Det du bør vite for en god ferie på Amalfikysten

REISE TIL: AMALFIKYSTEN, ITALIA

Amalfikysten er etter min mening Italias fineste reisemål: Bratt og naturskjønn som Geiranger, med middelalderbyer så trange og bratte at det trosser enhver fornuft, og prydet med grønne og gule sitrontrær som klatrer oppover fjellsidene. Attpåtil har den flotte fotturer, fine strender – og helt andre muligheter til å unnslippe turisthordene enn Cinque Terre.

Selv om jeg har vært på Amalfikysten fire ganger før, var det derfor ikke tvil da det endelig ble dags for italiaferie igjen: Nå sto Costiera Amalfitana for tur!

Positano på Amalfikysten
Svært få forlater Positano uten å ha tatt omtrent dette bildet. Og hvorfor skulle de det?

Den ikoniske kysten

At Amalfikysten er berømt, er en underdrivelse. Det gjør noe med en verdensarvlistet kyststrekning å få besøk av John Steinbeck, Henrik Ibsen, Gwyneth Paltrow, Humphrey Bogart, Mick Jagger og Jacqueline Kennedy, for å nevne noen.

All gratis-PR-en gjør at de tre–fire milene med klippekyst er tett befolket av turister – ikke bare i høysesong, men hele sommerhalvåret.

Vår ferie viste likevel at hordene gjør som horder pleier: Turistene flokket seg til noen få, utvalgte steder, mens andre steder lå behagelig i skyggen av den verste masseturismen.

Stranda i Atrani på Amalfikysten
Personlig syns jeg Atrani er like pen som naboen Amalfi. Likevel finner få turister veien hit.

For tross alt. Det var Positano som John Steinbeck skrøt opp i den skyfrie himmelen i Harper’s Bazaar: «Det er et drømmested som ikke er helt virkelig når du er der, og blir forlokkende ekte når du har dratt.» Ikke Minori. Eller Cetara, Atrani, Vietri Sul Mare, eller fiskeværet som virkelig ble vårt ferieparadis: Conca dei Marini.

Les også om vulkanøya Ischia!

Våre to baser på Amalfikysten

Også vi ville selvfølgelig se (for mitt vedkommende gjense) Amalfi by, Ravello og Positano. De tre byene har jo fortjent sine plasser på halve verdens bucketlister.

Butikkeier slapper av utenfor butikken sin i Minori
Fem meter fra strandpromenaden i Minori var stemningen slik en ettermiddag.

For å kunne nyte ferien og ikke bare sjekke av steder, lot vi likevel de mest kjente byene være krydderet på turen. Våre to – for å spare reisetid på dagsturene – baser ble ferieleiligheter i to ubesungne småbyer: Minori og Conca dei Marini.

De skulle vise seg å bli gylne reisetips også for andre.

Minori var riktignok ikke spektakulær slik Positano og Amalfi er det. Men til gjengjeld hadde den grønnsakshandlere og minisupere, og normale priser både på leiligheten* og restaurantene. Og det deilige surret av fastboende som delte siste nytt på sladderfronten i kveldinga. Stranda og iskiosken, de to siste kravene til en barnefamilie, var også godt ivaretatt.

«Synd at vi skal dra videre. Jeg skulle gjerne ha bodd her hele ferien,» lød den unisone dommen da tida kom for å forflytte oss til vår neste ferieleilighet.

Dronefoto av Marina di Conca i Conca dei Marini
Conca dei Marini har lokket til seg celebriteter som Jacqueline Kennedy og prinsesse Margaret. Likevel er det utenfor radaren til de fleste.

Den, en gammel fiskerkåk i spektakulære Marina di Conca 20minutters kjøring lenger vest, skulle likevel vise seg å være et enda større funn.

At bagasjen og handleposene måtte bæres 150 trappetrinn ned, og at leiebilen måtte tinges en halvtime før vi skulle bruke den, ble uvesentligheter. Vi hadde nærmest kjærlighetssorg da ferien til slutt var over og vi måtte slepe koffertene opp igjen.

Les mer om «hemmelige» Conca dei Marini her!

  • Butikkfasader i keramikkbyen Vietri Sul Mare på Amalfikysten
  • Restauranter i Cetara

Hva skal man gjøre på Amalfikysten

På våre to baser fant vi snart en nær perfekt balanse: Av ting å gjøre og å gjøre ingenting. Av strender og sightseeing.

Vi så glorete keramikk til øynene sto i kryss i Vietri Sul Mare, spiste sjømat og badet i fiskerbyen Cetara, nøt utsikten fra slottene i Ravello, besøkte duomoen i Amalfi og utforsket labyrintene både der og i Atrani, og tillot oss en stranddag under fuglefjellet av pastellhus i Positano.

For første gang så jeg også de hengende sitronhagene på costieraen fra sjøen, i en hoppende RIB fra Conca til Amalfi. Det ga stiv nakke og et kvart minnekort med uskarpe bilder, men var varmt anbefalt. Kjapt og effektivt var det også!

  • Turister på Terrazza dell'infinito i Ravello
  • Amalfikysten sett fra Terrazza dell'infinito i Ravello

Til og med en fottur fikk vi til, anført av en entusiastisk femåring. Il Sentiero dei Limoni – sitronstia – fra Minori til Maiori var akkurat passe lang for Johanne. Takket være sitronbonden Giovanni Ruocco og faren Michele, fikk Tone til og med æren av å klippe av en ekte amalfisitron!

Kystens mest kjente rute, Gudenes sti fra Agerola til Positano, droppet vi derimot. Selv om begge husvertene anbefalte den. Jeg har gått både den og Valle delle Ferriere fra Amalfi før, og innser at den 6–7 kilometer lange gudestien må vente til Johanne blir større.

Legg så til min egen egotripp til Amalfikystens beskjedne «fjord», Fiordo di Furore, så følte til og med en konstant rastløs reiseblogger at han fikk makset ferien. Sjelden har en dukkert vært så kjærkommen! (Jeg gikk dit til fots, siden stedet ikke har parkering.)

Fiordo di Furore
Tenk at jeg hadde vært på Amalfikysten fire ganger før jeg badet i Fiordo di Furore!

Utenfor tråkket på en turistmagnet

Amalfikysten er som sagt på ingen måte en hemmelighet. Selv da Ibsen skrev «Et dukkehjem» på Hotel Luna Convento* i 1879, dro han i fotsporene til andre kondisjonerte reisende.

Via Lorenzo d'Amalfi sett fra et trappesmug
I Amalfis hovedgate gikk folk tett i tett. Men i smuget fem skritt unna fikk jeg stå alene.

Nå har masseturismen gjort kysten til den rene maurtua. Turbussene tuter rundt svingene. Sightseeingbåtene kjører i skyttel. Og hovedgata i Amalfi minner om en laksemerd, med Capri-priser på forfriskningene. (10 euro for en is, folkens …!)

Nøkkelen ble som vanlig å finne oasene. Det var heldigvis enkelt.

Amalfi-turister flest oppfører seg tross alt som stimfisk. De følger. To skritt til sida for hovedgata lå labyrinten av trappesmug og tunneler øde. Selv Piazza dei dogi og den sebrastripede duomoen føltes som frisoner.

Enda mer fredelige var de mindre kjente kystbyene: Godklumpen Atrani rundt odden, våre to ferieparadis Minori og Conca dei Marini, og alle de andre husklyngene som gjemmer seg langs kysten østover mot Salerno.

  • Folkehav på Via Lorenzo d'Amalfi i Amalfi by.
  • Piazza Umberto i Atrani er nesten folketom

Da jeg gikk Gudenes sti for VG – midt i juli – oppdaget jeg at selv verdensarvkystens mest kjente fottur var en frisone.

Er det ikke deilig at masseturismens psykologi er så enkel? Og at en kort kyststripe kan ha så mye å se at selv Amalfikysten er full av glemte skatter?

Grønnsakshandler i Maiori i Italia
I Mairoi og de andre mindre kjente byene kan du finne sånne butikker.

Les flere reisetips i Sør-Italia

Praktiske reisetips følger nedenfor kartet.

Hvordan reiser du til Amalfikysten?

Nærmeste flyplass er Napoli. Derfra bør du ta buss eller tog til Sorrento eller Salerno, og lokalbuss videre derfra. Til Amalfi by går det også direktebusser fra flyplassen. Rutetider finner du her. Alternativt kan du ta rutebåt mellom Salerno og alle de viktigste kystbyene. Et tips er å sjekke reisemåten (og eventuelt valget av buss) med overnattingsstedet.

Det er også en stor opplevelse å kjøre selv. Men husk å be hotellet eller husverten om å fikse parkering i god tid før avreise.

Når er beste tid å reise?

Jeg har reist til Amalfikysten både i januar, mai, juli, september og oktober. Alle turene var faktisk fine, med behagelige temperaturer både på våren og høsten. Dette er med andre ord et reisemål du kan reise til hele året – med ett unntak: Ikke reis dit i august. Da har italienerne ferie, og selv på den godt gjemte stranda «vår» i Marina di Conca ligger folk skulder mot skulder. I juli og august vil selvfølgelig fotturene også medføre enorme mengder svette.

Badestrand i Marina di Conca på Amalfikysten

Hvor bør du bo på Amalfikysten?

Jeg kan virkelig ikke anbefale våre to ferieleiligheter i Minori* og Conca dei Marini nok, i hvert fall hvis du ønsker en ferieleilighet nær stranda. Ellers er selvfølgelig mulighetene svært mange – så sant du er villig til å betale. Overnatting på Amalfikysten er dyrt!
Ellers avhenger valget mest av hva du ønsker. Mitt tips er å velge Atrani* eller Minori*, som begge er vakre, rolige, har fin bystrand og gode transportmuligheter til resten av kysten. Maiori* er mindre pen, men har større strand.

Praiano* og Conca dei Marini* (i selve landsbyen) har også en del overnattingssteder, men sjekk hvor mange høydemeter det blir til bussen og sjøen (hvis du vil bade). Hvis du virkelig vil se Positano*, Ravello* og Amalfi* uten alle dagsturistene, er det selvfølgelig en mengde hoteller også der. For å gå fjellturer, er fjellbyene Agerola* og Furore* gode valg. Her bør du til og med slippe unna en del billigere. Både Conca og Furore er ellers så høyreiste at øvre del av byen sogner til bussen som går over Lattari-fjellene.

Som backpacker har jeg flere ganger bodd på A’Scalinatella* i Atrani. Kysten har også enkelte andre budsjettmuligheter, som du kan søke deg fram til her*.

Hvordan reiser du rundt?

Trafikken og parkeringsforholdene gjør at sjøveien definitivt er raskest og mest behagelig. Fergerutene finner du her. Bussen er også et godt alternativ, om enn med et par fotnoter:

1. Ikke alle tabacchi selger bussbilletter. I både Amalfi og Positano fikk vi beskjed om at det kun var ett utsalgssted, selv om busselskapet SITA oppgir noe helt annet.

2. Ettermiddagsbussene er ekstremt fulle. Tips: Skal du østover fra Positano, kan du «lure» busskøen ved å gå til Bar Internazionale, og dermed sikre deg et bussete før alle de andre dagsturistene. (Vi ble anbefalt å droppe den ekstra stigningen til den rimelige baren, og måtte stå halvannen time i kø før vi fikk skviset oss inn på en buss.)

Å kjøre bil på Amalfikysten er beskrevet i et eget punkt.

tabacchi som selger bussbilletter i Positano

Hvordan er bilferie på Amalfikysten?

Kystveien mellom Sorrento og Salerno er blant verdens aller vakreste kjøreturer – som «korketrekkerskrur på kanten av ingenting» ifølge John Steinbecks skildring. Kona hans gråt visstnok hysterisk. Personlig syns jeg veien er helt grei, så lenge du stopper på riktig sted hver gang du møter en buss.

Etter tre turer til Amalfikysten med leiebil må jeg likevel melde at bilferien der byr på visse utfordringer.

Den verste er parkering. Du bør virkelig få overnattingsstedet til å fikse dette på forhånd, og regne med å betale 20–25 euro per dag, selv i en «ukjent» by som Minori. Også underveis vil du måtte lete lenge etter en lovlig P-plass. I Amalfi er trikset å kjøre rundt odden til Atrani, der du kan være heldig å finne plass i fjellhallen, eller gateparkering. I Ravello er mitt beste tips å kjøre til Oscar Niemeyer Auditorium. Og i Positano? Lykke til! I Fiordo di Furore fins det ikke plasser.

Parkeringsforholdene gjør også at du for en gangs skyld gjør klokt i å ikke følge mitt generelle råd om å si nei til fullforsikring. På Amalfikysten må du regne med riper. Så pung ut når du henter ut leiebilen!

Den leier du selvfølgelig billigst ved å bruke en sammenligningstjeneste som AuroEurope* eller Rentalcars*.

Kystveien på Amalfikysten sett fra lufta

Er Amalfikysten barnevennlig?

Amalfikysten er ingen typisk familiedestinasjon. Den har tross alt ingen temaparker eller andre typisk barnevennlige attraksjoner, og strendene består stort sett av små, runde steiner. Vi hadde likevel en topp ferie i området med vår femåring.

Så godt som alle byene har strender og så godt som bilfrie sentrum. Å gå på måfå i det mystiske systemet av smug og tunneler i Amalfi og Atrani var også svært morsomt, i tillegg til å kunne plukke en vaskeekte sitron rett fra treet. Også de fantastiske fasadene i keramikkbyen Vietri Sul Mare slo godt an, selv om alle butikkene etter hvert gnagde godt på tålmodigheten.

Det er selvfølgelig heller aldri feil med en italiensk is, og pizza eller pasta til middag. Amalfis papirmuseum blir også ofte anbefalt for barn; vi mente likevel at barna i så fall bør være noen år eldre.

Hvis du skal til området med barn, er min anbefaling å finne en leilighet i enten Minori* eller Maiori*– to rolige byer med flott steinstrand og færre turister. Vår leilighet* i Minori var knallfin! Unngå Amalfi, Positano (for mye turister) og leiligheter høyt over stranda i Praiano, Conca dei Marini og fjellbyene.

Kryss i de smale trappegatene i Atrani på Amalfikysten

Hva med fotturer?

Amalfikysten er etter min mening et like bra sted for fotturer som Cinque Terre. Gudenes sti fra Agerola til Positano er mest kjent, men også andre gamle eselveier gir fantastisk utsikt over kysten og byene:
Fra Ravello til Minori, Antica via Maestra fra Agerola til Amalfi, Scala til Amalfi og Sentiero dei pippistrelli impazziti (de gale flaggermusenes sti) fra Conca dei Marini til Fiordo di Furore. For alle turene er selvfølgelig tipset å gå nedover til havet – og et velfortjent bad. Også den korte Sitronstien mellom Minori og Maiori og Valle delle Ferriere mellom Amalfi og Agerola er fine turer.
Du kan også gå rene fjellturer. Noen tips kan du finne i VG-reportasjen jeg skrev i 2013. Andre tips, med kart, finner du her. Selskapet Cartotrekking har laget fotturkart over ulike turer.

God tur!


* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.