REISE TIL: VALLETTA, MALTA
Valletta så ut som en eventyrby uansett hvilken vei vi ankom fra. Fra Sliema i vest steg den opp fra havet som et sandsteinfarget mesterverk av mur, vindusskodder og tårn rundt kuppelen til Basilica of Our Lady of Mount Carmel.
Fra Vittoriosa i øst sto den som en uinntakelig festning, en loddrett vegg av klippe og by. Fra busstasjonen ble vi møtt av vollgrav og bymur. Og hadde vi beveget oss ut til havs, ville Maltas hovedstad ha snudd seg med St. Elmos fort mot oss.
Slitte Valletta
Da vi kom inn i selve byen, via den bratte bakken opp fra ferjekaia i Marsamxett-havna, viste Valletta fram en helt annen side: Innsida.
Alle byer gjør selvfølgelig det, men akkurat her var kontrasten så stor at setninga likevel gir mening. Fra utsida så Valletta ut som et kunstverk og/eller en festning. Her inne i de trange gatene minnet den mer om et par fullstendig innrøkte lunger.
Den gylne sandsteinen var grimet av århundrer og fukt. Utsiringene rundt vinduene hadde skallet og flasset av i generasjoner. Rekkverkene i smijern var rustne som en Polski Fiat. Over dørene hang skilt fra den gang telefonsentralen måtte koble deg opp, og her og der åpnet dører inn til hull-i-veggen-butikker og -barer som så like avleggs ut.
Jeg elsket det.
Og så snart vi hadde forsert de 56 høydemeterne opp til toppen, forvandlet verdensarvbyen seg igjen. Den maltesiske hovedstaden ble vakker.
Les mine generelle tips til ferien på Malta!
Renessansebyen Valletta
Her lå hovedgata Triq ir-Repubblika med sine praktbygg: St John’s Co-Cathedral og Grandmaster’s Palace. Og bortenfor løp parallellgata Triq il-Merkanti ned mot havet med uteserveringene tett i tett som en tanngard over brosteinen.
Valletta ligger på en høy og bratt halvøy, Mount Sceberras, som stikker ut mellom to fenomenale havner, Marsamxett og Grand Harbour.
Geografisk og topografisk minner byen om en torso iført rutete skjorte. De to nevnte gatene er ryggsøyla, og St. Elmos fort er hodet. De rundt 13 tverrgatene og ni langsgående gatene sørger for rutemønsteret.
Valletta er nemlig en ekte, og gjennomført, renessanseby. Planlagt utfra strenge, logiske prinsipper av pave Pius Vs fremste ingeniør Francesco Laparelli, og i bunn og grunn ferdigbygd på 30 år.
Vallettas historie
Utbyggingen var et svar på den store beleiringen i 1565 – The Great Siege of Malta: Et 3 måneder, 3 uker og 3 dager langt blodbad der 130.000 kanonkuler suste gjennom lufta, og en tredjedel av øystatens innbyggere omkom.
Under osmanernes beleiring var Sceberras bare en bratt klippehalvøy med et fort, St. Elmos. Johanitterordenens og altså Maltas hovedstad var Birgu – omdøpt til Vittoriosa etter seieren over osmanerne – tvers over Grand Harbour.
Beleiringen gjorde det imidlertid klart at ridderne trengte bedre beskyttelse. Stormesteren Jean de Valette beordret byggingen av en befestet by på halvøya, med murer og vollgraver, og lave trappetrinn for å gjøre dem egnede også for riddere i tunge rustninger. Byen fikk hans navn, La Valletta. Og i 1571 ble den Maltas hovedstad.
Les også om Mdina, Maltas hovedstad før ridderordenen!
Ting å se og gjøre i Valletta
Allerede den gang må Valletta ha vært en liten hovedstad. Ikke bodde det mange mennesker der – i hvert fall ikke etter alle de døde i 65. I tillegg la geografien strenge begrensninger: Fra bymuren innerst er det bare 1000 meter ned til Fort St. Elmo. Og på tvers måler halvøya bare drøye 600 meter.
Når du så trekker fra de opptil 47 meter høye bastionene, blir det ikke mye plass igjen til selve byen. Som for øvrig er like fullstappet av severdigheter som en turistbrosjyre.
Det gjorde vår sightseeing til deilige slaraffenvandringer blant barokk prakt, helt fri for de såre fotsålene Europas storbyer gjerne påfører.
1. Grandmaster’s Palace
Vårt første stopp ble Grandmaster’s Palace. Ikke egentlig fordi det var den severdigheten som fristet mest – det var katedralen. Men fordi det var søndag, og da holder katedralen stengt. I bunn og grunn var uansett stormesterens palass Maltas ubestridte midtpunkt. Herfra regjerte stormesteren, og i dag presidenten.
Hver millimeter av rommene som tillot turister, var beviser på riddernes rikdom og makt: Takene var digre barokkmalerier. Tapestry Room var mørkt som en jungelskumring, men da øynene vennet seg til mørket så jeg prakten som ga rommet navn: Veggene var dekket av bildevever hvor elefanter, strutser, flamingoer og sebraer kikket ut på meg. I Hall of the Ambassadors vitnet stormesterportrettene om hvordan den gamle sykepleierordenen etter hvert fikk preg av et kongerike. I korridorene voktet rustninger den barokke utsmykningen.
Aller mest fascinerende var likevel The Palace Armory: En vanvittig samling av riddernes rustninger og våpen – noen av dem var så forseggjorte at datidas slag må ha sett ut som juvelkongresser.
2. St. John’s Co-Cathedral
Et par hus lenger opp i Triq ir-Repubblika lokket Vallettas flotteste attraksjon: St. John’s Co-Cathedral hadde selvfølgelig lang billettkø da søndagen endelig var over, men bak den enkle fasaden skjulte selve overfloden seg. Tenk Onkel Skrues pengebinge bare med Mattia Pretis barokkunst i stedet for mynter og sedler. Tønnehvelvet var en bildebok om Johannes døperens liv. Veggene var dekket av flamboyant forgylling: Engler, blomster, slyngbusker og skjold.
Og i oratoriet var selve Mesterverket: Caravaggios «Johannes døperens halshugging». Penselgeniets største maleri noensinne og det eneste han faktisk signerte. At også motsatt vegg i rommet huset en Caravaggio, «Sankt Jerome skriver», ble nærmest en parantes i forhold.
Og utenfor skinte sola.
Les mer om barokkrebellen Caravaggio her!
3. En fantastisk isbar
Det var tid for is. Eller gelato, som man faktisk bør spise på Malta. Selv om middelhavsøya aldri har vært italiensk – den var riktignok del av Kongedømmet Sicilia fram til 1530 – har øyboerne nemlig tatt til seg mange trekk fra den italienske kulturen. Helt fram til 1934 var italiensk til og med språket som ble brukt i Maltas rettsaler, enda kun de rike kunne snakke det.
Drømmen om å gjøre Malta til en del av Italia, døde for godt med andre verdenskrig, men noen kulinariske spor er fortsatt sterke.
Som maltesernes gelato. Og ved å følge Triq ir-Repubblika videre mot byporten kom vi til byens aller beste gelateria: Amorino. Køen strakte seg helt ut på brosteinen, men isen i stålbakkene var verdt all ventingen.
Her var det ikke noe tull. Ingen fargestoffer. Ingen tilsetninger. Bare pistasj med hele nøtter, kirsebær med hele bær, sorbet av skikkelig limesaft med små biter av ekte basilikumblader – alt sammen dandert som kronbladene til en blomst i kjeksen!
Malta er et fritt land, så det var et par kunder også hos Häagen-Dazs tvers overfor. Dem om det. Mitt tips er klart som iskrystaller: Velg Amorino. Hver dag. Hele ferien.
4. Upper Barakka Gardens
Valletta var vakker. Intenst folksom i hovedgata. Prangende praktfull i katedralen og stormesterpalasset. Festlig og (ørlite) farlig når en gjeng gretne, gamle gubber øvde inn segwaykunster på St. George Square før guidede turer. Og vemodig vakker nedover bakkene hvor barokkfasadene så ut til å drysse ved hvert vindpust.
Lite kunne likevel måle seg med Upper Barrakka Gardens, hvor trær, blomster og fontener ga en liten pause fra den gylne kalksteinen.
Her oppe på toppen av St. Peter and St. Paul Bastion fikk vi også et fritt utsyn over hele Grand Harbour, med Vittoriosa med Fort St. Angelo og Senglea midt imot.
Hadde bare ikke isen fra Amorino for lengst vært spist opp, og digre cruiseskip mindre vakre enn bratte kalksteinsbyer, ville stedet ha vært helt perfekt.
5. Gatelangs
Med disse fire stoppene hadde vi selvfølgelig bare dyppet tåa i verdensarvbyens attraksjoner. Likevel stoppet det omtrent her – selv om vi tilbragte to hele og flere halve, kvarte eller to trettendels dager i Vallettas kvadratur.
Church of Saint Paul’s Shipwreck med sitt 1500-tallsinteriør var stengt hver gang vi gikk forbi. Fort St. Elmo er imponerende på bildene tatt fra båt, men fra landsida så det nesten hverdagslig ut i sin honningfargede stein.
Victoria Gate så vi fra traktortoget vi tok til ære for Johanne. City Gate, fra 2014, kunne vi ikke unngå å se siden vi passerte den hver gang vi skulle til eller fra busstasjonen. Byens andre severdigheter, som adelsboligen Casa Rocca Piccola, det arkeologiske museet, Teatru Manuel og byens uendelige tilbud av audiovisuelle opplevelsessentre lot vi simpelthen være.
I stedet gikk vi gatelangs. På langs og på tvers av halvøya. Opp bakker og ned bakker. Langs sjøkanten fra Marsamxett-havna mot Fort St. Elmo, opp bakkene fra Lower Barrakka Gardens på motsatt side av Sceberras. Den eneste toppseverdigheten vi aldri passerte, var 1700-tallslagerhusene i Valletta Waterfront – det fristet lite å gå i skyggen av de enorme cruisebåtene som ruvet utenfor.
Uansett hvilken retning vi fulgte, var konklusjonen den samme: I Triq ir-Repubblika var Valletta et mylder av folk, folk, folk. Men et lite sidesteg eller 15 var nok til å finne en helt annen by. En stille by, «bygd av gentlemen for gentlemen» som grunnlegger La Valletta sa det, med hull i veggen-butikker og -barer under solblekede skilt, forvitrede fasader og balkonger jeg aldri i mitt liv ville våget meg ut på. Barokken var på ubønnhørlig vei mot bankerott med mindre et boutiquehotell forbarmet seg over bygget.
Det var i grunn ganske fint. Og fra busstasjonen kunne vi når som helst reise videre, hvis vi heller ville det.
Praktiske reisetips i Valletta følger under kartet.
Lik Det vonde liv på Facebook!
Praktiske reisetips i Valletta
Hvor bør jeg bo?
Det fins hoteller i selve sentrum(*), men de er få og relativt dyre. Gode fergeforbindelser til Sliema(*) fra Marsamxett gjør at jeg strengt tatt anbefaler dette – da får du billigere overnatting, og strengt tatt mer liv på kvelden. Hvis du vil oppleve Triq ir-Repubblika uten turister, eller ønsker kortest mulig vei til busstasjonen, er selvfølgelig sentrum likevel best. Det beste utelivet i Malta finner du i Paceville (St. Julian’s)(*) videre vestover fra Sliema.
Hvor mange dager trenger jeg i Valletta?
Byen er liten, så du kan rekke over alle severdighetene på én dag. (Bare husk at katedralen er stengt på søndager.) Stormesterens palass kan også stenge på kort forvarsel, på grunn av offisielle statsarrangementer. For virkelig å nyte byen i ro og mak, anbefaler jeg uansett minst to dager.
Fins det strender der?
Malta er ingen klassisk stranddestinasjon. «Strendene» i Valletta og omegn er derfor klipper med badetrapper. I selve Valletta fins det én plass hvor du virkelig kan bade: Gå ned trappa like ved sørenden av Fort St. Elmo (ved The Malta Experience), så finner du badetrapp og det som skal til.
For bedre bademuligheter, anbefaler jeg innlegget mitt om strender på Malta.
Hvordan er restaurantene?
Valletta og byene rundt har selvfølgelig gode restauranter. Dessverre (for oss) holder de seg til tradisjonelle spisetider: Lunsjen stenger i 14.30-15-tida, og middagen begynner først klokka 19 eller 19.30. Vi fikk derfor aldri testet de beste restaurantene til middag, men måtte ta til takke med unntakene som serverer mat når gjestene vil. Pastaus i den bratte gata Old Theatre Street var helt ålreit. Det samme var D’Office Bistro i Arch Bishop Street. Olive Magazine har en rekke andre tips til folk som kan være ute etter klokka 19.
Hva er beste tid for å reise hit?
Severdighetene i Valletta er åpne året rundt. Lufta på Malta er også varm nok til å gi en trivelig reise hele året. Juli–august vil imidlertid være svært varmt. Og vinteren byr ikke akkurat på shortsvær. Vår og høst er aller best. Husk også på at katedralen er søndagsstengt, og ta gjerne en kikk i havnekalenderen. Du kan jo ønske å se f.eks. Mdina i stedet akkurat den dagen de aller største cruisebåtene ligger til kai…
Hvordan reiser du rundt i området?
Trafikken i storbyområdet rundt Valletta er kaotisk, for å si det mildt. Med mindre vind og bølger gjør at lokalfergene må ligge til kai, er det derfor mye raskere å ta båt mellom byen og Sliema eller Vittoriosa/3 Cities enn å kjøre bil. Fergetider finner du her. Kart og rutetabell for bussrutene på øya finner du her. Selve sentrum er så lite at du neppe vil trenge taxi, annet enn til og fra flyplassen. Disse taxiturene har faste priser som du finner på flyplassens nettside.
(*) Lenkene går til Booking.com, som gir meg en liten provisjon ved et eventuelt salg. Prisen du betaler, blir ikke påvirket. Du kan lese mer om dette samarbeidet her.