Og andre ting jeg lærte på guidet tur

REISE TIL: OSLO, NORGE

– Oslo er hovedstaden i Norge, og ligger innerst i Oslofjorden.

Omtrent sånn begynte den guidede byvandringen til Oslo Guideservice i Kvadraturen. Vi sto på fortauet tvers imot rådhuset, og jeg vurderte alternativene. Var dette forklaringen på hvorfor vi så sjelden drar på guidede turer i vår egen hjemby?

Vinden drev som et hustrig gufs fra kjølerommet, busstoppet lå like der borte. Skulle jeg kaste meg på bussen?

Heldigvis valgte jeg å fortsette turen. For guide Mari Atlanta Lunde begynte snart å fortelle om langt mer spennende ting, som i hvert fall ikke jeg visste om byen fra før.

St. Halvard og Oslos grunnlegger

Først handlet det om relieffene på rådhusfasaden.

– Det der er Harald Hardråde, begynte Mari Atlanta og ledet oppmerksomheten vår mot vikingrytteren nær rådhusets sørvestre hjørne.

– Han grunnla Oslo, i 1048. Han nøyde seg ikke med å være norsk konge, selv om det da betød at han også hersket over både Island og Grønland. Han ville bli konge over England i tillegg. Det gikk ikke så bra. På Stanford Bridge tapte han slaget. Det tapet regnes som slutten av vikingtida, fortalte hun.

Noen få skritt senere kom turen til karen og båtene i neste fasadehjørne. Det forestilte Sankt Hallvard, mannen som ble senket med møllestein i Oslofjorden av forfølgerne som drepte både han og jenta han prøvde å redde, bare for å flyte opp igjen neste dag – fortsatt med møllesteinen rundt halsen.

Den dag i dag er han hovedstadens skytshelgen.

– Oslo er den eneste norske kommunen med et katolsk symbol. I Norge er vi jo protestanter, bemerket guiden.

Les også om en guidet tur til Oslos beste puber!

Oslos fargekode

Om Sankt Hallvard og Harald Hardråde var noenlunde kjente skikkelser, var det neste Mari Atlanta fortalte, noe jeg aldri har tenkt over.

Det handlet om fargene på mursteinene til Oslos offentlige bygg.

– I det vestlige Nord-Europa var tradisjonen å bruke rød murstein. I nordøst brukte man gul. Skillet gikk ved Sverige. Så da Norge gikk fra å være dansk «koloni» til svensk i 1814, endret praktbyggene farge. De ble gule, forklarte hun.

Hun manglet ikke akkurat på beviser på fargekoden:

De virkelig gamle praktbyggene i hovedstaden, som Oslo domkirke og byggene på Akershus festning, ble murt opp med røde stein.

Slottet, Stortinget, Nationaltheatret, Vestbanestasjonen, Østbanehallen, Norges Bank, Oslo Børs – de er alle gule.

– Da Norge ble selvstendig, markerte man det raskt ved å gå tilbake til de røde mursteinene. Se bare på Oslo rådhus, sa hun.

At de gamle industribyggene langs Akerselva og på Aker Brygge er røde, selv om også de ble bygd på 1800-tallet, motbeviste ikke teorien. Det skyldtes at de første industribyggene i hovedstaden ble bygd ved hjelp av engelske arkitekter.

– Engelskmenn som er med på mine guidede turer, føler nesten at de er hjemme igjen, smilte hun.

Litt strandidyll utenfor Oslo? Les om Villa Malla!

Da Oslo ble hovedstad

Selv er jeg født i Bergen. Riktignok som følge av norsk sykehusstruktur – vi bodde jo på det vaskeekte Strilelandet – men dog: Jeg vet at Norges hovedstad og landets viktigste by, den lå langs kysten. Det var Bergen.

Så hvorfor ble Oslo, langt unna fiskehandelens handelsruter, likevel hovedstad?

Hvis Kong Eirik II Magnusson hadde vært en litt bedre rytter, ville det trolig aldri ha skjedd. Men den unge kongen var ikke det. I 1289 døde han, etter å ha falt av hesten, og nestemann i arverekka var broren, Hertug Håkon. Og han bodde i Oslo.

Som så mange østlendinger var Håkon V sikkert skeptisk til vestlandsværet. I hvert fall foretrakk han utkantsbyen Oslo, som han i 1314 likså godt gjorde til landets nye hovedstad.

Les også om Gamlebyen i Fredrikstad!

Svenskenes praktbygg

64 år etter hovedstadflyttingen var det slutt på moroa. Da ble danskekongen Olav Håkonsson konge også over Norge og Danmark. Det begynte som en ren personalsak, personalunionen Danmark-Norge, men realiteten ble snart klar: København var hovedstad og Norge i stadig økende grad en utpost av fjeldaber og tømmerhuggere.

Nordmenn yndet lenge å kalle perioden for «400-årsnatten».

Christian IV sørget riktignok for at det daværende Christiania fikk noen renessansebygninger. (Puben Dubliners holder til i et av dem.) Men dog: Noen imponerende metropol var byen ikke.

Da svenskene tok over i 1814, var visa egentlig den samme. Oslo var ikke ment å være noen hovedstad. Så hvorfor bygde de da så mange gulsteinede praktbygg?

Det skyldtes Bernadotte-slektas inntreden i det svenske kongehuset, fortalte Mari Atlanta. Han overtok den svenske tronen nærmest ut av det blå – han vi kjenner som Kong Karl Johan het opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte og var fransk offiser.

Men hva skulle han egentlig utrette i Stockholm? Gamla stan lå der fra før. Stockholms slott var ferdig. De andre maktbyggene det samme.

– Da Norge ble svensk etter Kielfreden, fikk kongen endelig en by å bygge noe i. Så det gjorde han, konstaterte guiden.

Hun førte oss tilbake langs den gule stortingsbygningen, langt der borte lå Slottet like gult og lokket. Ved Nationaltheatret var omvisningen slutt.

Jeg hadde lært litt om Oslo. Men har ennå mye, mye å lære.

Lik Det vonde liv på Facebook!