Pur lykke på bondegård i Danmark

REISE TIL: LANDSBYGDA UTENFOR RIBE, DANMARK

barn klapper hunder på bondegård i Danmark
Cleo og Diesel var snille som lam. Og svært, svært populære.

Den første som møtte oss, var katten Valentine. Vi hadde ikke mer enn parkert bilen før hun hastet over grusen før å ønske velkommen til gårds. Hvit med svarte og brune felter på rygg og hode, og kjælen som en teddybjørn.

Så snart Johanne hadde klatret ut av bilstolen, sluttet gårdshunden Cleo seg til velkomstkomiteen. Det var kjærlighet ved første klapp.

Som en snøhvit skygge ble hun med inn på selve gården. Dørklokka var som en bryter for enda mer lystig hundehilsen, og snart sto både Saskia Boysen og chihuahuaen Diesel i døra.

Med de tre pelskledde på slep viste Saskia oss leiligheten vår, Butiken. Den var så ren at du sikkert kunne ha spist fra gulvet, og to soverom ga løfte om behagelig voksentid også etter legging.

Den danske landsbygda

Nederlenderen Saskia flyttet til Danmark for 12 år siden, da hun og husbonden Jan kjøpte gården nord for Ribe. At hun trivdes, virket å være en underdrivelse.

– Nederland er også vakkert. Men det er altfor mange mennesker der. Over 17 millioner, fastslo hun.

Bondegården Boysen Familiehuis
Enorm hage, gigantisk lekeplass og innhegninger til dyra. Joda, det er plass i Danmark.

Manglende armslag var ikke noe tema her ute på det sydjyske bondelandet. Helt siden vi forlot motorveien mot Esbjerg, hadde Danmark vært som et blankt, grønt ark. Padde flatt, og mellom det lille knippet landsbyer nesten utelukkende viet til digre felt av solgult korn, mais, poteter og andre Bama-produkter.

En smal asfaltstripe snodde seg mellom de siste gårdene før grusveien inn til Boysen Familehuis (*) stakk av til høyre.

Etter kveldsmat og «Bamse, verdens sterkeste bjørn» var kveldsroen total. Ponniene sto i innhegningen sin, på enga gresset sauene, og geitene og hønsene holdt fred innenfor sitt gjerde.

sauer på beite i Danmark
Bæ, bæ lille lam. Sauene til familien Boysen var nysgjerrige men tøffest på avstand.

Da vi satte oss på benken utenfor Butiken, kom Valentine. Hun malte som en kaffetrakter der hun lå i fanget.

Les også om Danmarks vakre hjørne Mols!

Gårdsliv i Danmark

geiter på bås

At gårdsferie var en vinner hos familiens yngste, hadde vårhelga på bondegård i Kvinesdal bevist. Og denne gang var gårdsopplevelsen enda dypere. Boysen Familiehuis var en ekte bondegård!

Jan skulle fôre dyra i femtida, så vi la opp dagen deretter. Det ble alt annet enn en skuffelse.

Ikke bare var den røslige dansken like hyggelig som kona; inne i låven gjemte det seg attpåtil enda flere dyr enn vi hadde oppdaget kvelden før.

Inne i låven fikk vi plukke nylagte egg fra verpekassene, og høre det knase når nebbene plukket i kornet. I nabobåsen dultet geitene hverandre rundt trauet. Men det virkelige høydepunktet kom ytterligere én bås lenger inn:

kattunger

Tre nydelige kattunger stirret på oss med store øyne, mens kattemor fulgte med fra toppen av skilleveggen.

– Jeg fant dem først for tre uker siden. Moren hadde gjemt dem bak høyballene, fortalte Jan, og anslo at de tre nøstene nå var rundt seks uker gamle.

Mens vi sto der våget også to lubne, brune kaniner seg fram fra bak stabelen av stabelen av høyterninger. De spratt i høyet en liten stund før de igjen gjemte seg.

Utenfor, i ettermiddagssola, hilste vi på villsvinet Skinky og gårdens tre ponnier. De tre sistnevnte var kjøpt inn for å gi gårdsgjestene et enda mer magisk opphold.

– Datteren vår red, så da hadde vi en stor hest. Men den var for stor for barn. Da hun flyttet ut, kjøpte vi ponniene i stedet, forklarte vår danske landmann.

barn og ponnier på en stor eng i Danmark
Hester hører med på bondegårdsferie. Men ponnier er enda bedre – og mindre skumle.

Fôringsrunda var over. Men før han trakk seg tilbake, ga han noen oppfordringer:

– Gi gjerne Skinky restene av frokosten. Og bare ta jordbær fra hagen. Og har dere funnet tråbilene og lekeplassen?

En perfekt gårdsferie

et barn har kjørt tråbil til ponnier
På kjøretøyet skal småfolk kjennes. Og lite er mer moro enn en tråbil.

Den siste lista var talende for vertskapet på den syddanske gården: De var vennligheten og gjestfriheten selv.

Ikke bare hadde de sørget for huskestativer, sklier, sandkasse med gravemaskin, basketkurv, fotballmål og en hel garasje full av barnesykler og tråbiler. Hver morgen banket Saskia på døra med utenomjordisk hjemmebakst til frokost – og kakao, klistremerker og barneservise til Johanne.

Jan og Saskia Boysen
Jan og Saskia Boysen kunne ha vunnet VM i godt vertskap.

De hadde til og med sendt ponniene i terapi for å forsikre seg om at de var tålmodige med barn! Og da jordvarmen ikke slo inn og varmet leiligheten, dro de straks til byen og kjøpte varmeovn.

Som avskjedsgave ga Saskia Johanne såpebobler – med PawPatrol-motiv. Gaven kunne ikke ha truffet bedre.

Da hadde vi startet dagen med å gi Skinky vår avskjedsgave: En durabel porsjon frokostrester. Ustanselig som en industristøvsuger slukte han alt. Selv eggeskall jafset han i seg, så bartene var gule av eggeplomme.

Så bar det ut grusveien en siste gang, mot Århus og siste stopp på årets danmarksferie. Men vi kommer tilbake.

Bondegården er jo en perfekt base – og overnattingsopplevelse – og bare 45 minutter fra Legoland.

I tillegg har Saskia lovet oss et lite gjærbakstkurs neste gang vi kommer.

Lik Det vonde liv på Facebook!

velkomsthilsen på døra
Vi ble tatt i mot med åpne armer, og håndskrevet velkomst ved døra.

 (*) Lenkene går til Booking.com, som gir meg en liten provisjon av et eventuelt salg. Prisen du betaler, blir ikke påvirket. Du kan lese mer om samarbeidet her.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.