To perfekte dager i Risør

REISE TIL: RISØR, NORGE

Hvis Det vonde liv skulle ha en posterboy, ville Lars Grønvold ha vært en selvskreven kandidat:

Ikke bare var håret hans uryddig og t-skjorta hans så tjæreflekkete at det nærmet seg kamuflasjemønster. Da jeg kom ut på brygga hans, hadde han akkurat holdt på å sette en oselver på vannet – med bordganger akkurat like tjæreduftende som t-skjorta hans.

Lars var båtbygger i Moen Trebåtbyggeri. Og jeg var i Risør for å lage Visit Sørlandet-reportasje om trebåtbyen Risør.

Les om hvorfor jeg elsker oselvere her!

Båtbyggernes Risør

Trebåter og Risør hører sammen. På det meste var det 52 skips- og båtbyggerier i fjordene og på oddene og øyene rundt byen. Og her på Moen, nesten innerst i Sørfjorden nord (!) for selve Risør, lå fire av dem på rekke og rad.

Bue David Andersen lakker sin nye båt
En ny trebåt skal lakkes. Og lakkes. Og lakkes. Men så blir de fine til slutt, da.

– Se rundt deg, så forstår du hvorfor. Her hadde de alt de trengte: En strand, en gård, en fjord, og to vassdrag hvor de fløtet tømmer, forklarte Ole Jacob Broch hos naboen Risør Trebåtbyggeri mens det blinket i gulltanna.

Ole Jacob hadde den største båthallen, med plass til 100 fots fartøyer innenfor vegger lute som lutefisk.

Båthuset til Lars var derimot den største skattkisten. Der sto det nemlig fortsatt trebåter på beddingene. Og tre færinger hang under taket.

Selv om en blank, velholdt trebåt skinner vakrere enn juveler, er nemlig markedet for nye trebåter omtrent like hett som salget av VHS-spillere. Derfor er vinteropplag med båtpussen inkludert en viktig næring for trebåtbyggere.

– Vi bygger nye båter så ofte vi kan. Omtrent hvert 20. år, spøkte Lars.

Les også om uthavn-skatten Ny-Hellesund!

båttur i risør med trebåten Sonja G
Toppsundholmene utenfor Risør er akkurat slik drømme-skjærgården skal være. Runde som luftige dyner.

Skjærgårdens runde svaberg

Båtbyggeriene på Risør Kystkultursenter er definitivt det beste tipset hvis du vil se Risørs trebåthistorie på nært hold. (Latskapsvarianten er å tusle ut brygga til Kystlaget Øster Risøøer langs Solsiden ved sentrum.)

Akkurat som de andre byene i gamle Aust-Agder, er likevel Risør på sitt aller, aller beste i skjærgården.

  • Risør motorbåtforening på Risøya
  • Jan Helgebostad om bord på  Sonja G
  • Risør sett gjennom Grunnesund

Jeg var så heldig å gli ut Låknesgapet og ut på det rene silkehavet om bord i «Sonja G», 30 speilblanke fot i teak, mahogny og oregon pine. Det har sine frynsegoder å være på reportasjetur. Rundt oss steg Toppsundholmene runde som ballonger opp fra sjøen.

Men Risør har også muligheter for deg som ikke er på oppdrag – eller har lyst eller råd til å leie egen båt. I cirka hele sommerferien går nemlig «Agnes» til Stangholmen fyr, hvor du finner både svaberg og restaurant.

Se flere reisetips på Sørlandet!

Risørs hvitmalte skjønnhet

Risør sett fra Øvregata
Langs Solsiden bodde de kondisjonerte i Risør. Vakker er byen imidlertid på begge sider av havna.

Hvis saltvannsmagien hadde fått meg til å glemme deg, ville Grunnesund ha minnet meg om at også Risør by er et skikkelig høydepunkt på Sørlandet.

Byen er nemlig så vel bevart at du kan spørre deg om beboerne er vel bevart.

For et par uker siden var jeg på gatevandring i Risør igjen, nok en gang for Visit Sørlandet. Hele byen duftet søtt av syriner. Og overalt pyntet små detaljer opp de allerede koselige gatene. Postkasser og blomsterpotter, pyntegjenstander i vinduskarmen – ingenting lot til å være overlatt til tilfeldighetene i sørlandsbyen.

Mest fascinerende var det gamle arbeiderstrøket Kamphaug, hvor det kun er på vekterrundene til John Thomas Axelsen at du innser at mange av stiene faktisk er boliggater – selv om de så vidt har plass til å snike seg mellom hushjørnene og prydbuskene.

Vekter John Thomas Axelsen i Øvregata i Risør
Vekter John Thomas Axelsen kjenner Risør omtrent som sin egen uniformslue. Her går han gjennom Øvregata.

Men også andre steder er trehussentrumet som skapt for skrytebilder og turistreklamer:

Ved kanonene på det gamle kystfortet Kastellet rett utenfor det herlig barnevennlige Risør Akvarium. I det nyåpnede friområdet Hollenderhagen inneklemt mellom bygårdene i sentrum. Ved utsiktstårnet (og kunstgalleriet) Branntårnet. Ved brygga til Risør Seilforening hvor de smekre 12,5 foterne ligger side ved side. På utsiktspunktet Urheia.

  • Branntårnet i Risør
  • Kastellet i Risør
  • Hollenderhagen Risør
  • Taufender på trebåt i Risør
  • Skilt til Branntårnet i Kamperhaugveien Risør

En helt utrolig kirke

For ikke å snakke om Risør kirke. Ved siden av båtbyggeriene på Moen er det mitt aller beste reisetips i Risør.

Til tross for at den ser nokså vanlig ut fra utsida. Og at den som norske kirker flest er låst til vanlig.

Risør kirke har nemlig en svært kry ambassadør ved navn Thomas Juell – åttende tippoldebarn av ekteparet som skjenket kirkas altertavle for over 350 år siden: Risørs grunnlegger Isach Lauritzen Falch og kona Dorthe Engvoldsdatter.

Han gir mer enn gjerne guidede omvisninger i sin elskede kirke – helt gratis.

Guide Thomas Juell viser Risør kirke
Thomas Juell har fire prester i slekta, og vet alt som er å vite om Risør kirke.

– Mange turister tror at kirken her er katolsk. Den er litt for fin for protestantismen, fastslo han mens vi tuslet oppover midtgangen.

Etterpå begynte han å vise detaljene. I hvert fall et utvalg av dem. Skulle han ha fortalt alle historiene om alle figurene og utskjæringene, ville vi ganske sikkert ha måttet overnatte.

Han viste og fortalte om hvordan altertavla var en kopi av et Rubens-maleri – speilvendt fordi det var kopiert etter et kobberstikk – og hvordan døpefonten kan demonteres for å gjøre den litt mindre massiv å flytte rundt på.

I tillegg forklarte han hvorfor ingen med fornuften i behold satte seg nedenfor tredje galleri. Det hadde sammenheng med at menigheten fram til 1889 måtte leie sete i kirka, til en høyere sum jo nærmere alteret du kom. Kun én plass var gratis: Tredje galleri, også kjent som «Sjømannskoret» og «Himmelkoret»,.

– De som satt der, fikk gjerne prekenen til å gå med litt sprit. Så de sovnet, eller ble høyrøstet. I tillegg tygde de skråtobakk. Hvis du satt rett nedenfor, risikerte du derfor å få en tobakklyse i nakken, fortalte Thomas.

Og tro meg: Du vil mye heller ha tjæreflekker på t-skjorta enn tobakksflekker. Risør er tross alt selve Trehusbyen. Og steike sjarmerende, attpåtil.

Se flere reisetips på Sørlandet!

Lik Det vonde liv på Facebook!

Utsikt fra Urheia i Risør
Fra Urheia får du utsikt over stort sett hele Risør – og havet utenfor.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.