REISE TIL: FLEKKEFJORD, NORGE
Forventningene var ikke akkurat skyhøye, men til Flekkefjord kjørte jeg. Jeg hadde vært der før. Minst tre ganger hadde jeg stoppet, gått ut av bilen, satt meg inn i bilen, og kjørt videre.
Jeg visste at byen var pen vest for Elva, og like skjønn som asfalt på østsida.
Og nå ville Visit Sørlandet at jeg skulle skrive reportasje om Flekkefjord som urbant helgeturmål? (Reportasjen kan du lese her.) Tanken virket like god som en alpinferie til Bornholm.
(Dette innlegget er ikke en del av det betalte oppdraget, men Visit Sørlandet har gitt ok til å skrive det.)
For hva kunne vel Sørlandets vestligste by friste med – utover de åpenbare attraksjonene Hidra, Brufjellhulene og skinnesyklingen på Flekkefjordbanen?
Les flere blogginnlegg om Sørlandet!
Den perfekte start
Første tegn til at en småbyhelg i Flekkefjord så absolutt kan friste, kom umiddelbart. Hos Tollboden Bakeri ønsket dufta av kanelboller velkommen så snart jeg hadde åpnet døra.
Her regjerte ex-landslagsbaker Thomas Valand og landslagsbaker Jonathan Burt. Samt en rød og en rosa bøtte med surdeig: grov deig i den rosa, fin i den røde.
Bygningen, den siste før Elva (som strengt tatt er et sund) blir til Byfjorden, var staselig på utsida og trivelig tømmerlaft innenfor veggene.
Slik hadde det ikke vært da Thomas overtok. Da var det 170 år gamle huset kontorbygg, og omtrent like sjelfullt som en ringperm. Det neste halve året jobbet bakeren og foreldrene hans som rivningsarbeidere, restauratører og møbelsnekkere.
– Far snekret, mor slipte og formet til. De lagde også sofaene. Og putene. De er stilige, for vi fikk aller siste rest av læret fra Aarenes Lærfabrikk, som var byens siste garveri, fortalte bakerimesteren.
Med en papirpose full av flekkefjæringenes bakverksspesialitet skolekjeks, bega jeg meg videre ut i en sørlandsby som definitivt hadde åpnet med en sjarmoffensiv.
Les også om neste tettsted mot vest: Sogndalstrand!
Shoppingbyen Flekkefjord
Neste stopp var en enda større overraskelse. Byen hadde jo fine nisjebutikker, jo!
Ikke for det; jeg lot meg hverken friste av dameklærne og interiørgjenstandene til Lille Bille, putene, krukkene og blomstene som fylte hver krik i Fuglehuset, kunsthåndverket i Hønsegården, eller utvalget i alle klesbutikkene med logoer du aldri får se på et kjøpesenter.
Ikke jeg, nei. Men jeg forsto hvorfor mange rogalendinger ifølge Lille Bille-Silje legger julehandelen til Flekkefjord. Så godt, faktisk, at jeg var smått lettet over at ikke Tone hadde blitt med på utflukten.
Da hadde hun måttet prioritere: Shopping i ro og mak – i seg selv en liten luksus for småbarnsforeldre – eller sightseeing.
Jeg tror det sistnevnte hadde vunnet.
Vakre sørlandsbyer med mye å se? Les om Risør!
Overraskende mye å se
Til å være en småby med 9000 innbyggere, har Flekkefjord nemlig overraskende mange ting å se. Dels skyldes det historien, som takket være vekst etterfulgt av arkitektonisk godt timet nedgangstid har gitt byen sin hvitmalte sørlandsidyll i barokk-, empire- og sveitserstil.
I tillegg har flekkefjæringene tatt grep også for å gjøre de kjedelige fasadene severdige, gjennom streetart. (Kart her.)
Museumsformidler Birgit Gautschi fra Flekkefjord Museum tok meg med på en rundtur til de fleste av dem. «Learning to Fly» av AFK forestilte en hval som svevde under ballonger. På Hama Woods «Kaninen» lot en tre etasjer stor kanin seg fore med jordbær av tre frosker. Diagonalt overfor kulturhuset Spira hadde kolombianske Ivan Salazar lagd den enda mer gigantiske «Fiskeren», verket som til og med hadde overbevist småbyens eldre skeptikere om at streetart var fine greier.
Og aller nederst i sentrum ventet det 80 meter lange kunstverket «Rød Løper» – en gangvei som viser hele byens historie. (Den gir definitivt mest mening hvis du leser forklaringene samtidig.)
(PS! Reisetipsene til Flekkefjord fortsetter gjennom historie-avsnittet.)
Til Vest-Agder? Les om uthavna Korshamn!
Flekkefjord – en kort historie
Historien om Flekkefjord begynte på samme måte som for de fleste sørlandsbyene: Men trelasthandel. Før 1600-tallet besto stedet ifølge Birgit bare av to gårder – en på hver side av elva – en kirke, og en sti der hvor Kirkestredet går i dag.
Så ga hollenderne flere grunn til å bosette seg på morenesletta mellom Byfjorden og Grisefjorden.
Sørlandet hadde en hel masse som treskofolket trengte: Eiketømmer til skipsflåten, furutrær til påler under byene, stein til dikene, og hummer til festbordene.
At Sørlandet ble stort på hummereksport – Ny-Hellesund i Søgne var en stund landets viktigste eksporthavn for delikatessen – hadde visstnok en «bibelsk» forklaring.
– Pietismen rådet her. Så folk anså hummeren som djevelens dyr. Den er stor og svart, med klør. Og når du koker den, blir den rød – djevelens farge, forklarte min guide.
Parallelt med gatekunstverkene viste hun (i hvert fall nesten) alle de andre severdighetene i Flekkefjord sentrum:
Den nesten perfekte sørlandsidyllen i Nesgaten og Hidragaten. Det gule huset i krysset Fjellgaten/Dr. Krafts gate hvor man tror Elsa Beskows oppdiktede tanter Grønn, Brun og Fiolett bodde. Krambua hvor bymuseet har museumsbutikk (Den bør du virkelig gå inn i!). De tre gamle allmenningene hvor alle i sin tid hadde lov til å legge til med båt. Sladrespeilet i Kirkegaten.
Og den altfor store kirka som startet som en kattepine for byens innbyggere.
– Fra 1826 til 38 var det sildetid. Du kunne ro ut i fjorden og fylle en pøs med sild. Alle i Flekkefjord var steinrike. Hoveddelen av Flekkefjord ble bygd i disse årene. Og det sies at de tente sigarene med pengesedler, fortalte Birgit.
For pengene de ikke tente sigarer med, valgte de å kjøpe byens kirke. Tabbe. Byen fikk nemlig en ny sogneprest, Johannes Æmilius Rosenqvist, og han gikk rettens vei for å få en ny kirke å preke i – og vant. Bøndene og fiskerne i Flekkefjord måtte pent punge ut for den åttekantede empire-kirka som slottsarkitekt Linstow tegnet.
Moralen er altså klar: Dra på helgetur til Flekkefjord – og kombiner den gjerne med en utflukt til Hidra, Flekkefjordbanen eller Brufjellhulene. (For å gjøre alle tre, trenger du en langhelg.) Men ikke kjøp noen kirke hvis du får tilbudet. Kjøp heller noe i butikkene. Eller en pose skolekjeks.
Praktiske reisetips i Flekkefjord følger under kartet.
Praktiske reisetips i Flekkefjord
Jeg overnattet ikke noen av stedene, men var innom både Grand Hotel og Maritim Fjordhotel. Førstnevnte, et flott restaurert historisk hotell midt i den historiske Hollenderbyen, fristet skikkelig for en romantisk helgetur. Også fjordhotellet virket bra. Hvis du ønsker å sløve i en digg sofa med utsikt over Elva, ville jeg absolutt ha gått for sistnevnte. Begge hotellene er også kjent for å ha gode restauranter.
Hollenderbyen og gatekunsten er de to største trekkplastrene til Flekkefjord. Spesielt gatene Nesgaten og Hidragaten er vakre. Krambua på bymuseet er også verdt en kikk hvis den er åpen. Sjekk også ut utsiktspunktet Lilleheia vest for byen.
Kommunens største attraksjoner Hidra, Flekkefjordbanen og Brufjellhulene ligger likevel utenfor sentrum. (Dresinsyklingen starter cirka 100 meter østenfor Maritim Fjordhotel.)
Hvis du også vil se Hidra og/eller Brufjellhulene, bør du absolutt ha egen bil. (Eller sykkel.) Byen og dresinsyklingen kan enkelt besøkes også med kollektivtransport. Ekspressbussene Konkurrenten og Lavprisekspressen kjører mellom Oslo og Stavanger med stopp i Flekkefjord én gang daglig. For hyppigere avganger kan du ta AKTs buss 200 fra Kristiansand til Lyngdal og buss 250 derfra.