REISE TIL: INDRE VESTLANDET, NORGE
1263 kilometer i bil. Fem fjelloverganger over 1000 meters høyde. 78 hårnålsvinger. Og alt sammen på en helg!
Jeg innrømmer at programmet for min sensommer-helgetur til Vestlandet ser ellevilt ut. Og hektisk var det. Med lange dager, kjappe måltider, så å si ingen stopp på rasteplasser, og et uhyre antall severdighets-skilt som jeg lot fyke forbi sideruta.
Men det viktigste er: Jeg elsket turen. Hvert minutt. Hver sving. Og hver eneste av de faktisk mange opplevelsene jeg fikk tid til.
En reiserute blir til
At min alenehelg endte med en å skuffe på med bil nonstop fra Oslo og helt opp til Trollheimen for deretter å sikksakke tilbake gjennom halve Fjord-Norge, har en enkel forklaring:
Det var ikke det som var planen. Da Tone foreslo at jeg skulle ha helga til fri disp, forsøkte jeg først å tinge en gratis returbil. En bil som skulle kjøres fra Trondheim til Kristiansand, var perfekt.
Problemet var at jeg ikke fikk tilslag på bilen. Og da den beskjeden kom fire dager før avreise, var jeg så innstilt på min nøye dagdrømte reiserute at jeg gikk for den uansett. Med leiebil (*) fra og til Oslo, og Sørlandsekspressen (*) på siste etappe.
Galskapen i reiseplanen ble tydelig første dag. I tur og orden så jeg skiltene mot Rondane, Valdresflya og Jotunheimen passere. Så kjørte jeg beint over Dovrefjell. Og ennå stoppet jeg ikke – enda jeg skulle gå fjelltur!
Jeg hadde riktignok tenkt å begunstige Dovre med en rast, for lunsj på historiske Kongsvoll fjeldstue. Men der sto det 70–80 biler på parkeringsplassen. Ørten beachflagg og intens hundeglam forkynte at Fuglehundklubbenes Forbund la beslag på plassen.
Les også mine tips til sommerferie i Norge!
Eller 20 tips til mer behagelige helgeturer i Europa!
Den vakre fjelldalen
Jeg kjørte videre. Det er bedre med ti fuglehunder på taket enn én ved lunsjtallerkenen. Og det måtte da være langt bedre å ta lunsjen på dagens hovedmål, Renndølsetra i Innerdalen?
Etter til sammen 6,5 times kjøring kunne jeg endelig snøre på meg turskoa. Tre kilometer og nærmere 200 meters stigning senere sto jeg på setervollen.
Den var nydelig. Og omgivelsene var enda flottere enn på bildene, med Innerdalstårnet som en spiss heksehatt midt i geleddet av staute tinder.
At setra kun holdt åpent i helgene – fredag lunsj er ikke i helga – var kun en liten nedtur. (Ja, særlig.) Seterverten Eystein bød på kaffe, og jeg hadde da proviantert på Oppdal. Gifflar er også mat.
At jeg tok opp én sti for tidlig for å følge Eysteins turtips om Renndalskammen, var også til å leve med. Jeg fikk da fin utsikt på vei til Merrakammen, syns du ikke?
Til området? Les også om fascinerende Kristiansund!
Fjord-Norge non stop
Vel tilbake ved bilen var jeg egentlig klar for å klappe i hop. Svetten rant. Sulten gnog. Hadde lårmusklene kunnet snakke, ville de ha gitt meg huden full. Men videre måtte jeg.
Målet var Valldal nesten ved Geiranger. Tre fjordarmer og to fjelloverganger sto mellom meg og senga.
Nå var det ikke tid til å fotografere fjordene, og ikke til å stoppe for å spise (annet enn skiver med skinkeost fra Coop på Oppdal). Jeg hadde en innsjekk å rekke.
Da Isterdalen bråstoppet under Trollstigen, var det allerede tussmørkt. Jeg giret ned og glemte tanken på turistattraksjon. I stedet brukte jeg hårnålssvingene til det de opprinnelig ble bygd for: En transportåre.
Synet av besøkssenteret og vannspeilene på toppen, overtalte meg likevel. Og GPS-en lovet fortsatt tre minutters margin til Jordbærstova (*) ifølge min hukommelse skulle stenge. At den var 57 minutter over da jeg kom, lot seg heldigvis løse. Etter nye skiver med skinkeost sloknet jeg som et småbarn.
Les mer om den fantastiske veien opp Trollstigen her!
Endelig Geiranger
Neste morgen sto Geiranger for tur. Turistmagneten falt utenfor ruta på sommerens bilferie med familien, men nå skulle den til pers. Fjordcruiset med avstigning i Skagehåla skulle forlate kaia klokka 10 presis.
Det betød at jeg misset frokosten på Jordbærstova, men hva gjorde vel det? Jeg hadde brødskiver og skinkeost. Dessuten rakk jeg å svippe oppom Gudbrandsjuvet før ferga gikk fra Linge. Deretter hadde jeg et hav av tid til å beundre utsikten fra Ørnesvingen. Fjorden så ut som et yin og yan-symbol: Den ene sida skinnende grønn i sola; den andre nesten svart av skygge.
Fjordgården Skageflå lå fortsatt i yin da jeg kløyv opp kleiva – jeg lurer på når sola når rundt til den – men jeg svettet likevel. Da sola faktisk seiret, nesten ved toppen på 550 meters høyde, var jeg våt som en båt. Lårmusklene hylte. Men jeg var lykkelig. Turen var akkurat så fin som jeg hadde håpet.
Les min guide til opplevelser i Geiranger her!
Etter en stopp på det glimrende Norsk Fjordsenter og lunsj på Westerås Gard, måtte jeg like fullt la fint være fint, og 23 grader og sol være nytteløst. Flydalsjuvet og Dalsnibba forble drømmer mens jeg suste videre.
Jeg skulle helt til Utnadalen innenfor Øvre Årdal. Og for å komme til senga på Avdalen gård, måtte jeg pent bære bagasjen opp 280 høydemeter.
Denne dagen ville jeg helst komme fram før det ble mørkt.
Les mer og se ruta fra sommerens Sunnmøre-ferie her!
Fjell både her og der
Å komme opp på Strynefjellet, var som å kjøre på taket av Norge. Ingen bratte gjel og lier. Nesten ingen svinger. Bare åpent snaufjell og høy fart.
På drømmestadiet snirklet Google Maps-ruta mi også innom Gamle Strynefjellsvegen. Nå føltes det helt greit å bare peise på. Ikke at jeg hadde noe valg. Etter en snartur innom Østlandet ved Lom bar det jo over både Sognefjellet og Tindevegen tilbake på Vestlandet.
Det fikk være nok snaufjell og brøytestikker på en dag.
Da jeg lekte Alberto Tomba ned de 14 u-svingene ned til Øvre Årdal, var jeg glad for at også fotostoppene hadde vært korte og effektive. Det var sent nok da jeg bar bagen (ryggsekken ligger ekstremt godt gjemt på loftet et sted) opp den knirkete trappa på Avdalen gard. Men helt mørkt ble det ikke før jeg nydusjet klemte ut den siste resten tubeost på brødskivene til middag. (Middagen på Avdalen ble servert klokka 19.)
Den korte veien hjem
Da mobilklokka ringte søndag morgen, skinte sola alle andre steder enn i Utladalen. Endelig følte jeg også at jeg hadde god tid. De drøye fem timenes kjøring som skilte meg og Oslo S, føltes jo som ingenting etter de foregående dagens maraton.
Jeg spiste frokost og drakk kaffe helt til solstrålene fant veien også til Avdalen gard, og trasket inn til både Vetti gard og Vettifossen før jeg tørket svetten i håndkleet og satte meg i bilen.
Booking.comÅrdal var et av de bratteste stedene jeg har sett! Fjellsida så ut til å ha vært skåret med kniv. Nå sto imidlertid ikke flere stup på programmet.
I stedet bar det rett til Lærdal.
Først et hastig stopp i Gamle Lærdalsøyri, på jakt etter lunsj i trehusmiljøet om den gamle tabloidjournalisten i meg kunne ha funnet på å kalle «fjordenes Røros». (Jeg fant ikke noe annet enn Galleri 13, og kaffe og kaker fristet ikke.)
Ved Borgund stavkirke ble det derimot full klaff. Ikke bare var stavkirken akkurat så tjæreduftende mystisk som jeg håpet; guiden Vilde ga også en gratis én–til–en-omvisning i tømmerbyggets hemmeligheter.
Og etterpå fikk jeg akkurat hastet opp Kongeveien til Vindhellavegen, som slynget seg nedover dalen i vakre S-er, akkurat som på bildene.
Da var jeg fornøyd. Og akkurat i rute. Jeg gasset på over Hemsedalfjellet, stoppet ikke engang for et bilde av huset med trær på taket, fulgte trafikken ned Hallingdal, og stampet i kø mot Sundvolden – og leverte leiebilen i passe tid før Sørlandsekspressen.
En knakende flott rute
Puh!
Jeg elsket denne helgeturen til Vestlandet, men tror nesten ingen andre ville ha gjort det. Med litt mer tid, derimot, er den virkelig en vinner.
Si at du har en uke, for eksempel. Og legger inn en moskussafari på Dovre, overnatting på Renndølsetra, Romsdalsgondolen med fottur langs Romsdalseggen, omveien om Gamle Strynefjellsvegen, Lom Stavkirke og morgenbad i kulpen ved koselige Strind Gard…
Da har du tur, da! God fornøyelse.
Se alle mine tips til reisemål på Vestlandet!
(*) Lenkene går til Vybuss, AutoEurope og Booking.com, som alle gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler, blir ikke påvirket av dette samarbeidet.