REISE TIL: MULKIRIGALA, SRI LANKA
Det har vært fred i Sri Lanka i noen år nå, og i sør virker krigen fjern. I hvert fall for turistene som steker hud i solstolene eller sipper drinker på strandbarene.
Men du skal ikke så dypt inn bak overflaten før du merker arrene, sårene, minnene. Noen er tragiske. Noen triste. Andre viser bare hvordan 25 års borgerkrig preger alle, uansett om krigshandlingene er på en annen side av øya og de selv ikke er direkte involvert.
Som guiden Wije, som møtte meg nedenfor trappene opp til klippetempelet Mulkirigala et par mil innenfor strandbyen Tangalle. Wije virket både kunnskapsrik og hyggelig. Derfor lot jeg ham føre an inn i hulene som blunker som åpne vinduer i den steile klippeveggen.
Wije forklarte historie og religion, og gikk gjennom Buddhas ulike positurer. Han fortalte om kunst-tradisjoner og Sri Lankas krøniker.
Idet vi slet oss opp den lengste av Mulkirigalas mange trapper, kom han inn på det aller mest interessante: Sin egen historie.
– Jeg har vært guide i 16 år nå. Opprinnelig var jeg statsansatt (government clerk). Men så ble jeg forflyttet til nordøst. Der skjøt tamiltigrene statsansatte. Så jeg sluttet i jobben for å redde livet. For det var ikke bare mitt liv. Det var også kona og våre fire barn: to døtre og to sønner, fortalte han.
Uten jobb flyttet han hjem, til barndomshjemmet. Én kilometer fra Mulkirigala. Men hva skulle han jobbe med der? Det var jo ingen jobb som ventet…
– Jeg leste alt jeg kom over av bøker om tempelet, og om buddhisme. Så ble jeg guide, sa han.
Wije fortalte at han liker jobben. Den har riktignok ett problem: De 541 trappetrinnene. De sliter på knærne til 62-åringen. Derfor orker han egentlig bare én tur om dagen.
Les også om de fantastiske strendene rundt Tangalle!
Strand og ferie
Ofte får han ikke flere uansett. Turistene langs sørkysten av Sri Lanka er ifølge turistguiden kun moderat interesserte i sightseeing. De fleste holder seg på strendene. Og rundturoperatørene bruker sine egne guider.
Og her påsto Wije noe interessant for alle som liker å se severdighetene med en guide:
Han påsto at svært mange av rundtur-guidene lyver og forteller usannheter.
– Jeg har mange ganger hørt dem fortelle om ting jeg aldri har hørt om og ting som aldeles ikke stemmer. De vet ikke sannheten, så de finner bare på, sa tempelguiden.
Forstå Sri Lanka
Nå er jeg klar over at han i høyeste grad har en egeninteresse i saken. Men anklagen stemmer altfor godt med både magefølelse og min egen erfaring fra tilfeller der jeg selv har sjekket litteraturen etter å ha hørt en guidehistorie som er svært, svært, svært god – for god til å være sann?
Så hva gjør vi med det? Slutter vi å bruke guider fordi vi ikke kan stole blindt på det de sier? Ikke for min del. Men jeg vil holde på en sunn skepsis til de mest fargerike detaljene i krønikene deres. Og fortsette å spørre dem om deres liv og bakgrunn. Av og til er den minst like spennende – og aktuell for å forstå stedet jeg gjester. Som hos krigsguiden Wije.
Og her kan du lese om en annen mulighet langs kysten: Safari i Yala nasjonalpark
Én kommentar Legg til din