REISE TIL: KØLN, TYSKLAND
Kølnerdomen var den første store severdigheten jeg så utenfor Norge. Jeg var 13 år og familien Glesnes var på sin første – og eneste – store bilferie. Den gikk sørover langs Rhindalen, men først var det én severdighet som måtte sees.
Du har sikkert gjettet den allerede: Kølnerdomen.
Jeg husker egentlig ingenting om hva snart-fjortisen Gjermund tenkte om steinkirka, bortsett fra at jeg syntes navnet var gøy – «dummen», du liksom – og at den var diger.
Men da anledningen bar seg til et gjensyn i embets medfør, som utskremt til reiselivsmessa GTM, var jeg ikke vond å be. Nå skulle Kølns berømte katedral studeres på nytt.
Og denne gang skal jeg love at den gjorde inntrykk. Og at jeg lærte mye om Kølnerdomen som også du neppe visste fra før.
Les også om verdensarvstedet Zollverein i Essen!
1. Kølnerdomen ble nesten ikke ferdigstilt
Grunnsteinen til Kølnerdomen ble lagt i 1248. Da var Køln en av Europas aller største byer, og takket være Rhinen en rik havneby.
Altså måtte den ha en imponerende katedral.
– Byens borgere var overbevist om at de kunne fullføre hele kirka. De begynte med koret, som ble innviet i 1322, fortalte guiden Yvonne Plum, som jeg valgte slik du bør velge guide i en verdensberømt kirke: Gå for guiden med rosa hår.
Midt på 1500-tallet gikk byen likevel tom for penger. Noe hadde nemlig skjedd: Amerika var oppdaget. Dermed flyttet handelen seg fra innlandshavnene til havet, og de smarte (dette er Yvonnes ord) handelsmennene flyttet til Hamburg. Dermed forsvant også rikingene.
Kølnerne brukte de siste slantene til å tette tak og vegger for å beskytte byggverket mot vind og regn.
Slik sto Kølnerdomen i rundt 300 år.
2. Reddet av en misforståelse
I 1842 begynte arbeidet med kirka igjen. Ikke fordi Køln plutselig hadde blitt rik igjen, men på grunn av det Yvonne med en god guides sans for en god historie beskrev som en misforståelse.
– I 1815 fikk Preussen makten over Rhinprovinsen og Køln. De prøyssiske kongene likte tanken om en tysk nasjon. Og de trodde at gotisk stil, som Kølnerdomen var bygd i, var en tysk oppfinnelse. Derfor ville de fullføre katedralen som et slags tysk monument, fortalte guiden og la til:
– I virkeligheten begynte den gotiske stilen i Frankrike. Hadde keiser Fredrik Vilhelm IV visst det, ville Kølnerdomen aldri ha blitt ferdigstilt.
Uansett: Misforståelsen var et faktum, og den prøyssiske kongen ba alle tyskere bidra til byggingen.
Ironien gikk ikke poeten Heinrich Heine hus forbi. Han skrev et satirisk dikt til ære for prosjektet, der han ironiserte over det faktum at protestantiske prøyssere gikk i bresjen for å fullføre en katolsk kirke.
3. Et tidlig eksempel på tysk effektivitet
I dag vet alle at tyskerne er et effektivt folkeslag. Om tysk effektivitet var et begrep allerede i 1842, vet jeg ikke. Hvis ikke, kan uttrykket godt ha oppstått med Kølnerdomen.
Mens middelalderens kølnere murte og snekret i 300 år uten å få kirka ferdig, satte prøysserne nemlig alle kluter til.
– De ansatte sju ganger så mange arbeidere som noen gang hadde jobbet på kirka i middelalderen. I tillegg hadde de maskiner. Resultatet var at Kølnerdomen sto ferdig i 1880, etter kun 38 år, fortalte Yvonne.
4. En skandale fra Bayern
Etter den sedvanlige innføringen i gotisk arkitektur med strebebuer, søyler og vinduer, henledet Yvonne oppmerksomheten vår mot vindusrekka mot sør.
Den besto av fem motiver fra Det nye testamente, og var gitt i gave fra Ludwig I av Bayern.
– Ett av bildene skapte skandale, røpet hun. – Kan dere se hvilket, og hvorfor?
Ingen i gruppa meldte seg frivillig, men selvfølgelig: Hun visste svaret.
– På vinduet som viser Jesu i krybben, er både gjeterne og de tre vise menn i samme bilde. Det er historisk feil, forklarte hun. I neste setning la hun til at allerede i neste vindu er Jesus død. Uten at det skapte furore. Så er da også fem bilder i snaueste laget for å illustrere en hel mursteinsbok.
5. En kirke for rekordbøkene
Yvonne tok oss med gjennom katedralen – som er svær! Kølnerdomen er verdens tredje høyeste kirke, og ifølge Wikipedia har den den største fasaden av alle verdens kirkebygninger. Visstnok er den også Tysklands aller største turistattraksjon.
At den var flott, sier seg egentlig selv. Til og Unesco føyer faktisk en rekord til lista. Organisasjonen påstår rett og slett at «ingen annen katedral er så perfekt skapt» som Kølns stolthet.
I middelalderen skal datidas lille domkirke likevel ha vært enda flottere. I hvert fall var alle veggene på den tida malt, fortalte guiden.
6. Et mesterstykke innen markedsføring
Mens du som vanlig besøkende må nøye deg med å se et av Tysklands arkitektoniske og kunstneriske mesterverk, inkluderte vår guidede tur en kul bonus:
Vi fikk komme inn i katedralens aller helligste: Koret, hvor sarkofagen til De hellige tre konger ligger: et gotisk kunstverk med forgyllning av rent gull og over 1000 juveler.
– Relikviene er selve hjertet i katedralen. I middelalderen var det de pilegrimene valfartet hit for å se. Katedralen var bare en ramme, forklarte Yvonne og fortalte en fascinerende historie:
Relikviene ble «berget» av Fredrik I Barbarossa i 1164 fra en kirke i Milano. Deretter ga han dem til erkebiskopen i Køln.
Det snedige var at milaneserne ikke syntes levningene etter de tre vise menn var så verdifulle, i hvert fall ifølge Yvonne. Erkebiskop Rainald av Dassel tenkte imidlertid alternativt:
– Var ikke egentlig De tre vise menn de aller første pilegrimene? Jo visst. Altså burde enhver ekte pilegrim valfarte til Køln. Og var de ikke også konger? Det betød jo at også konger burde besøke relikviene i domkirka, berettet hun.
Det hele var såre logisk. Men er relikviene ekte? Er ikke sånt’no bare sludder og vås?
– Sarkofagen inneholder bein fra tre ulike menn, og klær fra Syria. Og de er datert til det første eller andre århundre e.Kr. Utover det er det som alt annet i en kirke: Det er et spørsmål om tro, smilte hun.
At Kølnerdomen er verdt et besøk, både for det du kan se og på grunn av historien, er derimot ikke et spørsmål om tro. Det er harde fakta. Og et reisetips hvis du noensinne skulle sveipe forbi Køln eller Ruhr-området.
