REISE TIL: OSLO, NORGE

– Oslos historie kan deles inn i fire epoker. Og i alle disse fire har man brygget øl, sa Erlend Øyan mens vi sto på Gullhaug bru i Nydalen.

I de neste tre–fire timene skulle han gi en innføring i Oslos ølhistorie – og vise vei til noen av Tigerstadens beste puber og ølbarer. Som en avslutning skulle han ta oss med på ølsmaking hos hovedstadens virkelige kjennere, på Ølakademiet.

De to siste punktene skulle snart vise seg å være det aller beste med turen.

Én: Fordi Oslo har fått noen ølbarer det virkelig skummer av. Og to, fordi:

– Det er egentlig ikke så fryktelig mye ølhistorie langs Akerselva hvor vi nå skal gå. Jeg skal ta dere med på det som finnes. Og så skal vi drikke øl. Jeg håper dere er tørste? sa Erlend.

Heldigvis var det ingen i den sju nordmenn sterke gruppa som ristet på hodet.

Les også min rapport om guidet tur i Kvadraturen!

Da det var påbudt å brygge

Selv om historien om bjórr (som drikken het på norrønt og ble kalt helt fram til middelalderen) ikke ble skrevet i Oslo, har drikken så klart en lang historie også her.

Helt fram til middelalderen var det nemlig påbudt å brygge øl. Gulatingsloven fastsatte boten for ikke å ha brygget, til tre øre – verdien av ei halv ku, ifølge Wikipedia. Hvis bonden fortsatte sin edruelige trass, steg straffen. Etter tre bryggfrie julefeiringer kunne han bli dømt fredløs. Det ville for øvrig være gode nyheter for kongen og biskopen; de overtok halvparten av bondens eiendom hver.

– Det var trygt å drikke øl. Vannet, derimot, var fullt av bakterier og kunne være farlig å drikke, sa Erlend om de med dagens øyne underlige lovene.

Øl kan nemlig brygges selv på skittent vann. Godt blir ølet neppe, men bakteriene overlever ikke.

Det skulle vise seg å ha vært en gunstig egenskap i Oslo, men mer om det senere.

Nå var vi nemlig kommet til turens første pub. Ved Bentsebrua krysset vi over til østsida for å gå inn på Grisen.

En Oslo-pub for ølelskere

Grisen bød på utebord i sola på den lille trekantplassen i krysset Torshovsgate/Sandakerveien. Inne foran bardisken var det likevel så fint at det fristet å la frisk luft være frisk luft, og holde seg der inne.

Puben hadde 14 tappetårn, alle sammen fylt med langt edlere dråper enn Carlsberg og Ringnes!

Jeg gjorde det eneste fornuftige, og ba om en anbefaling.

– Jeg liker Ego, sa hun og skjenket oppi et halvliterglass med overraskende syrlig væske. Rundt bordet ute på plassen satt resten av gruppa og lagde skum på overleppene. Livet var herlig.

– Jeg gjør mange guidede Oslo-turer. Men denne er favorittjobben min, sa Erlend, som denne kvelden nesten var forpliktet til å drikke på jobb.

Ringnes og sponsoratet

Fra Grisen var veien kort til det gamle Ringnes bryggeri. Eller Ringnes Park, som det heter nå som bryggeriet har veket plass for leiligheter, kino og noe så alkoholfiendtlig som et treningssenter.

Nå skulle det altså handle om Ringnes. Men Erlend holdt seg på trygg avstand fra bryggeripipa. I stedet tok han oppstilling foran Hønse-Lovisas hus for å levere sin beretning.

– Ringnes er Oslo-bryggeriet framfor noen. Men jeg syns egentlig ikke ølet deres er så godt. Like fullt er det en veldig koselig mikrobryggeribar (Ringnes Brygghus) inne i bakgården i Ringnes Park, sa guiden.

Videre kunne han fortelle at Ringnes i sin tid sponset de to første «Fram»-ekspedisjonene til Fridtjof Nansen.

– Jeg vet ikke om de var en så kul sponsor. Ekspedisjon nummer to varte i fire år. Og etter et halv år var den tom før øl, smilte guiden.

Lyst på en strandtur nær Oslo? Les om Villa Malla på Hurum!

Schous-arvingens lærdom fra utlandet

Oslos første ordentlige bryggeri var likevel det som etter hvert het Schous Bryggeri, etter at Christian Schou kjøpte det i 1837.

Det lå – selvfølgelig – der hvor Schouskjelleren Mikrobryggeri ligger i dag. Når Erlend fortalte historien her oppe, ved Hjulafossen, var det likevel ikke bare fordi vår guidede øltur skulle stoppe høyere oppe på Grünerløkka.

Da Christian Schous sønn Halvor reiste ut i Europa for å studere, ga bryggerieieren nemlig klar beskjed: Se om du kan lære noe som kan komme bryggeriet til nytte.

Lære gjorde Halvor. Men ikke akkurat det faren hadde bedt ham om.

– Han fant ut at det var mye mer penger i tekstilproduksjon. Så da han kom hjem, etablerte han fabrikken dere ser på vestsida av elva her, Hjula Væverier, fortalte Erlend. Veveriene skulle vise seg å være god butikk; i en periode var de Norges største industribedrift.

I den gamle tekstilfabrikken holder i dag lille Sagene Bryggeri til.

Hvorfor øl var bedre enn vann

Nedenfor fossen, der hvor Wallmann’s holder til i dag, var det mer gammel industrihistorie. Her lå Graahs spinneri, også kjent som Nedre Vøiens Bomuldsspinderi.

Ved ett fossefall i Akerselva lå altså to av Oslos største industribedrifter.

– De var en ekstrem kilde til forurensing. Det ble sagt at hvis de farget stoffet blått en mandag, var rottene i elva blå dagen etter. Så skiftet de farge med tøyproduksjonen, fortalte Erlend.

Kanskje var det derfor Ringnes Bryggeri på motsatt side av fossefallene var så liberale i alkoholpolitikken. Øl er som tidligere nevnt langt mindre farlig å drikke enn skittent vann.

– Bryggeriet tillot arbeiderne å drikke opptil fem bayere i løpet av arbeidsdagen. Og hvis de var litt pjusk en dag, kunne de gå til bedriftslegen og få resept på noen bayere til, sa osloguiden.

Estetikerens bryggeribar

Snart sto vi utenfor nok et øltempel. Nesten tvers overfor Mathallen ligger nemlig Nedre Foss Gård – med det fantastiske publokalet Nedre Foss Bryggeri i andreetasje.

Det høye skråtaket med hengende kobberlamper var slående nok. Det som virkelig tok seidelen, var likevel veggen bak bardisken. Der snirklet 36 lange rør seg bort og ned – som i streklabyrintene i barndommens Donald Duck-blader – til like mange tappekraner.

Det var ølkraner, så klart. Med mikroøl.

– Hva vi har i kranene, rullerer. I dag har vi 25 sorter, opplyste bartenderen, og tappet oppi. En Nedre Foss Red Ale for mitt vedkommende. Hva de andre valgte, la jeg meg ikke opp i.

– Klarer vi å drikke opp på 20 minutter? Vi skal møte på Ølakademiet, spurte Erlend.

– Så klart! svarte vi. – Vi kan da drikke øl.

Vi kom likevel litt for sent. Vi ble tilgitt likevel. Og servert øl. Weissbier og kveikøl. Hjemmebrygget IPA og Lemon & Lime-ølet Sur i trynet fra 7 Fjell Bryggeri.

– Øl er den nye vinen. Det er mye mer komplekst enn vin, med mer enn 800 smaks- og luktkomponenter, forklarte akademigrunnlegger Bjarte Lie.

I løpet av turen hadde jeg ikke bare lært det. Men også at Oslo beste ølsteder kan være en nytelse både for ganen og øynene.

PS! Jeg betalte selvfølgelig for den guidede turen selv. Du finner datoer og info her.

Lik Det vonde liv på Facebook!