REISE TIL: KORSHAMN, NORGE

«Gangvei bak huset!» forkynte skiltet. Og det føltes mer som en invitasjon enn som en streng formaning.

Jeg hadde begitt meg på tur ned hovedgata i Korshamn, men det er en gate som lett kan forlede deg til å tro at du har gått feil.

Den lille uthavna ytterst mot Lyngdal-skjærgården er nemlig en uthavn av den gamle skolen. Bygd for en tid der båten var fremkomstmiddel nummer én, og der «veien» snor seg rundt husveggene og prydbuskene – tvers gjennom hagene til dem som bor der.

Uthavnene og Sørlandet

Slike uthavner er det mange av på Sørlandet: Hele 22 uthavner er inne i søknaden om plass på UNESCOs verdensarvliste.

Noen av ble nevnt allerede i Sagalitteraturen, som viktige nødhavner eller stopp ytterst i kystleia. Enda flere fikk plass på hollendernes sjøkart på 1500-tallet, som Heyligen sondt (Ny-Hellesund) og Gat van Longen (Lyngør).

I seilskutetida ble de for alvor viktige. Som natt- og nødhavner, forsyningspunkter og steder å reparere skrog eller revnede seil. Noen av dem ble også handelssteder i seg selv: Ny-Hellesund var for eksempel i en periode Norges viktigste eksporthavn for levende hummer.

Da hvite seil ble byttet ut med svart dampskiprøyk rundt 1880 og fyrlykter gjorde det mulig å seile om natta, forsvant imidlertid næringsgrunnlaget. Og i dag er de aller fleste uthavnene forvandlet til idylliske ferieparadis som vinterstid ligger som sovende skjønnheter mellom svabergene.

Utendørsmuseer, om du vil.

Bortsett fra Korshamn, da. Den er nemlig annerledes.

Les mer om Ny-Hellesund!

Butikken på dugnad

Korshamn har nemlig fastlandsforbindelse. Fastboende. Og fiskebåter som legger ut grytidlig om morgenen for å trekke fersk fisk opp fra havet, og selge den blant annet til undervannsrestauranten Under.

I tillegg har stedet et behagelig overnattingssted, en sommeråpen pub, og en nærbutikk som holder åpent hele året – selv om Revøy der uthavna ligger, så vidt har over 100 fastboende.

En slik butikk er ingen selvfølge.

Da jeg var så heldig å besøke uthavna på oppdrag for Visit Sørlandet i fjor sommer, fikk jeg den store gleden av å se hvordan stedets pensjonister selv tar grep for å bevare den: Hver gang Asko-bilen kommer med varer, stiller de på dugnad med å sette maten på plass.

– Det er klart vi må trå til. Og dette er jo bare hyggelig, fastslo Karl Reidar Pedersen mellom løftene.

Les om smått glemte Flekkefjord!

Vakre Korshamn

Med fastboende og lys i vinduene året rundt følger også det 21. århundre. Med vinduer som skiftes ut, og teiner og ruser på bryggene.

Fraværet av stillstand forkludret likevel ikke skjønnheten ved stedet. Korshamn var rett og slett usedvanlig vakkert.

Med bugnende bed og nymalte karmer langs gangstien – og hovedgata – «Uti havna». Med knallblått hav i sundene som deler opp uthavna, hvor det fortsatt bor folk også på veiløse holmer. Og en vidstrakt utsikt fra det som i gamle tider var losenes faste utkikkspunkt: Vakthusheia.

Hit hadde mitt vertskap, Åse Jorunn Kokaas, tatt meg med.

Og aktive Korshamn

Åse hadde erfaring med å bo grisgrendt. Sammen med eksmannen harhun til og med vært i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», med et nybygd passivhus langt inne på heiene i Setesdal.

Nå var pågangsmotet viet Korshamn. Hvor hun stadig plusset på aktiviteter for å gjøre skjønnheten til et eldorado også for mer enn fotovandringer, sol og svaberg.

SUP-brett, kajakker, sykler, våtdrakter og snorkelutstyr lå klart til utleie i utstyrsboden på brygga. Og utenfor Kjøpsøy var hun i full gang med å legge til rette for havgolf.

Havgolfballene er av fiskefôr, så det blir gode dager for fisken, opplyste hun.

Senere på dagen tok katamaranen «Bella» meg med på utflukt, til sagaøya Sælør hvor Olav den Hellige overvintret i 1028, og til den kritthvite sandstranda på Sutnøy.

Jeg følte meg som verdens heldigste frilanser som var på oppdrag her. Og det aller beste: At jeg kan dra tilbake. For Korshamn vil være enda finere når du faktisk har ferie.

Se alle mine reisetips på Sørlandet!