Ribe: En reise til Danmarks eldste by

, , ,

REISE TIL: RIBE, DANMARK

At Ribe er Danmarks og Nordens eldste by, har vært kjent lenge. Bindingsverksbyen en times kjøring sørvest for Billund feiret tross alt 1300-årsjubileum i 2010. Tønsberg feiret til sammenligning «kun» 1000 år i 1871, og i Sverige regner man år 980 som starten for sin første by, Sigtuna, ble etablert.

I Tønsberg har attpåtil historikerne senere sådd tvil om hvorvidt byen i det hele tatt eksisterte før år 1000.

Mens i Ribe? Der gjør arkeologene stadig funn som styrker tidfestingen. I fjor sommer gravde de fram 1300 år gamle beviser for at førvikingene på stedet drev med kultur og musikk: En del av en lyre og et verktøy til å stemme den.

Ja, dateringen til rundt år 720 tilsier faktisk at gjenstandene ble lagd 70 år før vikingtidas begynnelse.

– Ribe forbløffer, uttaler den britiske arkeologen Richard Hodges til Guardian, og forklarer hvordan støvete rester dypt nedi jorda kan berette om fortida:

Funnene viser at førvikingene drev masseproduksjon med stor grad av spesialisering og arbeidsdeling – alt sammen klassiske kjennetegn ved urbane samfunn.

På tur sørover? Les om vakre Lüneburg i Tyskland!

Dagens gamle Ribe

Det var ikke vikinghistorien som slo meg da jeg spaserte inn i Ribe på danmarksekspedisjon for Magasinet Reiselyst. Det var bindingsverkshusene.

Sammen med de smale gatene fikk de meg til å tenke på middelalderen der jeg gikk i den lille byen på Sør-Jylland. Så gamle er bygningene likevel ikke.

Ribe domkirke ble riktignok bygd på 1100-tallet og rådhuset er fra 1496. Men ellers ble de aller fleste husene satt opp etter bybrannen i 1580, ifølge Slots- og Kulturstyrelsen.

Like fullt fastslår samme kilde at Ribe huser fragmenter av Danmarks eldste bindingsverkshus. Og at en av de viktigste egenskapene å ta vare på når man restaurerer slike bygninger, er deres evne til å «sætte sig».

Jeg hadde ikke gått mange meterne inn i bindingsverkssentrumet før jeg så et godt eksempel på det siste. Krofasaden til Weis Stue bølget som en ukonsentrert frihåndstegning like ved Torvet og domkirkeplassen.

Ellers var byen en nytelse i dekorerte treknekter og rosetter i bindingsverket.

Les alle mine innlegg om reiser i Danmark!

Vekterens historier

Skjev fasade på Weis stue i Ribe
Weis Stue har både servering og rom i et hus som i hvert fall fra utsida ser ut som det er fullt av sjel.

Det var en nydelig småby å rusle rundt i. Et perfekt stopp på veien eller koselig base for noen late dager. (Havet utenfor, Vadehavet, er så langgrunt at du neppe ønsker å bade uten først å krysse over til Rømø.)

Historiens fulle poesi fikk jeg likevel ikke tak på før om kvelden, da jeg ble med på byens gratis vekterrunde. Ordningen med at vektere går ordensvakt i Ribe skriver seg fra 1300-tallet, med kun et 33 år langt opphold før tradisjonen ble gjenopptatt i 1935.

«Min» vekter het Trygve Marthinsen og var pensjonert sivilingeniør.

Vekterstaven hans hadde en fryktinngytende jernkule på enden, men ellers var det ikke mye skummelt med ham.

Byens historie har derimot kapitler som knapt egner seg for voksne. Som Riber Ræt, lovsamlingen Erik 5. Kipping utstedte i 1269.

Den var kjent som de strengeste lovene i hele Danmark, og åpner blant annet for dødsstraff for tyveri av «en halv marks pengeverdi». Så beinhard var justisen at den inspirerte en egen, dansk talemåte: «Tak du din Gud, min søn, sagde kællingen, at du ikke kom for Riber Ret» – hun så sin søn hænge i Varde galge ved Tinghøj.

En stork til Ribe

Elven Ribe aa i Danmark ved solnedgang
Ribe aa leder ut til vadehavet. Gamlebyen i Ribe ligger på sørsida av elva du ser her.

Ellers handlet vekterens fortellinger om alt og noen ting: Om heksebrenninger og pest, om hvorfor Ribe en stund hadde kanoner på toppen av kirketårnet, og hvordan middelalderbyen til slutt fikk én snorrett gate.

Når han ikke guidet turister, hadde Trygve for øvrig engasjert seg i bevaringen av en annen gammel bytradisjon: Han var leder av byens storkelag, som siden 1996 har jobbet for at Ribe igjen skal fortjene tilnavnet Storkenes by.

– Vi bygger reir på taket av gamlebyens høyeste hus. Håpet er at en stork vil slå seg til der, forklarte han.

Den kampen virker langt vanskeligere enn å bevare bindingsverksbyen. Og kanskje er byens engasjement litt for stort for langnebbede trekkfugler. Da en stork slo seg til i et av redene i fjor sommer, dekket byens lokalavis i hvert fall hendelsen som om det var selveste Mannen som nesten hadde leet på seg. Her er et utdrag:

«Den fine fugl kom nemlig til reden på Det gamle rådhus i løbet av onsdagen. Her sov den natten til torsdag, og torsdag morgen var storken kun kortvarig væk for at finde føde, hvorefter den tidlig formiddag igjen har lagt sig til ro i halmen. Yderligere har den brugt tid på rengøre sig selv og tilpasse reden en smule.»

Men så klart: I en by hvor de allerede før vikingtida hadde spesialister i lyremusikk, bør det ikke overraske at de i dag livedekker en potensiell fuglefamilie.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.