Nyttår er listetid. Og jeg elsker lister. Nesten alle reisepublikasjoner kommer nå med mer eller mindre velfunderte «hit bør du reise»-lister for 2016.
Det har ikke jeg tenkt å gjøre. Samtidig digger jeg å lage lister. Så her har du min beste reiser-liste. Ikke om hvor du bør reise i år, men om hvor jeg hadde mine aller beste reiseopplevelser i 2015. Så får du selv vurdere om det frister å dra til de samme stedene.
Petra, Jordan
Du trenger ikke tenke charter selv om du reiser charter! Min aller beste og mest eksotiske reise i år var strengt tatt en chartertur, i hvert fall i navnet. I mars slo jeg nemlig til på en svinebillig restplassbillett med Apollo til Ababa i Jordan. Men i stedet for å legge meg til ved stranda, tok jeg bussen rett til Petra, sjekket inn på et billig gjestehus, og begynte å utforske den imponerende oldtidsbyen. Med flere dager på meg fikk jeg tid til å virkelig undersøke stedet; det ble tid til bortgjemte gravkamre, hjembesøk (!) og enorme mengder te og prat med beduinene som holder til der. De siste tre dagene av charteruka ble jeg med en av dem, Suleiman, til Wadi Araba på ørkenvandring med overnatting under åpen himmel.
Biltur ned Vest-Frankrike
Bindingsverkshus i nord, grå steinhus av granitt og skifer i Bretagne, og gylne kalksteinsfasader i sørvest; cider, calvados, konjakk, rødvin og hvitvin; moules frites, crêpes, camembert og andebryst; Frankrike er både variert og utrolig vakkert. Jeg mener: Hvor mange koselige landsbyer er det egentlig i dette landet? På min to ukers kjøretur fra Rouen i Normandie til Bordeaux og Dune du Pilat i Aquitaine fant jeg på ingen måte svaret, men innså i hvert fall at det er utrolig mange. En del av turen havner som tema i marsutgaven av Magasinet Reiselyst. Løp og kjøp, altså!
Lykia, Tyrkia
Det er noen år siden The Sunday Times tok med Den lykiske vei på sin liste over verdens beste fotturer. Men «klumpen» vest for Antalya er fremdeles et fantastisk reisemål, med grønne fjellsider bratt ned mot Middelhavet, antikke ruiner og et knippe sjarmerende småbyer. I tillegg er selveste julenissen, St. Nikolaus, herfra. Helt OK flypriser (sammenlignet med alt annet) til Antalya gjorde at Lykia ble målet for 2015s juleferie. Fantastisk vær – over 20 grader og sol hver dag – og en kombinasjon av fotturer og kjøreturer i leiebil, gjorde det til en gyllen match.
Asturias, Nord-Spania
Jeg har vært i Baskerland noen ganger, og jeg har vært i Galicia. Men Nord-Spanias trolig aller vakreste region, Asturias, hadde jeg bare hørt gjetord om, ikke sett selv. Inntil i vår. Da klarte jeg endelig å komme meg dit; jeg hentet leiebil etter endt storbyreportasje i Bilbao, og suste rundt på dårlig kart til den ene stranda mer spektakulær enn den andre, siderhus med enkel stil og mye atmosfære, og alt fra rustikke landsbyer til elegante Oviedo med sine førromanske kirker. Og etterpå feiret jeg med den første av årets to (!) turer til San Sebastían for å spise pintxos.
Byer rundt Bologna, Italia
I romertida ledet Via Emilia fra dagens Rimini til Milano i en omtrent snorrett linje. Langs veien vokste det fram byer, hvorav mange er blant Italias rikeste og mest elegante den dag i dag. I høst fikk jeg besøkt de aller fleste av dem. Jeg fløy til Bologna og sjekket ut dens tårn, kirker og kilometervis med gallerier langs gatene, før jeg begynte å ta for meg nabobyene: Ravenna med romanske kirker dekket av mosaikker, Ferrara med sin veldige borg midt i sentrum, Parma med sine kirker og nok en dyster og diger borg, koselige Reggio Emilia, og – sist men ikke minst – Modena hvor jeg til og med fikk en privat leksjon i å lage pasta av en av byens balsamico-makere.
Én kommentar Legg til din