REISER TIL: NORGE, DANMARK, ITALIA OG SPANIA

Etter to år med kortreiste turer overlot Nakstad & Co. igjen ferieplanleggingen til tid, lyst og lommebok. Med andre ord: Endelig kunne vi reise igjen!

For vår del ble det en fest. Vi kunne fortsatt ikke farte slik Tone og jeg var vant til før vi fikk barn. Som alle småbarnsforeldre er klar over, blir familieferier nemlig langt dyrere enn ungdommens (for min del varte akkurat denne «ungdommen» til jeg var 40) egotripper.

Vi vurderte også at husets femåring ennå ikke var moden for mer eksotiske reisemål – hvis vi skulle gjøre det vi ønsket å oppleve hvis vi først skulle reise så langt.

Men langt viktigere:

Johanne fikk endelig oppleve Italia. I hennes forestilling hadde det, takket være to italofile foreldre, blitt det rene forjettede land. Mer fortryllende og fantastisk enn selv Afrika hvor alle dyrene bor. Når du er fem år, sier det en hel del.

En femårings forventninger

Italia startet som en skuffelse. Mens vi hadde snakket om og vist bilder av Amalfikysten – hvor vi egentlig skulle – ble den første natta tilbragt på et lite hotell i Fiumicino.

Johanne ble svært molefunken. Denne bråkete gata – i en ytterst ordinær by like ved Romas hovedflyplass – var absolutt ikke slik hun hadde forestilt seg Italia.

Det hjalp litt da vi forklarte at hotellet kun var en kort stopp, fordi flyet hadde landet altfor sent til å kjøre helt fram den første kvelden. Da hotellet vartet opp med croissant til frokost, hjalp det enda litt mer.

Og da hun endelig kunne bade på bystranda i sjarmbomba Minori, blant pastellfargede hus, perfekt gelato, ekte sitrontrær og bilfrie smuglabyrinter, var det gjort. Italia var superdupert!

Les mer om ferien vår på Amalfikysten!

Femåringens paradis

Når vi spør henne nå, er det likevel ikke Italia hun vil reise til. Nå mener hun at alle ferier – aller helst hele livet – bør tilbringes på Lanzarote.

For første gang i livet har vi nemlig tatt henne med til et ekte sydensted og sydenhotell – all inclusive, til og med.

Tro meg: Bedre enn det blir det ikke. For en femåring, vel å merke. Vi voksne i familien foretrekker fortsatt å ha en leilighet med balkong i en vakker småby. Uten basseng og så-mye-is-du-kan-spise, men med grønnsakshandlere og gamle koner på handletur utenfor døra.

Likevel har vi allerede bestilt en ny chartertur til «Syden». Til et nytt hotell med svømmebasseng, og strand like ved. Selv om akkurat den sistnevnte sikkert kan utfordrende å lokke småen med seg til.

Den klareste lærdommen fra siste års reiser har nemlig vært at ingenting kan slå et svømmebasseng når du er fem år. Jeg er rimelig trygg på at det samme gjelder når du er seks.

Her er alle mine blogginnlegg om å reise med små barn!

Barn er faktisk fleksible

Charter eller ikke charter, hotellkompleks eller leilighet. Også det siste året har bevist at vår filosofi faktisk stemmer:

Små barn er svært fleksible, og det aller, aller beste med ferier er å være sammen med mamma og pappa. Hele tida, uten jobb. Og med en is når sightseeingen eller kjøreturen varer litt for lenge.

Å fly med en femåring var lettere enn noen gang. Selv med flymat som smakte æsj på den seks timer lange flyturen til Lanzarote. Eller med seks timers mellomlanding på Kastrup. (Vi fylte tida med et besøk i akvariet Den Blå Planet – anbefales!)

Å kjøre bil gikk som en drøm. Trikset var, igjen, å ta med iPad og nettbrettholder, og å la velprøvde bilferieleker som «mitt skip er lastet med» og å telle røde eller blå biler få en renessanse.

Vi kunne til og med følge våre drømmer når det gjaldt overnatting. Leiligheten i Conca dei Marini lå 150 trappetrinn nedenfor bilveien, men selv det gikk knallfint. (Takk til gekkoene som underholdt oss på vei opp og ned.)

Sightseeing med en femåring

Også min største kjepphest når det gjelder å reise med barn, viste seg å holde vann også i fjor:

Ferier med barn behøver ikke å utelukkende kretse rundt en strand eller et svømmebasseng. Det er faktisk mulig å se noe.

En spekket helg med severdigheter som alenehelga jeg hadde til London, kan du riktignok glemme. Tålmodigheten tar slutt. Heller før enn siden.

Men duomoen i Amalfi, geysirspruten ved besøkssenteret i Timanfaya eller César Manriques eiendommelige kreasjoner på Lanzarote? Helt topp. Hun koste seg til og med på vingårdsbesøk, godt hjulpet av at vingårdene på Lanzarote ser ut som fantasilandskap.  

Og enda bedre var måfå-vandringene som også må kalles en slags sightseeing: På kryss og tvers i labyrinten av tunnelsmug i Amalfi, langs hekkene i hagene i Ravello, og opp og ned trappene i åstopplandsbyen Artena.

Sistnevnte landsby minnet også på en annen lærdom fra reiser med barn: Pakk så lett du kan. I hvert fall hvis overnattingsstedet ligger ørten trapper fra parkeringsplassen. Du får lite bærehjelp av femåringen, men kan tvert imot måtte leie hen – eller springe så fort du kan etter hen hvis småen er av det viltre slaget.

Hjemmeferie like bra?

All inclusive-båndet sitter fortsatt rundt håndleddet til Johanne mer enn to måneder etter ferien.

Det betyr likevel ikke at en utenlandsreise er et must for at femåringen skal få store ferieopplevelser.

Dagsturen til Foldvik Familiepark slo så godt an at hun vil innføre den som årlig tradisjon. (Ikke meg imot.)

Og selv om varmere badevann er ypperlig for å lære seg å «svømme», er strendene i Søgne (brrr, 14 grader i vannet og likevel ville hun bade, bade, bade!), i Sandefjord, Lillesand, på Merdø også nydelige. Strand og vann er topp uansett! I tillegg er krabbefisket bedre her hjemme.

For oss reiseglade foreldre ga utenlandsturene imidlertid noe helt annet. Og når foreldrene er fornøyde, har det en tendens til å smitte.

Så god tur!