REISE TIL: BORDEAUX, FRANKRIKE
Se på bildet av Guy Sellier. Han drakk ikke engang vin da vi traff ham sittende på en barkrakk i Rue Saint-James. Guy pattet på en sigar og hadde cognac i det runde glasset. Likevel framstår han for meg som selve bildet på Bordeaux.
Den sørfranske byen er nemlig ikke bare verdens vinhovedstad. Den er også et sted hvor livsnyteriet skal dyrkes til den ypperste kunst.
Og han snakket om vin. Så klart gjorde han det. Han var jo fransk, selv om han ikke var bordelais.
– I come, drink wine, more fine, rimet han som en stakkato beatpoet, og la til at byen var pen, ren og full av kule folk. Livet smilte, altså.
En grundig vask
Det gjør det ofte i Bordeaux. I hvert fall hvis du reiser dit som turist. Klimaet er nesten perfekt: solrikt og akkurat passe mindre varmt enn på den stekende Rivieraen.
Og den sørvestfranske storbyen har plutselig blitt vakker. Og ikke bare i gågata han satt i, like innenfor klokketårnet Grosse cloche de Bordeaux, som er et av de flotteste byggverkene i gamlebyen.
Skjønnhet var ikke det som slo meg første gang jeg reiste til Bordeaux. Det var i 2003 eller 4, og det jeg husker er en by med farge som en utvasket hardrock-t-skjorte.
Det var den gang. Siden da har høytrykkspylere gjort underverker med de sotgrimete fasadene. Da jeg dro tilbake for å skrive reportasje for Magasinet Reiselyst, hadde byen igjen fått den gylne løden av sandstein.
Kombinert med nyklassisistiske bygg som ikke rager høyere enn rundt fire etasjer, har det gitt en lys og trivelig by. Som attpåtil serverer kule butikker og det mange kjennere regner som verdens beste vin.
Det summerer seg til litt av en pakke.
Her finner du flere blogginnlegg om mine reiser til Frankrike.
Ting å se i Bordeaux
Byen har selvfølgelig ikke bare lyse gater og god mat. Den har også en god del å se. Du bør ta en tur til vannspeilet foran Place de la Bourse og vandre langs bredden av Garonne til Quai des Chartrons, hvor de gamle vinlagerhusene i Port de la Lune – månehavna etter halvmånesvingen i Garonne – lå.
Du bør også besøke katedralen, hvor det var messe første gang jeg besøkte byen – duften og klangen av røkelseskaret i det dunkle, svale rommet sitter fortsatt i meg – og klatre til topp i klokketårnet Tour Pey-Berland hvor du får panoramautsikt over hele herligheten.
Ta også en guidet vintur – det går halvdagsturer fra turistkontoret daglig – eller sett deg på skolebenken til vinsmakingskurs på Ecole du Vin (beskrevet av meg slik i Dagbladet). Et besøk på et av brasseriene, som La Brasserie Bordelaise og Chez Dupont, hører også med på lista over essensielle «severdigheter».
Guiden min, Laurence Pontaillier, anbefalte også en tur i operaen (du kan kjøpe billige restbilletter 45 minutter før konsertstart) og en shoppingbonanza i Det gylne triangel.
Les også om den vakre vinbyen Saint-Émilion en snau time mot øst!
Du deilige gamleby
Best av alt likte vi likevel, som så ofte, å tusle i sikksakk gjennom de smale gatene i gamlebyen. Den har også severdigheter, som Porte Cailhau og tidligere nevnte Grosse cloche. De er blant grunnene til at sentrum av Bordeaux er det aller største urbane området på Unescos verdensarvliste.
For meg var sjarmen likevel vel så mye de små plassene med utekafeer, og de små, kule butikkene. Siden dette var Bordeaux og ikke Barcelona, konsentrerer butikkene seg til og med om ordentlige varer, ikke suvenir-t-skjorter og juggel.
Så bra saker fant vi at til og med jeg endte på shopping! Den semska jappa jeg fant til 70 euro i Duke’s Vintage Shop, var nemlig altfor kul til å etterlate helt for seg selv i Frankrike. I hvert fall da Tone uoppfordret tilbød seg å sy i knappene som manglet.
Nå drømmer jeg bare om at noen skal spørre: «Hvor har du kjøpt den jakka?» Så kan de deretter spørre Norwegian hvorfor i huleste de ikke fortsetter flyvningene dit også under vininnhøstingen. Bordeaux er tross alt først og fremst en vinby, ikke en jakkeby.