REISE TIL: RAVENNA, ITALIA

To hvite duer drikker av en fontene i Mausoleo di Galla Placidia. De er ikke ekte duer, selv om de ser sånn ut. De er av biter av glass, mosaikk, og står oppunder kuppelen.

Mausoleet er en av åtte bygninger på verdensarvlista i Ravenna, en by med rundt 140.000 innbyggere sørøst på Posletta.

Gitt turister med perfekt informasjon og rasjonalitet, hadde den vært en av Italias mest besøkte byer. Men det er ikke alltid lett å forstå seg på turister. Som i dette tilfellet. Når du leser om byens historie, og kunstskattene den historien har gitt, er det naturlig å tenke at den norditalienske byen svermer av turister.

Den har tross alt en fortid som hovedstad for Romerriket, og er den dag i dag regnet som verdens hovedstad for mosaikk.

Men sånn er det ikke. Nesten ingen reiser til Ravenna.

Alle disse byer i Italia

Sånn er det på mange måter for hele perlekjedet av byer i Emilia Romagna. Heller ikke Modena eller Bologna er noen turistmagneter. Men aller mest påtakelig er «uten andre turister-følelsen» likevel her i den gamle hovedstaden.

Kanskje er byen et offer for det vi kan kalle støvellandsyndromet. Det er jo nesten uendelig mange fantastiske byer i Italia – for gastronomi, for arkitektur og for kunst. Derfor kan for eksempel en by som Modena bli glemt i den lange lista av Roma, Firenze, Venezia, Milano, Napoli…

I Ravennas tilfelle er det likevel ingen fullgod unnskyldning. Du bør rett og slett reise dit. Også fordi få andre gjør det. Men mest av alt fordi selve byen er et langt og vakkert eventyr.

Historien til Ravenna – i kortversjon

Bare se her:

I 49 f.Kr var det her Julius Cæsar samlet troppene før han krysset elva Rubicon. Fire år senere bygde etterfølgeren Augustus flåtehavna Classe, som var viktig gjennom hele middelalderen.

Den virkelige plassen på topplista sikret byen i 402 e.Kr. Da flyttet keiser Honorius hovedstaden for Romerriket til Ravenna. Der ble den ikke lenge. Perioden var en turbulent tid for Romerriket, og makta ble overtatt først av vestgoterne og deretter, i 493, av østgoterne.

Men Ravenna forble hovedstaden. Og da bysantinerne erobret området fra østgoterne i 540, gjorde de den daværende havnebyen til hovedstad i sitt vestlige imperium. Flaggene fortsatte å skifte, men byen fortsatte å være viktig i mange århundrer – gjennom middelalderen var erkebiskopsetet her det rikeste og mektigste i Pavestaten nest etter Roma, ifølge historieleksjonen til Italias turistbyrå.

Hovedstaden for mosaikk

Det er lenge siden Ravenna hadde status som hovedstad. Men én ting er den lille byen fortsatt øverst på lista for: Den er og blir verdens hovedstad for mosaikkunst, og en selvskreven del av verdensarven.

Bare se på dette bildet fra byens første mesterverk i sjangeren: Mausoleet til Galla Placidia, dekorert til hver minste murbit i årene fra 425 til 450. Den vestromerske regenten sørget også for å få utsmykket kirken San Giovanni Evangelista, som takk for at hun hadde overlevd en storm på sjøveien fra Konstantinopel til Ravenna.

Senere fikk flere av byens kirker samme behandling, og står sammen i den åtte bygninger store verdensarvoppføringen.

Til sammen blir det et perfekt utendørsmuseum – fem av de åtte byggene tilgjengelig på én og samme billett. Her følger litt om de fem:

Verdensarven i Ravenna

Basilica di Sant’Apollinare Nuovo

Hvis du ankommer Ravenna med tog eller, som vi gjorde med bil, er Sant’Apollinare Nuovo sannsynligvis den første kirken du kommer til. Den ble bygd av østgoterkongen Theoderik fra 493 til 526 og viet arianisme – en lære som ikke regnet Jesus som guddommelig og var populær blant germanske folk i noen hundreår etter at den katolske kirke fordømte den). De 26 mosaikkscenene i over vinduene stammer fra denne perioden, og er dermed, ifølge byens utmerkede turistinformasjon, blant verdens eldste bevarte mosaikker med motiv fra Det nye testamentet.

Etter at bysantinerne erobret Ravenna, ble den viet St. Martin, før man på 800-tallet flyttet levningene etter St. Apollinare hit fra kirken Sant’Apollinare in Classe, og kirken fikk nytt navn, klokketårn, og en hel del flere utsmykninger, blant dem en av de tidligste navngivningene av de tre vise menn, Baltasar, Melkior og Kaspar.

Basilica di San Vitale

Jeg burde kanskje spart dem til sist, men jeg følger vår rekkefølge. Dermed kommer det første av mine absolutte høydepunkter i Ravenna – og blant de største i kunst i Italia overhodet: Basilica di San Vitale er ikke bare slående arkitektonisk; en åttekantet blanding av romersk og bysantisk arkitektur, med en himmelhøy kuppel prydet med barokkfresker, søyler av fineste marmor, og en apse der nærmest hver centimeter er dekket av livfulle mosaikker. Du får historien om Moses og den brennende busken, Abel og Kain, de fire evangelistene, og alle slags fargerike skapninger som påfugler og planter rundt Guds lam. Du får også se keiser Justinian og keiserinne Teodora. Alt sammen i glass, og alt sammen utrolig fint.

Kirken sto ferdig i 548. (Freskene ble naturlig nok malt mye senere, på 1700-tallet.) Se den! Det er verdt hver tusenlapp du må bruke på nakkemassasje etter å ha glant opp i taket.

Mausoleo di Galla Placidia

Det andre toppunktet, etter min mening, ligger lenger inne på samme tomt som San Vitale. Mausoleet etter Galla Placidia, som var regent i det vestromerske imperiet fra 425 til 437, er riktignok lite. Men innsiden av det korsformede bygget av romersk murstein er det helt utrolig. På grunn av størrelsen, og kunsten, får du her bare være inne i begrenset tid. (Jeg tror ingen tar tida særlig nøye.)

Her snakker vi, igjen, bysantinske mosaikker. Ikke bare av glass, men også litt ekte gull. Og vi snakker tett i tett med dem, nærmest magisk belyst gjennom et lite alabast-vindu langs hver side. Du får se typiske romerske motiver som vinranker (som her symboliserer Jesu blod), Jesus som den gode hyrde, en ukjent helgen og de fire evangeliene, og i taket noe like vakkert: En slags stjernehvelving, i glinsende glass og gull mot dypblå himmel.

Se for øvrig en video om mausoleet her.

Battistero Neoniano

Etter San Vitale og Mausoleo di Galla Placidia må du gå noen hundre meter for å komme hit. Men du belønnes ifølge Unesco med det fineste og best bevarte eksemplet på et tidligkristent dåpskapell. Så da så. I kuppelen, som ble bygd tidlig på 400-tallet, ser du Jesu dåp i Jordan-elva i midten, omkranset av disiplene i sirkel utenfor. Deler av mosaikken ble restaurert da vi besøkte det, så for meg ble det likevel en liten nedtur etter de to foregående byggene. Uansett er mausoleet ganske lite, så det vil ikke akkurat ta deg hele dagen. Du klarer dette!

Også dåpskapellet er åttekantet. Ifølge Wikipedia symboliserer det de sju dagene i uka pluss oppstandelsens dag. Men gjør det virkelig det? Ifølge Sacred Destinations er selve bygget kløktig gjenbruk av et romersk bad, som ble utsmykket med byens særegne puslespillkunst av biskop Neone i andre halvdel av 500-tallet. Jeg vet ikke. Personlig liker jeg egentlig historien om det gamle badet enda bedre.

Les mer om de andre byene i Emilia-Romagna.

Museo Arcivescovile e Cappella di S. Andrea

Et godt stykke inne i dette museet, som ligger tvers overfor Battistero Neoniano, ligger erkebiskopens kapell. Det er lite, men ifølge Unesco er det unikt: Det er visstnok det eneste private kapellet fra tidligkristen tid som har blitt bevart.

Etter så mye flott kunst andre steder i Ravenna, føles det kanskje greit å droppe erkebiskop-museet. Men det bør du ikke gjøre. Du får nemlig blant annet se erkebiskopens sete fra 500-tallet. Og det er et helt fantastisk kunstverk – om enn trolig ikke særlig komfortabelt. Døperen Johannes, påfugler, løver, Jesu fødsel og mirakler, og så videre. Alt sammen er utskåret. I elfenben!

Så ja. Ta en lunsjpause underveis. Og se alt sammen.

Mer å se i Ravenna

Du trenger selvfølgelig ikke å nøye deg med disse fem. De andre verdensarvstedene er Battistero degli Ariani, Mausoleo di Teodorico og Basilica si Sant’Apollinare in Classe.

Byen byr også på graven til Dante, samt flere kirker og museer. Det betyr likevel ikke at byen er storslagen. Fortidas storhet er egentlig vanskelig å ane når du tråler gatelangs. Vel er Piazza del Popolo vakker. Men gatene er stille og beskjedne som i en typisk italiensk parentesby. Det har Ravenna sant å si også egentlig vært de siste 500 årene. I 1440 ble byen annektert av venetianerne, senere kom den inn under Pavestaten. Og etter en flom på 1600-tallet ble myrområdene her drenert og fylt ut, og havna Classe havnet langt inni landet.

Men kirkene holder fortidas storhet ved like.

Vil du lese mer om Italias fantastiske kunstskatter?

Her har jeg skrevet om min favorittmaler, Caravaggio. Her kan du lese om de fantastiske mosaikkene i Palermos Capella Palatina. Og her er et tips til en sjelden gotisk skatt i Roma.