REISE TIL: ÅLESUND, NORGE
– Jeg hørte at det pep, så kom nebbet ut av skallet. Den pep allerede før den ble født, fortalte Edel Rakvåg.
Den hyggelige dama som driver Trankokeriet Antikk fortalte om krykkjene som hekket i vinduskarmene på den verneverdige sjøbua i Moloveien.
Med gamle trehus skiller gata ytterst mot øyriket seg ut fra resten av Ålesund. Når gata kalles «Gamlebyen» og ble utpekt som byens tusenårssted i 1999, var det nemlig ikke fordi den ble bebygd først – men fordi den var en av svært få gater som ikke brant ned i bybrannen i 1904.
Bruktbutikken og kafeen var et eventyr. Og akkurat som hele Ålesund er en historie om å reise seg opp av asken, var Trankokeriet et bevis på verdien av å ikke gi opp.
Da Edel overtok huset på begynnelsen av 2000-tallet, var det kun et skall.
– Gulvet var fullt av hull, jeg så rett ned på sjøen, beskrev hun.
Les også mine tips til i Geiranger!
Turistbyen Ålesund
Sjøen var lenge selve grunnen til Ålesunds eksistens. At den fortsatt er viktig, ble klart da jeg første gang besøkte Ålesund. Hver eneste plakat på flyplassen Vigra var reklame for fiske- eller offshoreaktører.
Nå om sommeren virket det derimot som at byen var mer enn turistkulisse. For med et mulig unntak for Bergen – finnes det en mer spektakulær by i Norge enn Ålesund?
Ikke fra utsiktspunktene på vei opp mot Aksla. Og ikke da vi hadde tuslet fra Moloveien og Fiskerimuseet til Brosundet.
Her langs det svingete sundet mellom Aspøya og Nørvøya lignet bebyggelsen allerede «en liden Dorp eller Bye» da presten Hans Strøm ga ut sin «Sunnmørsbeskrivelse» i 1762.
Med jugendhus på begge sider av det smale blå speilet var det et vakkert skue. Og definitivt ikke uoppdaget.
Les om værharde Stadlandet lenger sør!
Jugendbyen Ålesund
Når Ålesund til stadighet blir kalt «Norway’s most beautiful city», skyldes det dels beliggenheten og dels 15 skjebnesvangre timer for 121 år siden.
For å ta det siste først: 850 hus brant ned i norgeshistoriens mest berømte bybrann, der flammene fikk god hjelp av en storm så heftig «at man næsten ikke kunde staa på marken».
Arkitekturmoten, tre skip med forsyninger fra keiser Wilhelm 2., bygningssjef Henrik Nissen og byborgernes egne penger sørget til gjengjeld for at sunnmørsbyen fikk Norges største ansamling av jugendhus.
I dag har byen «selvfølgelig» et eget jugendstilsenter. Men du trenger ikke å gå innom det for å nyte tårnene, spirene, karnappene og de buede vinduene. Her sto praktbyggene overalt!
Det gamle Svaneapoteket derJugenstilsenteret ligger, Rønnebergbua, Løvenvold Theater, Ålesund kirke, det digre «slottet» Aspøy skole, Apotekergata 9, Hotel 1904* – vi måtte aldri gå langt før neste staselige hus dukket opp.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Det eneste merkelige var trafikken over Brosundet; bilene føltes nesten anakronistisk på en av Vestlandets største severdigheter – en påminnelse om bilkøene som sneglet seg langs Bryggen i Bergen i barndommen.
Selv bilene virket for øvrig å ha sterkere farger enn ellers i Norge. Kanskje byens fargerike fasader minner ålesunderne på at verden ikke må være grå, svart og hvit.
Se flere fine reisemål på Vestlandet her!
Utsikten over alle utsikter
Om jugendmagien lå rundt hvert gatehjørne, krevde det største høydepunktet i Ålesund derimot litt innsats. Opp til Fjellstua på byfjellet Aksla er det 418 trappetrinn – men også uendelig med utsiktspunkter som krever en pustepause på veien opp.
Allerede på Strykejernet måtte selv en skapbergenspatriot innrømme det: Utsikten herfra gruser Fløyen i Bergen. For der havet forblir skjult av digre Askøy når du står på Fløyfjellet, er øyene utenfor Ålesund bare garnityr. Her får havet dominere – som et skimrende, flatt bladgull da jeg til slutt begynte på hjemveien med nesten-fullt minnekort.
Godøya sto steilt opp fra havet. De mørke buene langt der borte, de måtte da være Runde? I tillegg var det nesten alltid en fiskebåt et eller annet sted der ute.
Det hele var så fornuftsstridig vakkert at selv Atlanterhavsparken ble som en parentes på feriestarten i Ålesund. Og da er det bra, for det akvariet er fantastisk.
Så ligger det også i Norges fineste by. (Unnskyld, Bergen!)
Se flere bilder fra Ålesund under kartet.
