REISE TIL: YALA NATIONAL PARK, SRI LANKA
En gang var hele verden villmark og vi mennesker kun en del av den. Det var skog og fjell og savanne og ørken og tundra, og overalt var det naturen som satte reglene.
Og det var dyr. Her i nord streifet elg og bjørn, ulv og hjort. Lenger sør var det andre dyr. Men balansen var den samme. Naturen regjerte.
Siden har vi mennesker erobret stadig nye områder og formet verden etter vårt bilde. Vi har brutt jorder og bygd byer. Lagt veier og jernbaner. Og den gamle ordenen har dekar for dekar blitt henvist til skrumpende områder hvor jegere og byttedyr stadig jakter og gjemmer seg slik evolusjonen har lært dem.
Naturen har gått fra selvfølge til noe eksotisk. Og noe vi betaler flertusener for å se på safari.
Naturens fristed
En av disse lommene er Yala National Park i Sri Lanka. Hvorfor akkurat det landstykket ble skånet for øksene og plogenes ubarmhjertige logikk, vet jeg ikke. I begynnelsen skyldes det nok våtmarkene; det var nemlig flere gamle sivilisasjoner her, men i 1500 skrev den spanske kartografen Cipriano Sanchez at området her var avfolket på grunn av «usunne forhold». Senere har nok kolonimaktenes og pengenes geografi spilt en rolle: Nasjonalparken ligger helt sørøst på øya, altså milevis fra både havnebyen Galle og hovedstaden Colombo, og langt unna åsenes teplantasjer.
Dermed fikk dyrene råde. I 1900 ble et område her definert som naturreservat, og i 1938 ble nasjonalparken etablert.
Den må sies å ha vært en suksess. Parken kan i dag skryte av en av verdens største konsentrasjoner av leoparder, i tillegg til elefanter, vannbøfler, sjakaler, aper, krokodiller og en rekke andre dyreslag – i alt 44 arter av pattedyr og 215 fuglearter.
Det har gjort Yala til Sri Lankas mest besøkte nasjonalpark, og definitivt den mest kjente safari-destinasjonen.
Men likevel, safari i Sri Lanka?
Spørsmålet var likevel: Ville en safari i Yala National Park være en god opplevelse? Jeg har også kjørt på kryss og tvers i Serengeti og Ngorongoro i Tanzania, og både gått og kjørt safari i Malawi.
Med slike steder å sammenligne med, blir svaret i beste fall tja.
Ikke fordi dyrelivet i Yala skuffet. Fra passasjersetene i den ombygde Mahindra pickupen så vi dyrene melde seg trofast til tjeneste: Flokker av aksishjort grasset, sjakaler lusket, harer sniffet, apekatter klatret og en slange ålte seg over veien rett foran bildekkene.
Likevel føltes det litt som en taxitur med en sjåfør som vil loppe deg for penger. Og igjen og om igjen kjørte vi de samme jordveiene – så ofte at vi ganske snart begynte å kjenne oss igjen.
At turismen strupes til et begrenset område, er selvfølgelig god viltpolitikk. Kun to av parkens fem deler er åpne for turister, i resten av parken får dyrene fred. Men for den besøkende innebærer det at du snart har kjørt alle veiene.
Nærkontakt med elefanter
Etter lunsj, ved den nydelige stranda øst for klippen Patanangala, var motivasjonen for nye timer på indiske bilfjærer bare sånn passelig.
Like fullt. Har man booket en heldags safari, får man en hel dag. Og det var nå det skjedde. Først da en hel elefantfamilie labbet inn i veien fire-fem meter foran bilen vår, og nesten strøk mot siden av panseret idet de fulgte veien videre.
Og rett før vi skulle gi oss og kjøre tilbake til overnattinga i Tissamaharama, så vi endelig leoparden. Den lå og solte seg på en stein i en lysning i krattskogen, rett ved siden av veien. Vi fikk sett den i kanskje 15 sekunder før den reiste seg, strakk ryggen, og spankulerte inn i krattet. Selv ble vi stående. Safari er sånn. Når en løve jakter i Serengeti, eller en leopard døser i et tre, dannes lange køer av safaribiler med frenetisk fotograferende turister. Så også i Yala. Mens vi ellers fikk kjøre stort sett i fred, var det nå bom stopp. Trafikkork. Og siden minst halvparten av bilene ikke så mye hadde fått sett skinnet av den store katta, ville de ikke gi seg. Rygge? Nei. Kjøre videre? Ikke tale om. Men etter ti minutters tid resignerte selv de mest optimistiske. Og safarien var over.
Den hadde vært helt ålreit. Men heller ikke mer. Hvis du virkelig vil på safari på ferien i Sri Lanka, er det fullt mulig. Men det holder helt sikkert med én dag.
PS! Skal du reise langs sørkysten av Sri Lanka, bør du også lese om det bratte klippetempelet Mulkirigala, strendene i Tangalle og en fantastisk guidet tur i kolonibyen Galle.
