REISE TIL: MODENA, ITALIA
Spør en italiener om hva som er hjemstedets sjel, og du vil få svar. Nå hadde jeg spurt Elena Bergonzini om hennes hjemby Modena. Og guiden med rødt krøllete hår som en elv i vårflommen, svarte villig vekk.
– Alle byer i Italia hevder at den har en spesiell karakter. Her i Modena sier vi at vi er opptatt av arbeid, men ikke besatt. Ved samtidig å kunne slappe av og nyte livet, jobber vi bedre, sa hun.
Les litt om den norditalienske byen, og du vil snart se at arbeidet betaler seg. Ferrari, Maserati, Lamborghini, Pagani og De Tomaso har eller hadde alle sammen fabrikk i eller nær byen. Og samtlige minus Lamborghini har hovedkvarteret her.
Om bilene herfra bryter de fleste grenser – i hvert fall alle knyttet til fart – er maten fra balsamicoens hjemby mer regelbunden. Kanskje henger det sammen med hva Elena sa om modenernes rykte for å være overhøflige, et folk som sier «unnskyld» og «takk» nærmest hele tida.
– Maten vår er bygd på tradisjoner, på bonden. Da er det ikke noe bra og dårlig. Det er rett og galt. Noen steder her vil du få beskjed hvis du bestiller en cappuccino etter måltidet: At det går ikke an.
Det letteste er å fly til nabobyen Bologna, som du også bør se. Les mer her!
Nytt liv på Piazza Grande
Balsamico skulle vi sjekke ut senere. Mat hadde vi allerede spist, i staselige Caffè Concierto på Piazza Grande. For mitt blotte øye måtte den ha byens trolig beste beliggenhet. Men slik hadde det ikke alltid vært.
Les om vårt besøk hos en balsamico-produsent her!
På 90-tallet var sentrum av Modena et folketomt område hvor man ikke følte seg trygg på kveldstid. Kafeen i underetasjen av rådhuset var et tiltak for å bøte på det. Mer aktivitet og menneskemylder skulle gjøre sentrum tryggere.
– Caffè Concierto etterligner den gamle kafeen. Hver by i Italia har en, forklarte guiden.
Rik historie
Modena er en rik by. Og den har vært det lenge. Allerede under etruskerne var det bosetning her, men i byens historie står det likevel at romerne grunnla byen – omtrent midtveis langs den snorrette hovedveien Via Emilia, hvor en hel rekke av Italias mest undervurderte byer venter deg som tør å tenke litt utenfor turiststrømmen.
I renessansen ankom d’Este-familien fra Ferrara. I 1591 gjorde de Modena til sin hovedstad.
Og paradoksalt nok hadde de så store planer for sin nye hovedstad at domkirkeplassen endte med å bli bevart i sin opprinnelige middelalderstil. Det har gitt plassen, duomoen og klokketårnet plass på Unescos verdensarvliste.
– d’Este hadde så mye å bygge at de ikke fikk tid til å renovere duomoen, slo Elena fast.
Duomoen i Modena
Så tok hun til med en miniatyrutgave av sin yndlingsarbeidsoppgave: En guidet tur i Modenas domkirke.
– En full guidet tur i duomoen kan ta en evighet. Det er skulpturer overalt, og samtlige av dem forteller en historie. Se for eksempel her, sa hun, vi sto fortsatt utenfor inngangsdøra.
– De fire rektanglene på fasaden viser Skapelsen. Og se på døra. Mennene uten skjegg og med kort hår er bønder. De med langt hår og skjegg er riddere. Og dette er en encyklopedi over monstre. Her er griffen, her et monster med to hoder fra Rødehavet. De sier at romansk var det første alleuropeiske språket, for de brukte samme symboler over hele Europa, fortalte hun.
Kirkens nordre portal, Porta della Pescheria, inneholder også en av de eldste skildringene av legenden om britenes Kong Arthur.
For meg var likevel interiøret det aller mest spesielle. Det er dunkelt og rent, med teglstein og relieffer, og i midten har det en arkitektonisk løsning som de aller fleste andre steder, også i den katolske kirke, forsvant med reformasjonen.
– I middelalderen skjedde selve messen oppe på et galleri, bak lektoriumet, slik at menigheten nede i kirken ikke fikk se hva som foregikk. Etter reformasjonen ble dette fjernet. Men ikke her i Modena, forklarte hun.
Er du interessert i kunst? Les også om en av kirkekunstens virkelig store, Caravaggio!
Gatelangs i sentrum
Spaserer du i gatene i byen, og det bør du, vil du trolig tenke som meg: At sentrum av Modena er hakket vakrere enn storebroren i øst, Bologna. Byen har blant annet langt mer enhetlige fasader, noe som ikke skyldes noen tilfeldighet.
En egen kommisjon har faktisk i oppgave å godkjenne huseierens fargevalg, som må oppfylle to kriterier: Fasaden må males i en jordfarge, og fargen må være en som huset også tidligere har vært malt i.
Og arkadene, som akkurat som i Bologna følger gatene like trofast som rennesteinen? De er ifølge Elena en arv fra fortida, da de fleste gatene her var kanaler.
Nå er de ikke bare vakre. De har også en praktisk funksjon, både som regnskydd og skygge.
– Både om vinteren og sommeren er de en velsignelse, sa Elena Bergonzini.
Les mer om bilferien til byene langs og rundt Via Emilia her.
Booking.comTuristinformasjon finner du her. For å lese om byens beste restauranter, sjekk ut Helles Kitchen. Og sjekk ut den interaktive videoen til Norske reiseblogger.
