Det jeg har lært om å reise med en 2-åring

Nå har vi kommet gjennom året med en toåring i hus – og på ferie. Siden Det vonde liv er en reiseblogg og ikke en blogg om hverdagens slit og sponsede produkter, skal dette innlegget handle om det sistnevnte: Å reise med en toåring.

Det er noe helt annet enn å reise på ferie alene. Smak bare på denne: Nå har vi vært på Mallorca, i barnefamilievalfartsstedet Alcúdia. Vi har imidlertid fortsatt klart å styre unna Lollo og Bernie og bamseklubb.

Stikkordet for året er altså ikke bamseklubb, men dette:

Korrupsjon (substantiv): det å bestikke eller ta imot bestikkelser.

Korrupsjon lønner seg

Alle som kjenner meg, vet at valget av Alcudia ikke ble gjort av hensyn til meg. Ikke Tone heller. Det var for å glede familiens minste.

At vi også ellers har tilbragt mer tid enn normalt på langgrunne strender og lekeplasser, er likevel ikke korrupsjon. Det er å ta hensyn. Å jenke seg. Å ikke oppføre seg som verdens mest barnslige mamma eller pappa og trumfe gjennom at «Vi skal bade fra båten, midtfjords. Basta. Det får duge med badetrapp».

Korrupsjonen har kommet i form av kjærligheter på pinne, løfter om is, og sommerens investering i oppheng for iPad i baksetet.

Bestikkelsene har neppe vært av en verdi eller et omfang som vekker Økokrims interesse, men de har lønt seg. En toåring som søler iskrem på bilstolen, er nemlig et mye bedre reisefølge enn en toåring i full ordkrig om «vil-ikke!» og «dumme pappa».

Det samme er en toåring som kan stirre seg svimmel på Brannmann Sam og gi en jamn falafel i utsikten mot Folgefonna.

Mindre barn? Les mine tips til ferie med en baby | og en ettåring.

Reisemålenes kompromiss

Toåring i hoppeslott
I en folkeavstemning blant toåringer der valget sto mellom hoppeslott og middelalderslott, tror jeg 100 prosent ville valgt hoppeslott.

Hvis du selv syns ballrom og bamseklubb er lykken i livet, trenger du ikke å lure. Tilbring ferien der. Familiens minste vil være så lykkelig at han/hun (nesten) glemmer drømmen om godteri.

Jeg er mindre barnevennlig anlagt, og Tone også. Vi liker kunstverk og gamle hus, og kulturutslag så kjedelige at toåringen gror skjegg i protest.

Derfor har vi måttet vi til med diplomati. Ikke i Donald Trump-stilen som små barn vil sverge til. Men skjøre fredsavtaler som når som helst blant barokkunsten kunne revne i høylytte opptøyer og krav om umiddelbar is.

Vi har brukt mer tid på lekeplassen på Fløyfjellet enn Bryggen og Fisketorget, tilbragt hele ettermiddagen i lekerommet på Mikkelparken i Kinsarvik og ved hoppeslottet i Alcudia, og dratt på strandturer nær sagt uansett hvilket sted vi har reist til. Årskortet i Dyreparken har også blitt en gullkantet investering.

Lekeplass på Fløyfjellet
Fløyfjellet er fint også for de små. Om enn ikke av samme grunner som andre turister drar dit for.

Men vi har også sett våre egne ønsker bli vinnere. Sett Johanne holde danseoppvisning i et smau på Bryggen, løpe ustoppelig inn og ut av kapellene i La Seu-katedralen i Palma, eller studere Havråtunets krakjekledning som den rene historikeren.

Samtidig har vi naturligvis droppet så mange severdigheter at det kunne fylt en skriveblokk.

Ferieaktiviteter med en toåring

Hva har vi så lært av familiens ferier det året Johanne var to? Her er et forsøk på en oppsummering:

  • Stopp. En smårolling vil sjelden protestere mot et kort stopp. Og fosser, utsiktspunkter, kirker, vinranker; det meste kan være interessant i en liten periode også for minstemann, om enn ikke av den grunnen du forutså.
  • Prøv. Jo visst er det fristende å bare droppe severdighetene og heller legge opp til en ferie breddfull av bading og lekeplasser. Men må du? Vår erfaring ble at husets toåring gjerne kunne kose seg på severdigheter og Mallorcas små landsbyer – så lenge det var både tumleplass og trygge rammer å tumle i. Det er verdt et forsøk!
  • Ut på tur. Lite er mer stas enn å gå – eventuelt løpe/hoppe/bykse – på tur. Når det er gøy, vel å merke. Ett fall eller to slitne bein er alt som skal til for å gjøre det til verdens verste idé. Siden vi personlig også elsker en liten tur i marka, tok vi sjansen, med hell. Og bar småen på hjemveien hvis det skar seg fullstendig.
  • Husk detaljene. Småbarn hjelper oss voksne til å se verden igjen. Det burde de i hvert fall, hvis vi skal lykkes med punkt 2 på denne lista. Det var jo ikke brakjekledninga i seg selv som fenget på det tidligere nevnte Havråtunet, men alle de små edderkoppnettene. Og Ole Brumm-pinneleken fungerer som bare søren.
  • Ikke stress. Dere må ha tid til å kaste hver deres pinne i bekken og se hvilken som kommer først. Og enda en og enda en. Ellers blir det neppe noe hyggelig.
  • The usual suspects. Selv om Johanne digget å løpe rundt i katedralen og det arabiske badet i Palma, og å løpe i utmarka på Sotra, var nok de hovedmistenkte aller, aller gjevest: Skliene, hoppeslottet, den tacky ubåten ved automatene i Alcúdia, det ga stor fryd for familiens yngste.
  • Dra på stranda. Påsommerens bilferie til Vestlandet endte vi på stranda både i Setesdalen, Hovden, Glesvær og Skudeneshavn. Det er ikke fordi det er typiske stranddestinasjoner! Men de fleste småbarn elsker å bade, og vår kule datter er definitivt ikke noe unntak. Strender med for store bølger er derimot ingen innertier. (Eller jo, det var det. Helt til en enda litt større bølge kom skyllende.)
  • Luren. Tida for halvannentimes-lurer midt på dagen er over. Men toåringen blir fortsatt en mer medgjørlig utgave av seg selv med en liten strekk midt på dagen. Tida rett før det er en ekstremt dårlig timing for aktiviteter. Selv om Steinsdalsfossen er et naturlig eventyr, har jeg sjelden sett solstrålen mer muggen enn akkurat da – så sovnet hun da også omtrent før vi hadde kjørt ut av parkeringsplassen.
Strand ved Skudeneshavn
Strender er stas, selv om badetemperaturen er nærmere 10 enn 20.

Erfaringer om selve reisen

  • Mellomlanding går an. Mens tanken om mellomlandinger de to siste årene har minnet om et mareritt, er det nå et helt akseptabelt alternativ. Johanne elsker flyplasser, og sier absolutt ikke nei til å drikke med sugerør ved avgang og landing. Eneste bekymring er oss foreldre. For det er jo vi som må sørge for at alt stæsjet blir med ut av flyet og inn på det neste.
  • Forbered flyturen. Vi sverget til eget sete på flyet også da Johanne var baby, men til toåringen har dere ikke noe valg. Da må barnet ha eget sete – og sitte fastspent i det under takeoff og landing. Det siste kom som en overraskelse på oss, og var slettes ikke slik Johanne hadde tenkt seg det. For å slippe heftig diplomati på seteraden, er det smart å venne småen til tanken i god tid før dere går om bord.
  • Noe å suge på. Forandringen i lufttrykk ved avgang og landing kan fortsatt gi hodepine og gråtekonsert, så planlegg! En smokk eller en drikkekartong med sugerør gjør underverket for å utlikne trykket.
  • Ta med leker. I bilen, på toget, flyet, restauranten eller hotellet. Uansett hvor dere er, bør du sørge for at toåringen har noen leker parat. Min personlige favoritt er Duplo-klosser, siden de kan settes sammen til en kompakt «kloss» samtidig som de sysselsetter småen lenge.

Overnatting med en toåring

  • Stille strøk, takk! Overnattingsstedet er fortsatt viktigere enn noen gang – dere må jo pent være i umiddelbar nærhet siden før legging. I Alcúdia ble vi også minnet om et tilleggskrav: Det bør være stille. Johanne sovnet riktignok til capoeira-dans med tromming rett nedenfor leiligheten («Pappa, de pillej tommej.»), men med en morgenfrisk vekkerklokke i 06-tida om morgenen er natteroen hellig for dere foreldre!
  • Ekstraservice? Siden minst en av dere er stuck på hotellet etter legging, er en leilighet med balkong det aller beste. Det er imidlertid ofte dyrt. Et godt alternativ kan være å velge et hotell med restaurant, og spesifisere i bestillinga at dere vil ha et rom så nær restauranten at babycallen har dekning.

Har du flere tips til å reise med toåringer? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Lik Det vonde liv på Facebook!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.