En perfekt rundreise i Asturias

REISE TIL: ASTURIAS, SPANIA

Det aller første stedet jeg stoppet i Asturias, var et slikt du kun kan oppleve på bilferie: Fra en liten avkjøring på motorveien førte en åpning i autovernet inn på en uunnselig veistripe. Søle fra traktordekk lå i asfalten, og det var streng tatt ingen steder å parkere uten å skrape opp bilen mot gjerdene. (Det fins p-plass noen hundre meter mot øst.)

Nederst i den gresskledde bakken lå Playa de Gulpiyuru, den merkeligste stranda jeg noen gang har sett.

Den smilehullformede stranda lå midt inne på land! Både på Google-kartet og her, i Asturias høyst uvirkelige virkelighet. Bak stranda lå beitemarkene. Og foran den dukket vannspeilet inn i et gap i åsen. Lukta av saltvann, bølgene og skjogen fra bergets dyp fortalte likevel at det jeg hadde lest, stemte.

Det var havet. Og Playa de Gulpiyuru en av Asturias mest bemerkelsesverdige attraksjoner.

Fjellene nær havet

Senere på rundreisen skulle jeg se flere strender – den nordspanske regionen har hele 198 av dem. Men Asturias har også uendelig mye mer å by på. Og nå kallet fjellene.

N-634 og senere N-625 ledet innover i landet. Rundt meg var landskapet et grønt bølgehav av enger, skoger og snorrette eplehager, med gårder og landsbyer strødd innimellom.

Naranjo de Bulnes i Picos de Europa
Naranjo de Bulnes er den mest spektakulære fjelltoppen i Picos de Europa, og best tilgjengelig fra landsbyen Sotres.

Bakenfor overtok fjellene. Picos de Europa, fjellkjeden som etter sigende var det første sjømennene så av Europa da de seilte tilbake fra Den nye verden. En gang vil jeg gå fotturer der, gjennom canyonen Garganta del Cares, og rundt fjellene på toppen av gondolbanen i Fuente Dé og tunnelbanen i Poncebos.

Det måtte vente. Jeg var på jobb for Magasinet Reiselyst, og arbeidsbeskrivelsen inkluderte ikke lange fjellturer.

Jeg skulle utforske Asturias’ kultur og severdigheter, og dem var det mange nok av uten å forlate bilen.

Asturiansk sider, Asturias, sidreria, Nord-Spania, drikke, bartender
José Manuel Fonseca helte sider slik det skal gjøres i Sidreria El Polesu.

I Cangas de Onís satte jeg meg på en ekte asturiansk sidreria. Det lå grasstrå på gulvet og hverken møblene eller klientellet så ut til å ha vært byttet siden 1928. Og escandciador (den som skjenker i glasset) José Manuel Fonseca holdt siderflaska meterhøyt over glasset som epledrikken plasket ned i. Det ble ikke mer asturiansk enn dette.

Les mer om den asturianske siderkulturen her!

Spanias vugge

Etter lunsj kjørte jeg for alvor inn i Picos tær. Der, nær bunnen av en dyp kløftedal, lå Covadonga,stedet hvor i hvert fall asturierne selv hevder at Spanias historie startet.

Og de har et poeng. Den ulendte regionen helt nord i landet var den siste som sto imot da maurerne erobret Spania, og Covadonga var stedet hvor stridslykken snudde.

Basílica de Santa María la Real de Covadonga
Basílica de Santa María la Real de Covadonga ble ferdigstilt i 1901, og har en fire tonn tung kirkeklokke.

I år 722 ledet adelsmannen Pelagius soldatene sine til seier over maurerne her, etter å ha bedt til en Maria-statue i en grotte. Der var den første kristne seieren over den muslimske overmakten – men ikke den siste. 780 år senere, i 1492, var den siste fliken av Spanias fastland, Granada med Alhambra, gjenerobret.

Den historien er bakgrunnen når du hører regionens egne innbyggere proklamere at «Det er Asturias som er Spania. Resten er erobret land».

Se alle mine reisetips i Nord-Spania her!

Asturias’ byer

Etter valfarten – historien har gjort Covadonga til et valfartssted – var det tid for en pause fra landsbygda. Jeg ville bytte epleblomstduft med byluft. Og det naturlige stedet å starte var Oviedo, regionens hovedstad og vakreste by.

Så pen er den at Woody Allen ga den en slags birolle i filmen «Vicky Cristina Barcelona». «I’d like to invite you both to come with me to Oviedo. You’ll love it,» lokker kunstneren Juan Antonio (Javier Bardem) venninnene Vicky (Rebecca Hall) og Cristina (Scarlett Johansson) i filmen.

– Oviedo er som et eventyr. En lekker, eksotisk, vakker, ren, trivelig, rolig og fotgjengervennlig by. Det er som at den ikke tilhører denne verden, sa filmskaperen selv.

– Oviedo er den smarte, elegante herren. Det reneste utendørsmuseet med middelaldersentrum, gotisk gatedral, artistokratiske palasser og statuer i gatene, beskrev min turistguide Liliana Ausin byen.

Jeg tror begge hadde rett. Og at Liliana også hadde et poeng da hun presenterte Asturias to andre større byer, Gijon og Aviles:

Strand i Gijon i Nord-Spania
Gijon er kanskje ikke den fineste byen i regionen. Men bystranda er mer enn helt ålreit.

Gijon er den lystige kona (til Oviedo). Og Aviles er den forsvunne byen i regionen, en vakker by med få turister.

Unesco-arven

Muligens var Oviedos største attraksjon likevel tre kilometer utenfor byen. På toppen av en gressbakke der ventet kirka Santa Maria del Narasco og litt lenger oppi bakken Iglesia de San Miguel de Lillo.

Santa Maria del Narasco i Oviedo
Santa Maria del Narasco ble opprinnelig bygd som kongelig bolig, men omgjort til kirke en gang rundt år 1000.

De var førromanske kirker fra det 8. og 9. århundre, enkle og elegante. Asturias’ historie gjorde det til den mest naturlige ting i verden å se den slags arkitektur akkurat her. For hva gjør en konge som skal oppildne folket til kamp for kristendommen? Jo, akkurat som kongen Ramiro I og Alfons II: De bygger kirker.

Her i området rundt Oviedo lå fem av dem, som en slags pakkeløsning på Unescos verdenarvliste. I tillegg til de to nevnte lokket katedralen og San Julian de los Prados i byen og Santa Cristina de Lena tre mil mot sør.

Asturias’ vakre vestkyst

Asturias’ kanskje aller vakreste plass lå likevel en tre kvarters kjøretur nordvest for regionhovedstaden: Cudillero.

Cudillero i Asturias
Cudillero er ikke stor. Men den nedre bydelen er svært pen.

Den lille kystbyen er en gjenganger på kåringer av Spanias fineste landsbyer, og det var lett å forstå. Stedet var nydelig! Ei husklynge i et skar ned mot havet, og med akkurat nok sjømatrestauranter og sider til å holde meg flytende også på kveldene.

I tillegg var fiskerbyen et ypperlig utgangspunkt for å utforske Asturias’ vestre herligheter. Hele en tredjedel av den autonome regionen er beskyttet natur, og fra nettopp Cudillero startet en flere mil lang kystpark hvor hotellutbyggerne ikke engang får lov til å drømme.

Liliana tok meg med til noen av de fineste strendene i Nord-Spania:

Den digre Playa de Aguilar, den ville Concha de Artedo hvor bølgene rullet inn mens eukalyptustrærne vaiet som vifter på åsen bak, og Playa del Silencio, en halvmåne av sand og småstein beskyttet av loddrette klipper.

Playa de Silencio i Asturias
Playa de Silencio er kun tilgjengelig med båt, eller bratte trapper ned fra parkeringsplassen.

– Den beste medisin mot bakrus er å bade. Og mot smerte og hjertesorg også, for så vidt, sa guiden. At Nord-Spanias kyststripe mot Biscayabukta på ingen måte er velsignet med Middelhavets badetemperaturer, nevnte hun ikke. Men kanskje det er nettopp det som skaper bakrusmedisinen.

Den samme badetemperaturen er selvfølgelig også en grunn til at Nord-Spania er relativt uutbygd, spesielt her i vest (og at min reisereportasje aldri kom på trykk). Selv i Baskerland ligger det ofte en blokk med ferieleiligheter eller et hotellkompleks bak stranda. Her lå som regel bare en grå eller grønn vegg av nordspansk natur.

Kystnatur vestover fra Cabo Vidio i Asturias
Kysten i Asturias er ikke som i resten av Spania. Her snakker vi ubebygd. Bildet er fra Cabo Vidio.

– Vi har lenge vært beskyttet fra resten av Spania og Europa av dårlige veier og lang reisetid. Nå har vi fått motorvei til resten av Spania, men får sette vår lit til at politikerne våre har lært av feilene resten av landet har gjort, konstaterte Liliana.

Urørt Spania-kyst med varmere vann? Les om Lyskysten!

Bilferiens ende

Alle gode ting må ha en slutt. Så også en bilferie. Siden jeg var på jobb, endte min raskere enn jeg kunne ønsket.

Men før jeg forlot Spanias vakreste region, hadde jeg et par steder jeg ville se.

Første stopp var Playa de Torimbia, en 500 meter lang sigd som kanskje er Asturias’ aller vakreste. At den visstnok også er en nudiststrand, ble forståelig da jeg prøvde å manøvrere meg dit. Den var jo nesten klin umulig å finne! Etter å ha rotet rundt i blindveiene i Niembro en stund, kom jeg likevel fram til parkeringsplassen.

Playa de Torimbia i Asturias
Playa de Torimbia er visstnok en bra surfestrand når bølgene kommer forbi klippene. Og relativt ok å bade på ellers.

Under meg rullet bølgene taktfast innover den gylne sandstranda. Ikke et menneske lagde prikk i den uberørte naturen.

Ved parkeringa satt tyskerne Sabine og Andy og spiste frokost. De hadde funnet sin perfekte feriedestinasjon: Picos de Europa lå en halvtime sørover. Og kysten var full av surfestrender.

– Og uansett snakker stedet for seg selv. Det er veldig vakkert, sa de.

Mitt siste stopp var ved stedet jeg startet ferien i Asturias: Playa de Gulpiyuru. Sola skinte, og den måtte da være enda finere i solskinn? Det endte i skuffelse. Det var lavvann, og i stedet for sandstrand var stedet kun en sandfylt grop i beitemarkene.

Men ingen naturfenomener kan komme helt uten en hake. Selv ikke i Nord-Spanias grønne lunge.

Praktiske reisetips følger under kartet.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Praktiske reisetips i Asturias

Hvordan reiser du dit?

Det er en flyplass (flyplasskode OVD) mellom Aviles og Cudillero, men ingen flyselskaper flyr direkte dit fra Norge. Den mest nærliggende reiseruta er derfor å fly til Bilbao (direkte med Norwegian nesten ut oktober) eller å fly med mellomlanding.

Hva er beste tid for å reise til Asturias?

Den spanske nordkysten er langtfra like varm som resten av landet, slik at sommertemperaturene normalt vil være behagelige. Sommeren har også mest sol. De mest populære rutene i Picos de Europa kan være svært folksomme i sommerferien, men kan også gås på senvåren og om høsten. Sen vår/tidlig sommer er også en bra periode i resten av regionen. Uansett bør du pakke klær også for regnvær; det er en grunn til at regionen er grønn! Om høsten får du høstfarger i Picos.

Hvordan reiser du rundt?

Leiebil er med god margin mest praktisk hvis du vil besøke folketomme strender, gå turer i Picos de Europa og besøke steder som Cudillero og Covadonga uten nøye planlegging og god tid. Du kan også ta tog til de fleste byer i regionen, se kart og rutetider hos Renfe. Bussruter finner du hos ALSA.

Hvordan bestiller du?
Med mindre du er fast bestemt på å fly direkte og på dagene Norwegian flyr, anbefaler jeg som alltid å søke flybilletter på Momondo (*) og å finne beste tilbud på leiebil hos prissammenligningstjenesten Rentalcars (*). Hoteller pleier jeg å bestille gjennom Booking.com (*), simpelthen fordi min erfaring er at de har best utvalg og lavest priser.

(*) Ved å bestille via lenkene sørger du for at jeg får en liten andel av provisjonen til bookingtjenestene, noe som gjør det mulig å drive og videreutvikle denne bloggen. Du kan lese mer om dette samarbeidet her.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.