankene, er Palas Cerequio omtrent like fasjonabelt (og dyrt) som navnet antyder.

PS! Det fins også overnattingsmuligheter i normal prisklasse. Bruk en hotellsøkemotor for å finne beste tilbud.

Steder å spise:

Alle de tre restaurantene vi spiste på, er i hvert fall sensasjonelle alternativer: L’Osteria del Vignaiolo i Santa Maria, Ristorante Trattoria dai Bercau i Verduno og Osteria More e Macine i La Morra.

Beste tid å reise til Piemonte:

Innhøstingen skjer normalt rundt månedsskiftet september/oktober. Det betyr at det er plenty av action i markene, men også at vinhusene vil være travle nok uten turister. I tida før druene plukkes, er vinrankene flotte å se på, og vinbøndene vil ha bedre tid. Ellers er våren en god tid. Sommeren også, for så vidt, men det kan være varmt og fuktig å drikke rødvin i 30 varmegrader. Nettstedet Girls Gotta Drink har en større oversikt over sesongene.

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.