10 flotte opplevelser på Lanzarote

REISE TIL: LANZAROTE, SPANIA

Lanzarote er ingen helt vanlig ferieøy. Den østligste og fjerde største av Kanariøyene har nemlig mye å se, både av natur, pene byer og attraksjoner.

Dermed ble den et naturlig valg da vi innså at senhøstens flukt til sol og varme av praktiske og økonomiske årsaker skulle gå til Kanariøyene.

Ikke før var turen booket før planleggingen av selve uka begynte. Til vår store glede innså vi at valget om hva vi skulle se, ble en øvelse i å begrense oss. Vi kunne ikke rekke over alt på én uke. Til det har Lanzarote altfor mange ting å se.

Så hva var de aller beste opplevelsene på øya? Her er min liste, i en slags prioritert rekkefølge som den samme prioriteringen gjør at blir delt i to: Sør og nord på øya.

Beste ting å gjøre sør på Lanzarote

Søndre Lanzarote har ikke bare flest turister. Det spektakulære lavalandskapet og mer historiske tilfeldigheter (?) gjør også at det er mest å se på øyas sørlige halvdel. Her er mine favoritter:

Fikentre og turister langs Tremesana-ruta i Timanfaya
Timanfaya nasjonalpark er strengt beskyttet, så du kan ikke få rundt som du vil. Bortsett fra på denne fotturen.

1. Fottur i Timanfaya

Lanzarote er ingen grønn øy. Det aller mest særegne med Lanzarote er vulkanlandskapet sør på øya. Hele 36 vulkaner oppsto her i løpet av et 5,5 år langt inferno på 1700-tallet, og du har egentlig bare én måte for å se dem i lavt tempo på «egenhånd»:

Ved å bli med på en guidet fottur med nasjonalparken i Timanfaya.

Turen må bookes en måned på forhånd, men er definitivt verdt det. Attpåtil er den gratis. Fotturen i vulkanområdet har jeg skrevet et eget blogginnlegg om.

Les om fotturen i Timanfaya!

2. Timanfaya med buss

Plassene på fotturene er ekstremt begrenset, og uansett anbefaler jeg å også se nasjonalparken på den vanlige, enkle måten: Med turistbuss i Montañas del Fuego.

Bussene snirkler seg fram langs en smal og svingete vei som selveste César Manrique skal ha stukket opp. På veien stopper den helt ute på kanten av kratere, og ruta tester virkelig både høydeskrekk og evnen til å stole på spanske bussjåfører. Heldigvis har jeg ikke klart å finne rapporter om ulykker.

Ved parkeringsplassen bør du også få med deg geysirshowet. Og om du ikke spiser der, bør du sjekke grillen til Restaurante El Diablo, hvor maten grilles på 450 til 500 graders ekte vulkanvarme. National Geographic har forøvrig omtalt restauranten som en av verdens seks mest spektakulære.

Playa Papagayo på Lanzarote
Over Playa Papagayo får du fantastisk utsikt. Og lunsj hvis du vil. Langt der borte ligger turistghettoen Playa Blanca.

3. Papagayo-strendene

Du kan selvfølgelig ikke reise til Lanzarote uten å bade. Og da mener jeg ikke bade i basseng. Du må jo teste havet! Med mindre du vil gå langt – og kanskje egentlig uansett – er de beste strendene egentlig ganske enkle å komme til:

Ta leiebilen, eller gå hvis du orker, ut mot sørspissen av øya. På veien ut dit, til Punta de Papagayo, venter en hel rekke av spektakulære sandstrender:

Først kommer du til Playa Mujeres, hvor du nesten garantert vil ha god plass til å både sole og bade – så sant du ikke plages av nakne spradebasser som spankulerer fram og tilbake med understellet på utstilling.

Lenger ute venter de roligere Playa del Pozo og Playa de la Cera før den kanskje vakreste av dem alle: Playa del Papagayo ligger rett nedenfor parkeringsplassen ved enden av veien og har både kafé og rimelig rå utsikt. Øst for pynten ligger playa-ene Caleta del Congrio og Puerto Muelas, som kan være greie å vite om hvis vinden feier inn fra vest.

Les også om Det vonde liv på all inclusive!

  • Inngangspartiet til LagOmar på Lanzarote
  • Trapper i LagOmar

4. Fantasivillaen LagOmar

Nest etter vulkanlandskapet heter Lanzarotes aller største trekkplaster César Manrique. Den særegne kunstneren og arkitekten står bak en lang liste med attraksjoner – også i Timanfaya. Vårt førstevalg for å oppleve underverkene ble LagoMar.

Den eksentriske villaen er bygd inn i et utdødd vulkankrater og føles en slags blanding av James Bond og Salvador Dalí: Med rom og utsiktspunkter i grottene, trapper som snor seg som slanger mellom nivåene, og tidenes lekreste basseng i midten.

Historien vil ha det til at Hollywood-stjernen Omar Sharif kjøpte huset på stedet da han besøkte det i 1973, bare for å miste det i kortspill allerede dagen etter. Husselgeren Sam Benady angret nemlig og utfordret Sharif til et slag bridge – som han tapte.

Hvis du besøker LagoMar vil du raskt forstå Benady. Sharif, derimot, forblir en gåte. For tenk å invitere Hollywood-vennene til et poolparty i dette huset!

Reiseblogger på vinsmaking i La Geria på Lanzarote
Yours truly nede i et av vinrankehullene. Hvert hull har én sti ned i krateret, slik at du kan gå ned uten å rase altfor mange steiner.

5. Vingårdene i La Geria

Lanzarote blir nok aldri et sagnomsust vindistrikt på linje med Bordeaux og Piemonte, men du bør likevel legge inn et vingårdbesøk i ferieplanene. Vingårdene på vulkanøya er nemlig en fantastisk opplevelse.

I vinområdet La Geria sør for øya er nemlig jorda dekket av den samme vulkanasken som i selve Timanfaya nasjonalpark. Og vinrankene er plantet på en ekstremt strevsom måte: Én og én i hver sitt dype hull.

Vinåkre og vulkaner i La Geria på Lanzarote
La Gerias landskap er flottere enn selve vinene.

Det skaper et nesten surrealistisk landskap, med sirkelrunde kratre med en grønn flekk i midten og steinmur rundt for å beskytte plantene mot vinden, i rad på rad bortover «markene».

– Noen steder har vi måttet grave tre meter ned før vi kom ned til jorda, forklarte Dario da vi besøkte en av dem på vår ferie.

Og vinene? De var absolutt ikke så verst, spesielt et par av de hvite. Men på Lanzarotes vingårder er det faktisk ikke smaken som er viktigst, men synet.

Les mer om øyas vingårder her!

Gate i Lanzarotes gamle hovedstad Teguise
Teguise var hovedstad på Lanzarote i flere hundre år. Det sier litt om hvor få som bodde på øya.

6. Den gamle hovedstaden Teguise

Lanzarote er neppe et reisemål du forbinder med byferie, og det har gode grunner. De to hovedresortene Puerto del Carmen og Playa Blanca er kun til praktisk bruk, og øyhovedstaden Arrecife ser ikke mer enn helt grei ut.

Noen av de små byene lenger inne fra kysten er derimot verdt et besøk. Og best av alle likte jeg Teguise.

Den hvitkalkede byen var ikke stor, kun noen få gater med lave, hvitkalkede hus ved foten av Montaña Guanapay. Men byen var fin. Den var tross alt hovedstad både i kongeriket Kanariøyene på 1400-tallet og på den spanske øya Lanzarote fram til Arrecife overtok i 1852.

Vindmølle utenfor Teguise på Lanzarote
Det er ikke ofte jeg tar bilde fra parkeringsplassen. I Teguise gjorde jeg et unntak.

Strengt tatt var det ikke mye å se i det lille sentrumet. Men med et par trange gågater, en pen kirke og vindmøller ved siden av parkeringsplassen var det en fin stopp. Og et deilig avbrekk fra turistmaskinene på kysten og de travlere severdighetene ellers på øya.

Stranda i Arrieta nord på Lanzarote
Stranda sør for Arrieta er fin i seg selv. Men selve attraksjonen her er strandrestauranten helt til venstre på bildet.

Beste ting å gjøre nord på Lanzarote

Av naturlige årsaker (vi bodde helt i sør) utforsket vi den nordlige delen av Lanzarote i langt mindre grad enn den søndre. Men et par halve dagsturer – det er ikke stort mer enn en times kjøring fra ende til ende av øya – gjorde at vi fikk sett en del. Her er noen høydepunkter, som også gir en fin heldagstur:

Jardin de cactus
I Jardin de Cactus får du virkelig se at kaktuser kan være flotte.

7. Mer César Manrique

Selv om LagOmar var det som fristet oss mest ut fra bildene, regner de fleste artikler jeg har lest om César Manrique Jameos del Agua som fyrens aller viktigste severdighet på Lanzarote.

Vi valgte oss heller en annen Manrique-attraksjon på vår tur til Nord-Lanzarote: Jardin de Cactus. Med over 4500 kaktuser av 500 ulike typer i en gammel fylling var det bare å holde seg på gangstiene.

Så lenge piggene forble på kaktusene og ikke i leggen, var kaktushagen et morsomt syn. Og bare synet av kafeen var verdt turen alene.

Her kan du lese om flere Manrique-steder på Lanzarote!

Restaurant i Arrieta
Sjekk den utsikten fra restauranten, da!

8. Lunsj i havgapet i Arrieta

Å kjøre tre fjerdedeler av øya på langs for å spise lunsj, kan virke unødvendig. Det er det også. Men hvis du først ratter leiebilen til disse trakter, bør du virkelig legge lunsjen til Arrieta. Den hvite fiskerlandsbyen omtrent midtveis mellom Jardin del Cactus og Jameos del Agua har nemlig et knippe restauranter som virkelig treffer bølgetoppen:

Både sjømaten og ikke minst beliggenheten er fenomenal! I sjøkanten i selve byen, som i seg selv ikke er så spennende, ligger en rekke restauranter nesten over skumsprøyten. Og like sør for bebyggelsen ligger den omtrent like herlige La Casa de la Playa, en restaurant på stranda som for en gangs skyld har like god mat som stedet fortjener.

Vi hadde to turer til området og rakk å spise på begge. Har du bare én dag i nord, er mitt tips følgende: Ta noe å drikke på stranda og spis lunsjen i byen. På den måten får du prøvd begge deler.

Badekulp i Punta Mujeres
På en øy med så mange strender kan det likevel være verdt å ta et bad i Punta Mujeres.

9. Badekulpene i Punta Mujeres

Like nord for Arrieta ligger nok en attraksjon. Selve byen Punta Mujeres er riktignok ikke all verdens. Men den lille fiskerlandsbyen har en annen attraksjon: Fire naturlige badekulper utenfor sjøsida. De er ganske stilige, og selv om de ikke akkurat er verdt kjøreturen i seg selv, er de en nesten obligatorisk unnskyldning for en dukkert når du først er på disse trakter.

Plazaen i Haria
Haria er pen men ikke akkurat pulserende. Plazaen er uansett fin.

10. Vakre Haria

Haria blir ofte beskrevet som den vakreste byen på Lanzarote, så det kan hende at jeg burde ha satt den tidligere på min liste. Denne rekkefølgen passet imidlertid fint inn som en rundtur i nord. Og når sant skal sies, falt hverken Tone eller jeg pladask for den hvitmalte byen i bunnen av de tusen palmers dal.

Suvenirsjappe i Haria
Haria har ikke så mange turister – i Lanzarote-målestokk. En suvenirsjappe er det likevel marked for.

Byens største attraksjon var etter vår mening at den var tilnærmet fri for turister. Det kan vi sikkert takke geografien for. Haria ligger tross alt «langt» fra det meste, midt i landet nesten helt i nord.

Utover det var hovedplassen Plaza Leon y Castillo søvnig og pen, frodige bougainvillea-trær ga farge, og et eller annet sted i byen kunne vi ha besøkt César Manriques husmuseum.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.