REISE TIL: BORGUND STAVKIRKE, NORGE
Hvis du bare skal se én av Norges stavkirker, er det en god idé å velge Borgund.
Ikke bare regnes Borgund som den best bevarte av alle de 28 stavkirkene som fortsatt er bevart. Når du ser den, er du også rett ved Lærdalsøyri – noe så sjeldent som en vakker bygdeby i Norge – og på strak vei (stort sett tunnel) mot Flåm, Nærøyfjorden, Gudvangen …
I tillegg sørget salige Kjell Opseth for at selveste stamveien mellom Oslo og Bergen går rett forbi.
Den beste grunnen til å se Borgund stavkirke er likevel at den er skikkelig, skikkelig stilig.
Stavkirka med stor S
Allerede fra utsida var kirka et syn for guder – og avguder. Drager på gavlene, en kaskade av steile tak i lag på lag, og digre spon som dekket det hele; den var som et kroneksempel på kunsthistorikeren Lorentz Dietrichsons beskrivelse av de norske stavkirkene fra 1892:
«… kirkebygninger med vildt fantastiske former, der snarere ser ud som dæmoniske afgudstempler end som gudshuse, med sine af tiden sværtede og bøiede stolper og planker, med sine dragesmykkede gavle, der reiser sig den ene over den anden, med sine steile tage og lave vægge, takte – ligesom man tænker sig middelalderens drager skjælbedækkede.»
Det er ikke for ingenting at Borgund ifølge Store norske leksikon er den kirka som i størst grad har preget folks syn på hvordan en stavkirke skal se ut. 1890-tallets dragestil skal også ha hentet inspirasjon fra Borgund. Og i 1969 ble det bygget en visstnok eksakt kopi av kirka i Rapid City i Sør-Dakota!
Sjekk hele reiseruta på min ville helgetur på Vestlandet!
Borgunds hemmeligheter
Det aller beste med nasjonalskatten Borgund viste seg likevel å være innsida. Ikke fordi den var imponerende i tradisjonell forstand. Eller fordi de mange detaljene var lett tilgjengelige.
For det var de ikke. Kirkerommet var knøttlite: Rundt 40 kvadratmeter, altså omtrent like stort som Oslo-kottene vi bodde i da Tone og jeg traff hverandre. Og det var dunkelt som i tusser-og-troll-timen rundt skumring.
Men Borgund stavkirke hadde guide. Hun het Vilde, og omvisningene hennes var gratis.
Det ga en fenomenal halvtime og rikelig med overraskelser.
– Se de oppe, da hun og pekte høyt oppunder toppen av stavene.
– Hver av stavene har en maske på toppen. Og alle er merkelige, fortalte hun.
Deretter viste hun Andreaskorsene, dyrehodene og akantusrankene, bumerkene og runeinnskriftene, og det mystiske ansiktet som virket brent inn tømmeret bak en glassplate i svalgangen.
Hvem var han egentlig?
Et hedensk gudshus?
Og hvem var katten over prekestolen?
– Den kan være inspirert av Egypt. (I det gamle Egypt ble katter tilbedt som guder, gjenskapt som statuer, og mumifisert.) Men hovedteorien er at det er Frøya, fortalte guiden.
Oppfatningen om at dekoren har levninger etter hedenskap, blir imidlertid avvist i Store norske.
Så ble da også Borgund stavkirke bygd i 1180, 150 år etter Slaget på Stiklestad. Norge var kristnet. Og etter 15 års arbeid med å tyde den siste linja i runeinskripsjonene nær ansiktet, hadde visst runologen kommet fram til at de sier noe om å være skuffet over de norrøne guder.
Den egyptiske forbindelsen er uansett ikke så vilt usannsynlig. Sigurd Jorsalfare var i både Sicilia og Jerusalem, og vikingene handlet silke med både Persia og Konstantinopel. Selv om vikingtida var slutt i 1180, var nordmenn fortsatt sjømenn og seilere.
Se bare på strekmannen, som ifølge Vilde var stemplet inn i kirkeveggen.
– Den er laget med et jernstempel. Og nøyaktig samme merke er funnet både på Sicilia og i Hagia Sofia i Istanbul, fortalte hun.
Få flere tips til flere flotte kirker her!
Hvorfor Borgund har overlevd
Selv om Borgund stavkirke var knøttliten etter dagens målestokk, var den ifølge Vilde en av de største som ble bygd. Det var ikke vanskelig å forklare.
– Kirkene ble gjerne bygd av storbønder og høvdinger. Og dette var en viktig ferdselsåre. Kongevegen over Filefjell går jo like bak kirka. Det lå faktisk fire stavkirker til nedover i dalen, fortalte hun.
Det var den gang hele Norge hadde stavkirker. Det blir antatt at det fantes rundt 1000 av dem på det meste.
I dag er bare 28 av dem bevart. Først fordi mange forfalt eller ble til overs etter Svartedauen, deretter fordi moten skiftet. Stavkirker ble mørke og gammeldagse. Og de hadde da alltid vært et bygdefenomen. I byene var det steinkirker som gjaldt.
Men hvorfor hadde nettopp Borgund overlevd, så å si i mint condition?
– Tømmeret hviler på stein, så de kommer ikke i kontakt med bakken. Og Lærdal er et av de tørreste stedene i hele landet. Derfor råtner ikke treverket, forklarte Vilde.
Lukten av tjære ga klar beskjed om at Fortidsminneforeningen uansett ikke tar noen sjanse.
Heldigvis. For selv om kirka altså har en like i Sør-Dakota, og det er Urnes som er på verdensarvlista, er Borgund stavkirke selve «originalen». Og den er vel verdt et besøk.