REISE TIL: MONT-SAINT-MICHEL, FRANKRIKE

Det skal godt gjøres å bomme på Mont-Saint-Michel. Ikke fordi veien dit er så stor eller det er dit alle bilene kjører. Men fordi den synes.

På mils avstand rager verdensarvstedet opp over den flate Normandie-horisonten som en blanding av pyramide og Disneys Askepott-slott.

Den uinntakelige festningen

Allerede fra naturens side skiller den lille tidevannsøya seg ut fra landskapet. Selv om omkretsen er på skarve 960 meter, stikker den hele 92 meter over havet.

Og oppå der har Benediktinerordenen bygd et imponerende kloster – som den gangen den slags var nødvendig, også var en i praksis uinntakelig festning.

– Det er den eneste byen i Normandie som aldri ble erobret av engelskmennene, opplyste guiden Claire Collin da Tone og jeg besøkte klosterøya på vår bilferie gjennom Vest-Frankrike.

Nå pleier jeg å ta guidens opplysninger med en raus klype havsalt, men dette stemmer faktisk. I hundreårskrigen klarte engelskmennene å innta naboøya Îlot de Tombelaine. Men det langt mer fristende byttet tre kilometer lenger inne i bukta, forble fransk.

Det skyldtes ikke munkenes stridskraft. Ifølge Wikipedia var en liten garnison nok.

Ei heller var det Guds hånd som grep inn. Det var beliggenheten. De høye murene på øya var godt beskyttet av kvikkleire og en tidevannsforskjell på 11–15 meter.

– Tidevannet kom med farten til en galopperende hest, fortalte Claire – for man sier så på disse trakter.

Selv om floen kan være lumsk, og sammen med kvikkleiren gjør at turister kun kan gå ut på sandbankene i bukta på guidet tur, er hastigheten likevel en overdrivelse. I virkeligheten holder tidevannet bare tre kilometer i timen.

– En svært langsom hest, da, som guiden korrigerte seg selv.

Klosterets prakt

For turistene er militærhistorien likevel bare pynten på brødskiva. Grunnen til at Mont-Saint-Michel er en av Nord-Frankrikes største severdigheter, er arkitekturen og det gotiske klosteret.

UNESCO beskriver det som «Vestens vidunder» og en «teknisk og kunstnerisk tour de force».

På vår omvisning i selge klosterkirka tok Claire oss med til en verden full av flamboyant gotikk – der steinornamentene er vridd som flammetunger – søyleganger og helgenstatuer.

Øyas religiøse historie startet ifølge legenden med en irsk eremitt. Men fart på sakene ble det først da erkeengelen Mikael – nok en gang ifølge beretningene – viste seg for biskopen av Avaranche, den senere sankt Aubert, i en drøm og påla ham å bygge et kloster på øya som da het Mont Tombe. Da det skjedde for tredje gang, og Mikael attpåtil boret et hull i biskopens kranium med fingeren, tok den senere helgenen engelens ord på alvor.

Selv om klosteret på den måten er selve essensen av Mont-Saint-Michel, kunne Claire fortelle at de færreste besøkende klatrer alle de 363 trappetrinnene opp dit.

– Tre millioner turister besøker øya hvert år. Men bare 1,3 millioner av dem klatrer opp, opplyste hun.

Klikk her for å se flere anbefalte opplevelser i Nord-Frankrike!

Silhuetten av Mont-Saint-Michel

Når så mange holder seg på bunnen, skyldes det ikke bare latskap. Det kan også delvis unnskyldes med et mer hyggelig faktum:

Klosterøya er helt spektakulær også fra fastlandet – silhuetten inspirerte både Disney-filmen «To på rømmen» og borgbyen «Minas Tirith» i «Ringenes herre: Atter en konge».

Den kjegleformede silhuetten er likevel en ganske ny videreutvikling: Spiret som skaper effekten, ble bygd i 1896.

Resten av attraksjonen er imidlertid langt mer opprinnelig. For øya er spektakulær også fra gateplan, fra toppen av borgmuren, og fra de mange trappene lavere nede.

Landsbyen

Mont-Saint-Michel var nemlig langt mer enn et kloster. Takket være alle pilegrimene som måtte innkvarteres og bespises, vokste en hel landsby også opp på den bratte holmen.

– På 1600-tallet bodde det maksimalt 250 mennesker her. Og aldri mer enn 60 munker, fortalte vår eminente guide.

Hun la til at den største yrkesgruppa på øya faktisk var riddere eller soldater. 119 soldater skal ha voktet murene til sankt Aubert på det meste.

I dag er øya nærmest en rendyrket turistattraksjon.

– Skolen ble stengt i 1972. Nå har den bare 25 fastboende: Sju nonner og fem munker, tre prester, tre ektepar som driver butikker her, én turistguide, én administrator for klosteret og én brannmann, ramset Claire opp.

Hun var altfor glad i Mont-Saint-Michel til å kunne finne på å kalle den en turistfelle. Så er den også altfor spektakulær.

Men én advarsel tok hun seg tid til:

– Dere har kanskje hørt om restauranten La Mére Poulard? Den var bra, men i dag ville jeg ikke ha brukt en euro der. De krever 39 euro for en tradisjonell omelett! sa hun.

Det kan godt hende at kundeomtalene av hotellene innenfor murene forteller samme historie. Bortsett fra for Auberge Saint Pierre, er de svært så lunkne.^*

Det vonde liv på Mont-Saint-Michel

Hvis du leser statistikken, vil du se at befolkningstallene på øya varierer enormt: I 1836 bodde det 385 mennesker der, og i 1841 hele 1082(!).

Det skyldes at Frankrike under Louis XI fant ut at den uinntakelige øya ville være et perfekt fengsel.

Da klosteret ble stengt etter den franske revolusjon, ble det rom for enda flere fanger. 700–800 innsatte fikk faktisk plass i det gamle klosteret som inntil nylig hadde huset inntil 60 munker.

At det ikke bare var moro, bevitnet heisrommet som Claire viste oss helt på slutten av sin omvisning.

I den førelektriske tid hadde benediktinerne nemlig funnet en genial måte å løfte varer og bygningsmaterialer opp de bratte bakkene: Et gedigent «hamsterhjul» som brukte fem menn som hamstere til å drive heisen.

– Tidligere hadde dette vært et betalt arbeid. Da fangene kom på plass, ble det deres oppgave, fortalte hun.

Jeg tror jeg heller ville ha foretrukket å svi av lønna mi på La Mére Poulard, eller å kjøpe opp alle kjøleskapsmagnetene i suvenirsjappene.

Eventuelt gjøre som vi gjorde: Kjøre videre til den fantastiske borgbyen Saint-Malo rett over grensa til Bretagne.

Andre fine opplevelser i området:

Den fantastiske katedralen i Rouen  |  Besøk en calvados-gård  |  Landsbyen Camembert

Praktisk info om å besøke øya

For å besøke Mont-Saint-Michel må du parkere på en av de digre parkeringsplassene på fastlandet. Derfra går det skyttelbusser over til øya. Billettlukene ligger rett innenfor byporten, så det eneste du får sett uten å kjøpe billett, er silhuetten. Og du bør faktisk spa opp pengene og gå inn – og helt til topps.

Åpningstider og billettpriser finner du på klosterets egen nettside.

Likte du det du leste? Lik Det vonde liv på Facebook!