REISE TIL: LONDON, STORBRITANNIA
Du må være mer enn blind for ikke å finne en pub i London – uten å spørre. I 2018 hadde byen tross alt hele 3530 puber. Selv om én av sju puber og restauranter i byen forsvant under covid, er du med andre ord aldri langt unna et public vannhull.
Det er bare å gå etter lyden og lukta.
Alle puber er imidlertid ikke like bra. CAMRA (kampanjen for ekte ale), Time Out, Sawday’s, Eater, utallige øltusiaster lager lister over de alle beste.
Også jeg ville makse pintopplevelsene på min helgetur til London. Men jeg ville oppleve noe mer enn bare «bra». Jeg ville finne fram til Londons eldste pub.
Det ble en svært trivelig jakt, med passe bitterhet og så vidt litt skum på toppen.
Dickens gamle vannhull
Svaret på mitt forsett var som omtrent alltid 30–40 googlesøk unna. Men jeg ville ikke gjøre det kjapt og kortreist. Jeg ville gjøre det trivelig og følge den krokete veien. Med duften av malt og humle i nesa.
I tillegg var jeg sulten. Første stopp måtte altså bli en pub som også serverer mat.
På den engelske landsbygda pleier det å gi seg selv. Jo mer grisgrendt, jo sikrere kan du være på at du kan få servert en tallerken lammeskank til bitteren.
Her i London falt valget på det historiske smykket The George Inn fra 1676. Der, gjemt inne i en bakgård like sør for London Bridge, fant jeg Londons eneste galleripub – med det vi på norsk ville kalle svalganger utenpå de øverste etasjene.
Do var ute på galleriet. Inne knirket gulvene som en løpsk sprinkelseng, og bindingsverksveggene tydet på at lite var endret siden Charles Dickens frekventerte stedet. Han beæret den til og med med omtale i boka «Lille Dorrit».
– Can I get you anything else, darling? Spurte vertinnen da jeg hadde spist opp steak and ale-paien.
Dermed ble det en pint til. Hun var jo elskverdigheten selv, og puben var nydelig – i tillegg til å være byens eneste vannhull med Englands høyeste fredningsnivå, Grade I. Klart det måtte feires!
Les også om en annen av Londons tidslommer – og en fantastisk severdighet!
Historien som reklame
Altfor grundig kunne feiringen ikke bli. Jeg hadde jo et (selvpålagt) oppdrag.
Og når du skal skille Londons eldste puber fra Londons beste historieforfalskere, er det best å holde seg på matta. I hvert fall ifølge Hidden London, som har skrevet en utførlig granskning av fiksjon og fakta innen puber og årstall.
«When you next see a sign outside a London public house that says something like ‘Established 1598’ it’s worth asking yourself: “In what specific way are they trying to fool me?”» fastslår de, og påpeker at så grove løgner heldigvis er sjeldne i selve London sentrum.
London City brant jo til grunnen i 1666, og det vet selv byens tørsteste ølhunder.
Likevel setter den plenty av puber på name and shame-lista. Som White Hart i Drury Lane, som visstnok påstår å være fra 1216 selv om huset ned ligger i bare er 100 år gammelt(!) Eller The Dickens Inn i St. Katherines Docks, som ble skapt så sent som i 1976.
«Det er fristende å foreslå en lov,» skriver Hidden London: «Jo eldre puben ser ut, jo yngre er den trolig.»
Jeg måtte med andre ord beholde den kritiske sansen, uansett hvor bittert og dovent ølet måtte være. (I Sawley i Nord-England påtraff jeg en gang en engelsk gentleman som klagde fordi landsbypubens øl ikke var bittert nok.)
Les flere reisetips til en helgetur i London!
Den beskjedne puben
Jeg krysset Themsen over Tower Bridge for å beholde den historiske auraen, og gikk innom puben som Charles Dickens nevnte flest ganger i sine bøker, The George and Vulture i Castle Court. Den viste seg å holde minst like mye stengt som åpent.
Selve målet for fotturen var derimot både åpen og travel.
The Seven Stars Pub i Holborn er Londons eldste pub, ifølge Dr. John Hawkins, som virker å ha gått særdeles grundig til verks for å komme til bunns i dette neppe livsviktige spørsmålet.
Klientellet var i hvert fall blant Londons eldste. Rett innenfor døra delte en dame med lilla hår bord med en frue med rosafarget manke. Og i det innerste rommet klønet en skjelvende mann med krykka idet han skulle ut i vårkulda igjen.
– Så dette er Londons eldste pub? småpratet jeg med pubvertinnen mens hun tappet en pint til meg.
– Nei, jeg tror ikke det. Google påstår det, men jeg spurte husverten. Hun tror at det fins eldre puber i byen. Den er uansett fra 1602, svarte hun.
Beskjedenheten kledde henne, selv om den altså trolig var overdreven. Det uunnselige huset i Carey Street unnslapp til og med The Great Fire i 1666 med et par hundre meter. Inni veggene skjuler det seg både lafteteknikk i stedet for spikere og gammel isolasjon av siv.
For å motstå fristelsen til å speide etter løse gebisser blant de andre gjestene, drakk jeg alen min ved et bar bordene utenfor. Nam!
Nest eldst – og svært vakker
Jakten på Londons eldste pub var nå avsluttet. Men kvelden var ennå ikke begynt. Og den samme guiden til det skjulte London kunne fortelle at jeg kun var 550 meter unna byens nest eldste vannhull.
Det var klart jeg måtte sjekke den ut!
Ye Olde Cheshire Cheese (1667 – for et pubnavn!) lå i et trangt smug inn fra Fleet Street – som også huset de to neste på lista: The Tipperary (cirka 1667) ble riktignok stengt etter mitt besøk, men The Old Bell Tavern (1670-tallet) holder trykket i ølpumpene.
For meg holdt det likevel med cheshireosten. For en pub det var!
Ye Olde Cheshire Cheese var mørke tømmervegger, lave døråpninger og dunkle, gule lamper. Kirkebenker sørget for at et par pints innabords var nødvendig for å sitte behagelig over lengre tid.
Sagmuggen på gulvet – den skiftes ifølge nettsida to ganger daglig – kom sikkert godt med der jeg vandret fra rom til rom med et breddfullt glass i hånda for å kikke.
Den var et fantastisk bevis på at de gamle fortsatt er eldst. Og at engelsk øl smaker ekstra godt i en ekte, engelsk pub.
Historisk pub-til-pubvandring i London
Hvis du er enda tørstere enn meg og vil gjøre enda mer ut av pub-til-pub turen, får du her hele Hidden Londons liste over Londons eldste puber:
The Seven Stars (1602)
Ye Olde Cheshire Cheese (gjenoppbygd 1667)
The Old Bell Tavern (gjenoppbygd 1670-årene)
The George Inn (gjenoppbygd fra 1676 og utover)
The Hoop and Grapes (trolig 1670- eller 1680-årene)
The Spaniards Inn (cirka 1700, fikk lisens i 1721)
The Lamb and Flag (bygg fra tidlig 1700-tall, men første verifiserte dokument fra 1772)
The Grapes (gjenoppbygd cirka 1720)