REISE TIL: ARTENA, ITALIA
Rekk opp hånda, alle som har hørt om Artena. Ikke det nei. Jeg tenkte meg det.
Åstoppbyen fem mil sørøst for Roma er så godt som ukjent for omverdenen. Guidebøkene, reisemagasinene, reisebloggene; ingen nevner Artena.
Og det til tross for at hvert trappekryss i byen ser ut som en bokforside i serien «Italienske landsbydrømmer».
Byens eneste 15 millisekunder i rampelyset har kommet på grunn av søppelombæringen. De middelalderske trappene og smugene der er så bratte at det ikke går an å kjøre bil. Derfor hentes søpla med muldyr(!)
Å finne en landsby sør for Roma
Vakker, sjarmerende og uoppdaget. Artena er så å si destillasjonen av grunnen til å skrive denne reisebloggen. Men det var ikke grunnen til at vi reiste dit i vår.
Den lille byen i søndre Lazio var jo like ukjent for oss som for alle andre. Saken var at vi trengte et stopp langs veien fra Amalfikysten til flyplassen.
Landsby-stoppen sør for Roma hadde altså først og fremst en praktisk hensikt. Det betød likevel ikke at vi tok lett på oppgaven med å finne fram til områdets mest fristende landsby.
På blogg etter blogg saumfarte vi lister over de fineste småstedene rundt hovedstaden, før vi studerte kandidatene nøye, én for én. Kunne Isola del Liri være verdt et besøk? Hva med Anagni? Mest kjent var uansett Castelli Romani-byene, så vi leste om Castel Gandolfo med pavens sommerpalass, Frascati, Grottaferrata …
At vi likevel endte opp med Artena, startet med kartsøket på Booking.com*. Ikke bare var B&B Dell’ Artista* billig, den så fin ut også. Og landsbyen? Vakker som en drøm.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
I tillegg fjernet én setning i hotellbeskrivelsen all gjenværende tvil: «Eiendommen kan nås på 10 minutter til fots eller på et muldyr, som er en vanlig transportmåte her.»
Muldyrhaik til overnattinga, for en barnefamilie med en femåring? Hit måtte vi!
Vakker strandby nær Roma? Les om Sperlonga!
Trappenes varme velkomst
Artena så akkurat ut som på bildene: En vegg av sandgule steinfasader steg som en bratt trapp opp til en åsrygg i nordøstenden av Lipini-fjellene.
Via Giuseppe Garibaldi var akkurat så smal og uoversiktlig som vi håpet, og Piazza della Vittoria, på et trappetrinn i bratthenget, lovet godt. I tillegg hadde den akkurat plass til å feilparkere leiebilen på anstendig vis.
Muldyrene hadde tatt helg – lørdager og søndager er de kun tilgjengelige fram til klokka 13. Men vi kunne da gå?
En bueportal markerte starten på ruta. Innenfor den begynte det virkelige eventyret.
Med to tunge kofferter (vi skulle bruke den siste natta av ferien til å pakke om før flyet) slepte vi oss framover.
Opp trappene så det smalt i koffertplast. Bortover gatene hvor brosteinen gjør det til en prestasjon å kjøpe fløte og komme fram med annet enn krem. Vi gikk rett og vi gikk feil. Overalt delte trappegatene seg i Y-er, X-er, K-er og bokstavformer som ikke fins. Google-kartet stemte på ingen måte mer enn måtelig.
Men til slutt var vi framme. B&B Dell’ Artista. Og en smilende mann med kritthvit hestehale som ønsket benvenuti.
Maurizio hjalp oss til og med med bagasjen idet vi tråklet oss nedover labyrinten igjen. Adressen gjaldt resepsjonen; leiligheten vår lå et helt annet sted i gamlebyen – mye nærmere Piazza della Vittoria. (Et reisetips der, altså: Ring Maurizio fra piazzaen og få ham til å møte dere der.)
Fine landsbyer nord for Roma: Les om Bolsena og området rundt!
En livlig landsby
Da bagasjen var stablet og sengene fordelt, gikk vi ut i virvaret igjen. Det hadde vært en fryd selv med 35 kilo ballast på trillehjul. Uten annen bør enn drone og kamera å bære på, var det helt fantastisk.
Artenas gamleby var ikke bare ren historietime for byplanleggere – så middelaldersk fri for synlig system at selv harespor er snorrette i forhold.
Den var også full av kjærlighet. Blomsterkasser og potter hang overalt. Benkene var nymalte. Utenfor en av leilighetene sang to undulater sine triller. Det var en landsby der vindusskoddene sto åpne, der folk bodde.
Selv i Italia er det sjelden kost. Spesielt gamlebyer så bratte og uframkommelige som denne.
Så er da også Artena noe for seg selv.
– 1200 mennesker bor i gamlebyen. Selv folk i 90-årene går opp og ned disse trappene. Det er snakk om vane. Og når de skal frakte noe tungt, har de jo muldyrene, fortalte Maurizio før han la til noe enda mer spesielt:
Artena er faktisk en by folk flytter til, ikke fra. Selv unge folk.
– Det er mye billigere her enn i Roma, og et mye bedre liv. Og nede på sletta går det hurtigtog til Roma. De tar bare en halvtime, forklarte han.
Hvorfor ingen turister?
Baren øverst i gamlebyen var godt besøkt – og hadde et av de kuleste fotografiene jeg har sett: Av bartenderen og to stamgjester som spilte kort med et av landsbyens muldyr. Men vi var de eneste der som ikke var lokale.
Og da vi passerte Chiesa Collegiata di Santa Croce, på vei ned igjen mot leiligheten, satt folk tett i tett i kirketrappa. Det var nemlig dagen for Artenas årlige høydepunkt: prosesjonen der byens madonnastatue bæres fra Santa Maria-kirken til Santa Croce. (Prosesjonen holdes lørdagen før den tredje søndagen i mai hvert år.)
Men også der var det tilsynelatende ingen turister – kun fastboende med familie, som tålmodig spilte med mens byens ungdom bommet på toner i karaokeanlegget.
Det var besynderlig: Artena er en av de koseligste, vakreste og mest levende gamlebyer jeg har sett i Italia – og attpåtil like utenfor Roma. Så hvorfor var vi landsbyens eneste turister?
Maurizio tok usynligheten med fatning.
– Rundt i området her er det severdigheter i verdensklasse, men det kommer ikke turister dit heller, sa han og ramset opp:
– Palestrina er like gammel som Roma. Castel Gandolfo har paveresidensen, og Tivoli har både Villa d’Este og romerske Villa Adriana. Italia er fullt av flotte byer. Ingen turister har tid til å se alle, konkluderte han.
Se flere tips til reisemål i Midt-Italia!
Turistenes Artena
De få som finner veien til Artena – kanskje du etter å ha lest dette blogginnlegget? – har likevel det de trenger:
Gamlebyen har noen få overnattingssteder*, det fins bar både øverst og nederst i trappemylderet, og minst tre spisesteder gjemmer seg for dem som leter.
Maurizio møtte oss smilende i ett av dem, Il Mulo Brigante ovenfor Piazza della Vittoria, da det ble tid for middag. Den flere hundre år gamle hula hadde før vært muldyrstall og høylager; nå var den omgjort til en særdeles spesiell bar og restaurant.
Og det beste: Brigantessa-pizzaen med lokale oster var skikkelig, skikkelig god.
Det, sammen med den nydelige frokosten han og kona Giovanna serverte i hagen sin neste morgen, gjorde Artena til en helt fantastisk landsbytur. Selv om muldyrene må vente til neste gang. Da vi kom oss ut i gatene i 07-tida søndag morgen, var søppelposene i gangveiene mellom oss og resepsjonen allerede hentet.
Kanskje du lykkes bedre?
Se flere bilder nedenfor kartet.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.