REISE TIL: GALLE, SRI LANKA
– Jeg kjenner ingen av min manns venner. Selv om han er en moderne srilankisk mann, vet vi ikke hvordan vennene hans ville ha taklet det. Prøvde jeg meg på dem? Var jeg fri til å tas?
Ordene tilhører Juliet Coombe, og viser med fulle at Sri Lankas verdensarvby Galle ikke bare er historisk på utsiden; også innenfor korallsteinveggene er byen som en kokong av fortidas tradisjoner.
Det beviser også at turisme ikke nødvendigvis rykker opp samfunnets strukturer. For turistmagnet, det er Galle. Gamlebyen innenfor murene til et kystfort helt sørvest på øya er kanskje den vakreste byen i hele Sri Lanka, og definitivt det mest åpenbare stedet å se langs kysten av landet. Rette brosteinsgater i rutemønster, med lave hus og blomsterpotter, kirkebygg og balkonger som hviler på prektige søyler.
Men det er altså ikke motivene jeg husker, selv når jeg klikker meg gjennom eksponeringene fra Nikon-en.
Det er den guidede turen Juliet tok meg med på.
Fortet rundt på 80 liv
Juliet Coombe er den perfekte guide. Vanligvis innebærer det å være født og oppvokst på stedet, slik som ribeirinhosene Edivan og Souza i Amazonas. Men Juliet er født i Storbritannia, og bundet til Galle gjennom ektemannen og barna.
I løpet av Pacman-turen gjennom kystbyens rutenett viste hun at også det kan være en styrke.
Juliet så Sri Lanka gjennom en utlendings øyne, samtidig som hun kjente byen og dens kultur førstehånds. Hun hadde til og med skrevet en bok om byen: «Around the Fort in 80 Lives». Der presenterer hun Galle gjennom 80 beboere. En etter en presenteres de, myntselgeren, treskjæreren og kniplersken, tamiler, kristne og muslimer, og gjennom disse bitene pusler hun og leseren sammen byen til ett bilde.
Akkurat som den guidede turen hennes.
Les også om Tangalle, et perfekt sted for badeferie på sørkysten!
En kort historie om Galle
Galle er så tett forbundet med europeiske kolonimakter at selv Unesco oppgir dem som grunnleggere av byen. Sannheten er likevel at historien er langt eldre. Både perserne, grekerne og romerne skal ifølge Wikipedia ha drevet handel fra havna her. Ifølge dronning Victorias kolonisekretær på Ceylon, James Tennent, skal Galle til og med være ensbetydende med kong Salomons havn Tarshish.
Den «moderne» storhetstida begynte likevel med portugiseren Lourenço de Almeida i 1502. I de neste århundrene styrte Portugal, så Nederland (som bygde det nåværende fortet i 1663) og Storbritannia.
På det meste måtte skipene vente i en uke for å komme til havns, ifølge Juliet. Og i minuttene før tsunamien i 2004 ble 26 skipsvrak avduket da vannet trakk seg tilbake og bukta lå tørr (!) like før bølgen. (Samme tsunami tok livet av flere tusen mennesker i Galle.)
Tradisjonens by
Et liv der kvinner og menn ikke skal møtes. Det lyder som kvinneundertrykking. Men etter det Juliet fortalte, er det ikke bare kvinnene som får gjennomgå i byens faste mønstre. Ta mannen hennes.
– Da vi giftet oss ble han slått, åtte ganger med et kokosnøttskall, for å straffes for at han hadde hatt et forhold med en kvinne tidligere. Så tradisjonelt er det her, sa guiden.
Hun kunne fortelle at de århundregamle sedene også setter sitt preg på husene. Her i byen har kvinner og menn separate innganger! Og innendørs har mange av husene et hemmelig rom, i en skulptur eller en bokhylle.
– I stedet for å ha pengene i banken, bemerket Juliet.
Tradisjonene er faktisk også en slags trussel mot verdensarvstedet Galle. Det skyldes Sri Lankas arveregler, fordi ingen har råd til å kjøpe ut de andre.
– Det er et dilemma for Unesco. Skal de bevare husene eller folks kultur? sa Juliet.
Selv var hun trolig like mye i tvil. For jo visst er gamlebyen vakker. Men også kulturen, med alle håndverkerne og løpeguttene og budene som kommer på døra, er vel verdt å forelske seg i. Til tross for at det sosiale livet er annerledes i en dypt tradisjonell by. For nettet av intellektuelle venner, menn som kvinner, det må hun til hovedstaden Colombo for å finne.
Så får heller Galle være noe helt annet.
Og hvor bra er egentlig en safari i Yala nasjonalpark enda noen mil øst?
