Er det slik Facebook vil vi skal se verden?

Miami er ikke en by. Det er ikke art deco-bygninger eller skyskrapere eller stranda eller cruisebåthavna. Miami er ei ung dame med lite klær. Og gjerne med spredte lår og kun en tynn tøyremse mellom deg og forplantningslæren.

Og hva med Ischia? Du trodde kanskje at det var en italiensk ferieøy med strender, fiskerbåter og gamle byer under en dormende vulkan? Nei du. Det er også en ung kvinne bare noen få tøycentimetere unna nudiststatus. Eventuelt en adonis med så hardt pressede magemuskler at det er like før fotografen må ringe etter ambulanse.

Erotikkfilteret #

Det aner meg hva du tenker nå: «Mann, 42, ser pupper og rumpeballer selv når han ser en nonne. Livlig fantasi, det har han. Og en gris, det er han jaggu meg.»

Men nei. Beskrivelsene over stammer ikke fra meg. Det er resymeer av hvordan Instagram mener at de to stedene bør fremstilles. Skjermdumpene øverst i innlegget viser hvordan emneknaggene (hashtagene hvis du er utenlandsk eller lettere språkforvirret) #miami, #ischia og #cancun så ut da jeg tok et kjapt sveip gjennom det sosiale mediet.

Jeg pleier ikke å gjøre det. Jeg bruker andre metoder for å finne reiseinspirasjon eller -tips når jeg skal på ferie. Men jeg vet at mange andre mennesker bruker Instagram på den måten. Og til å skape sitt personlige verdensbilde.

I juni passerte det sosiale mediet én milliard brukere. 41 prosent av dem er 24 år eller yngre. I Norge er 92 prosent av kvinner og 69 prosent av menn i alderen 18–29 år på Instagram.

Derfor er det ikke likegyldig hva nettmediet velger å presentere.

For Instagram former verdensbilder. Og selvbilder. For millioner av mennesker som ennå ikke har størknet i støpeskjeen.

Og da Press – Redd Barnas Ungdom spurte 1898 norske ungdommer, svarte 43 prosent av jentene at de er misfornøyde med kroppen sin. Og 68 prosent av jentene og 52 prosent av gutta vil endre på noe ved sitt eget utseende.

(Emneknaggen #nun – nonne – ser for øvrig slik ut. Instagram mener tydeligvis at nonnevesenet har noe med goth-erotikk å gjøre.)

Hashtaggen #nun på Instagram
Jeg har sett mange nonner. Men aldri slik Instagram framstiller de.

Les også om Instagram-påvirkerne du ikke bør stole på!

Fjollifisering?

Det var torsdag i forrige uke at jeg tok mine første emneknaggskjermdumper. Jeg hadde selv lagt ut et bilde på Instagram og var nysgjerrig på om det var synlig på emneknaggen.

Det var det selvfølgelig ikke. Jeg hadde jo ikke C-cups og stringtruse, og ikke hadde jeg muskler som glinset av treningssenter og kokosolje heller.

Jeg bare visste ikke at det var denne sida av verden Instagram og dets eier Facebook mener fortjener vår oppmerksomhet.

Dagen etter så jeg at også andre hadde gjort samme oppdagelse. Friluftsentusiasten Tonje Blomseth reagerte på hvordan friluftslivet her hjemme er i ferd med å bli fjollete og oppdollet. NRK illustrerte artikkelen med en skjermdump fra en av Instagrams emneknagger (de skriver ikke hvilken).

Den viste at norsk natur er til forveksling lik resten av verden. Sommer som vinter, utendørslivet er rumpa og ryggen til ei jente med bikini.

Hvorvidt løsvippene har overtatt fjellheimen, aner jeg ikke. Jeg mener likevel at ansvaret – i hvert fall for det som kommer fram på NRKs skjermdump – må plasseres der hvor det hører hjemme:

Ansvaret ligger hos Instagram og deres eier Facebook.

Det er de som fjollifiserer, kroppifiserer og sexifiserer Instagrams emneknagger. Ikke ekshibisjonistene som viser fram rumpa si.

Det er algoritmene, dummen

Hashtaggen #Malaga på Instagram
#Malaga ser til forveksling lik alle andre reisemål i varmere strøk, gitt. Brua over Ronda ligger ikke engang i Malaga…

Nå skjønner også jeg selvfølgelig hvorfor det er sånn. Sex selger. Og Facebook styrer sine imperier ved hjelp av algoritmer – avanserte, små regler som bestemmer hva folk får se og ikke se. Algoritmer er fine greier. De er topphemmelige, mystiske, og kjekke å skjule seg bak.

Når Ischia, Miami, Cancun, Kreta, Malaga – ja, selv nonner – er ei lettkledd dame med velproporsjonert kropp og en hel H-cup full av eksponeringsbehov, skyldes det brukerne. Sex selger. Folk stirrer, sikler, klikker, liker.

(I tillegg vet jeg også at det fins pods, bots, #likeforlike og andre enkle former for juks som driver narsissistene fram på det sosiale mediet.)

Men Facebook, Inc. kan ikke skjule seg bak algoritmene. For Facebook, Inc. kan gjøre noe med dem. Og de skal ikke komme her og si at de ikke greier det.

Den globale edderkoppen har lagd ansiktsgjenkjenningssystemer som kan gjøre deg vettskremt. Last opp et bilde der du ikke ser ut i måneskinn (eventuelt et hvor du ser helt fabelaktig ut hvis du vanligvis ser ut som om du nettopp har blitt vekket av brannalarmen klokka 03 om natta), og se selv: Facebook-detektiven vil kjenne deg igjen automatisk. (Hvis du ikke har slått av ansiktsgjenkjenning, noe du i de aller fleste tilfeller bør, og som du kan finne oppskriften på her.)

Så hvis Facebook kan skjelne ditt trøtte tryne fra 2,23 milliarder andre, så klarer de hæren fløtte meg å avsløre hvorvidt et bilde viser Ischia eller ei rumpe også. (De har jo klart å lage et filter som sensurer kvinnelige men ikke mannlige brystvorter!)

Ischia Ponte i Sør-Italia
Ischia slik du vil se øya hvis du faktisk reiser dit, og ikke bare sjekker den ut på Insta.

Når Facebook, Inc. i stedet bruker algoritmer som viser rumper, pupper og sixpacks nær sagt hva enn du søker på, gjør selskapet seg til en klar kandidat til nidprisen Årets Gullbarbie – prisen til det selskapet som er best på å få ungdom til å føle seg verst.

Skarru ha sensur også nå, da?

For all del. Pene jenter skal også få være på Instagram. Menn med store biceps skal også ha plass der.

Problemet oppstår når Facebook, Inc. lar de perfekte kroppene invadere hele verden. Når vi milliarder av uperfekte mennesker med skjev nese og tre-rosinboller-fra-Narvesen-rumpe og -mage blir minnet på vår egen ufullkommenhet uansett hvor vi snur oss.

Når byen Malaga verken er gater eller bygninger eller strender eller hverdagsliv, men den nakne huden til modellmenn og modelldamer. Og selv noe så usexy som «universitet» (#university) blir like mye lik oppdyttede brystkløfter og v-formede menn i tanga som læresteder og eføy.

Da handler det ikke om sensur. Da handler det om samfunnsansvar.

Det er noe nesten alle bedrifter tenker på, og i hvert fall utad prøver å ta. Selv tobakkgiganten Philip Morris International, selskapet bak Marlboro, tar samfunnsansvar: De jobber for å få brukerne over på røykfrie og mindre skadelige alternativer.

Men Facebook, Inc.? Jeg har ikke funnet noe om hva de tenker rundt ansvaret for hvordan deres tjenester former – eller ikke former – selvbildet til brukerne. Det eneste de snakker om, er hvordan de kan bidra til å forhindre selvmord.

Press’ undersøkelser viser at selvbilde og depresjoner har en klar sammenheng. Hele 59 (!) prosent av 10. klassejentene i Oslo som sier seg «svært misfornøyd» med eget utseende, oppgir samtidig at de er «veldig mye plaget» av depressive symptomer, mot 10 prosent av jentene som sier seg «svært fornøyde» med utseendet sitt.

Facebook, Inc. nevner derimot ikke et ord om hvordan de tar ansvar når det gjelder press mot ungdommers selvbilde.

Det er for dårlig. Det er enda dårligere enn at de smører hele selskapsstrukturen med vaselin for å sno seg unna skatt.

Spesielt når det de faktisk driver med, er sosiale medier.

PS! Jeg har nå nominert Facebook, Inc. til Gullbarbie-prisen. Du kan nominere din kandidat her.

Nei til bolemenn, bikinibrudar og sexfokus i feeden din? Lik Det vonde liv på Instagram!

Annonser

7 kommentarer Legg til din

  1. Så bra du tar opp dette!

  2. Joana sier:

    Bra skrevet og bra at du tar opp dette! Har selv slettet instagram for mange år siden, og den største grunnen var at jeg kjente at selvbildet mitt sank! Har delt innlegget på Facebook 👍🏽
    Har nå instagram pga jobb, så får vi se hvordan det går 🙈

    1. Gjermund Glesnes sier:

      Tusen takk 😊 Bare hold deg unna hashtaggene og husk at det er algoritmer, ikke verden.

  3. Mikkel sier:

    Bra innlegg Gjermund, og morsomt med gjengivelse i VG. Likevel syns jeg ikke du er streng nok med norske selskaper her, for jeg tror ikke problemet utelukkende ligger hos FB.com. Før vi kan peke fingre mot andre burde vi først bli enige om hva vi aksepterer og trives med i vårt eget samfunn. Og der er vi dessverre ikke en fingernegl bedre enn FB.com. VG og Dagbladet er omtrent like mye glam som Se&Hør, enhver norsk realityserie på TV er som dårlig mykporno og omtrent 8/10 norske blogger ville verden vært bedre foruten. Men likevel. Når Sophie Elise skriver om den siste operasjonen sin og hvorfor hun tok den kommer innlegget eller en kommentar rundt det på forsiden av de store avisene. I tillegg blir hun invitert til å være med på skal vi danse og andre TV programmer for å fortelle om seg selv. Når de mislykkede bartenderne skaper drama på TV blir episodene gjengitt i avisene, og på releasefestene deres stiller enhver TV kanal og nettavis opp for å dekke eventet. Nettavisenes videoredaksjon debatterer ethvert innslag av de verste scenene (Harm & Hegseth på VGTV er et eksempel på slik hårreisende avisTV). Og alle disse mediebyråene deler også statuser/bilder/videoer etc om dette på FB og IG. Det er full pressefrihet, som jo er vel og bra, men jeg syns det er helt hårreisende at ingen av topplederne i norsk media løfter en finger for å forsøke begrense talerøret til alle de såkalte «influencerne». Norsk media burde heller tatt ansvaret om å forsøke legge lokk på fordummende presse (les: rosablogger og realityTV) fremfor å løpe etter som en click-bait kommentator? Hvorfor gjør de ikke det<? Er det fordi vi er helt okey med et samfunn der politikk og TV-puling har samme spalteverdi? Ikke spør FB, spør VG eller DB. Og hva tror du de vil svare? «De mest leste artiklene fra i fjor var de som handlet om pupper og reality shows». Så da er vi kanskje like langt.

    Jeg har ikke svaret jeg altså, og jeg skal ikke dra dette lenger – for jeg er jo i bunn og grunn enig med deg – , men jeg syns norsk presse får for lite tyn for innholdet sitt. Og jeg syns det er for lett for folk å skylde på sosiale media for diverse press. Hva SoMe fremhever er en ting, men der er det privatpersoner som står for innholdet. Bak norsk presse ligger det presseutvalg og produsenter som skaper innholdet, og disse har ofte høyere påvirkningskraft enn hva en enkel hashtag kanskje har. Anyways, det er uansett en vanskelig kamp.

    1. Gjermund Glesnes sier:

      Sant, sant, sant! Når det likevel ble FB denne gangen, skyldtes det delvis nyhetens interesse (For meg). Jeg var rett og slett ikke klar over algoritmenes resultater på emneknaggene. I min personlige instagram-strøm får jeg jo aldri sånne bilder, fordi jeg aldri liker dem.

      Ellers syns jeg tross alt norske medier er bedre enn f.eks italienske. Der minner i hvert fall TV veldig om Instagram: alt er lettkledd dame, om det er været, nyhetene eller talkshow. I Norge har vi fortsatt muligheten til å ikke se Ex on the beach, Harm & Hegseth eller annet rent søppel-tv. Enn så lenge, i hvert fall. Gjennom stille boikott av klikkagnsakene og søppel-tv kan vi forhåpentligvis beholde det sånn.

  4. Veldig bra innlegg, og jeg er enig med deg. Det må jo være rom for alle på Instagram, men når fantastisk flotte bilder som ikke inneholder nakne kropper får noen få likes, og helt greie bilder men som da inneholder mer hud får mange tusen likes, så er det jo litt… kjedelig? Skulle ønske en kunne stille inn algoritmene selv, jeg, sånn at hvis man var interessert i å se fine reisebilder så kunne man få se dét, uten at det var en eller flere halvnakne personer foran motivet en egentlig er interessert i. Heldigvis finnes det jo mange andre steder en kan finne inspirasjon, da. 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.