REISE TIL: VILLA MALLA, NORGE

Du må ikke alltid reise så langt. Noen ganger gjelder det bare å raske sammen det viktigste og reise til riktig sted.

Søndag var det akkurat det vi gjorde. Vi lempet badetøy og håndklær i bilen og satte kursen mot sørøstsida av Hurumlandet.

Der, visste vi, ventet Syden. Der ventet Villa Malla.

Palmer på Hurum

Villa Malla er Sonja Lees trylleri på Filtvet, et lite skippersamfunn av gamle trehus og eplehager omtrent på stedet hvor Oslofjorden blir til Indre Oslofjord og følelsen av hav legger seg for hver nautisk mil videre innover.

Der har den tidligere kjendiskokken og nudelbarondatteren skapt sitt eget lille Syden, med palmer, plankeganger og en mur hvitere enn en måkefjær.

Da vi kom i halv ellevetida, var vi de første. Stranda så hvit ut som nysnø der den gliste i solsteiken. Kvikksølvet dyttet mot tredvestreken. Vi satte barnevogna i skyggen av en stor syrin og gøyv løs på skjellsanda med spade og strandleker.

Johanne hadde ikke enset det om så et dusin brøytebiler kom skyflende forbi, hun bare øste sand og vann i koppene og fordelte rundt i teserviset. Av og til sjøsatte vi plastbåten i fjæra og så plastbamseskipperen skylles inn og ut i bølgeskvulpet før han kullseilte og måtte reddes.

Etter en stund trillet vi tur ned til Filtvet brygge. Syrinduften fylte villaveien. Husveggene og gressplenene svettet i solsteiken. Ved brygga var det stille. Kun et ektepar på benken og tre–fire svaler som skled omkring høyt der oppe. Vi gikk tilbake.

En perfekt sommerdag – i mai

Hurtigbåten kom først da Johanne hadde sovna. Soldekket tømtes og noen nye kropper steg på før den igjen hastet i vei mot Aker Brygge.

Jeg satte meg til rette, leste Morgenbladet (det er luksus for en småbarnspappa, det!) og myste solblendet mot tilværelsen. En gul sommerfugl flagret over stranda. En og annen seilbåt gled forbi moloen på bare master. Palmekronene sto stille som statuer ovenfor muren.

Og stranda var full av liv. Ungene plasket rundt på oransje plastfisker, trippet over sanda med baderinger, klappet sandslottene flate med spaden eller sprang i sirkler for å unnslippe mammas solkrem.

Oppe ved muren sto pappaene og snakket sunnmørsk seg imellom. Under partyteltene klampet syklistene seg til bordene på klikkpedalskoene sine.

Jeg vasset uti. Lufta var høysommer, men i vannet var det vår. Blodet raste i leggene mens jeg vadet utover. Det prikket i armene da jeg la på svøm.

Og vel oppe på land la sola et teppe rundt huden og varmet meg igjen.

Filtvet fortid

Filtvet begynte sin historie som utskipningshavn for tømmer på 16-1700-tallet, først til Nederland (Hollenderhandelen) og senere til England.

Tilværelsen som sommerparadis tok til på 1880-tallet, da Oslos borgerskap oppdaget gleden ved å trekke ut på landet som rekreasjon.

Overnattinga ordnet de på samme måte som andre steder. De fastboende sjømannsfamiliene flyttet ut i sidebygningen, og leide ut hovedbygningen. Etter århundreskiftet dukket staselige sveitservillaer opp.

Blant sommergjestene var Kristiania-bohemen, inkludert Edvard Munch. Men de aller fleste var respektable familier. I ukedagene mor og barn, mens fedrene var i byen og jobbet.

– Lørdag ettermiddag kom de utover med rutebåten, som kaltes «pappabåten», iført hatt og slips, forteller lokalhistoriker Knut-Arne Ekern i en glimrende artikkel om Filtvet som jeg med mye møye har funnet i en kasse i loftsboden på internett.

I 1840 ble fyret tent. Det var av det enkle slaget, en oljelampe i gavlen på huset til pensjonateieren Jens Hekleberg. I 1877 ble dagens fyr bygd, komplett med fyrvokterbolig og likdør som åpner rett ut i intet.

– Vinkelen på hovedinngangen ville gjøre det umulig å frakte ut en kiste, forklarer Ekern i artikkelen.

I 1985 ble fyret automatisert. Fyrvokterboligen ble stående tom, helt til Filtvet Fyrs Venner kjøpte den i 1997.

Reiseopplevelser i nærområdet? Les om guidet tur i Kvadraturen i Oslo!

Filtvet fremad

Gamle fyr er spennende. Men når vi kjørte 45 minutter i bil i stedet for å sykle til Hvalstrand, er det Sonja Lees fortjeneste.

Skjærtorsdag 2006 kjørte hun og ektemannen Laurent Surville utover Hurumlandet. Ved fyret la de merke til at den store villaen sto mørk. Noen minutter senere hadde de kjøpt eiendommen.

Etter mye planlegging og ni måneder med ombygging åpnet de. Det for lengst nedlagte Hurum Strandhotell gjenoppsto som Villa Malla, med palmer fra Dubai og nylagt strand.

Inspirasjonen kom fra Plage Mala utenfor Cap d’Ail i Sør-Frankrike, et sted som ifølge epostsvaret jeg fikk et par dager etter besøket vårt, minner litt om Filtvet:

Det er vakkert, spesielt, og litt utenfor allfarvei.

Jeg har aldri vært i Cap d’Ail, men jeg har vært i Sør-Frankrike. Og jeg tenker at ekteparet har lyktes. Villa Malla ga en følelse av å være i Syden – i Hurum. Eller som Tone sa det da vi svinget oss hjemover:

– Det føles nesten som at vi har vært på en liten miniferie, akkurat passe langt unna alt som må gjøres i huset.

Og ofte er vel det nok. I hvert fall når mai måned står for sommervarme, sola skinner, og det attpåtil er søndag?

Vil du ha reiseinspirasjon til alt fra Hurum eller fjerne steder? Lik Det vonde liv på Facebook!