REISE TIL: EBELTOFT, DANMARK
Vestavinden raste da vi kom til Ebeltoft. En stiv kuling, 15 m/s, gredde henteveis på de hvite skumtoppene ute i Ebeltoft Vig. Det var som om den prøvde å feie «Fregatten Jylland» – Molsbyens største enkeltseverdighet – inn på land.
Verdens lengste treskip var ikke noe blivende sted. Heldigvis var selve sentrum noe helt annet.
Middelalderbyen fikk kjøpstadsrettigheter allerede i 1301, og trolig hadde molboene helt siden den gang hatt vett nok – stikk i strid med sitt rykte – til å legge gatene slik at de ga le.
I hvert fall var brosteinsgatene som en smul oase der de buktet seg på tvers av vindretningen med skakke bindingsverkshus som levegg.
Det duftet stokkroser i sidegatene. I hovedgata blandet luktene av is, kastanjer og pølser seg med eimen av tusen parfymer. Vi var tydeligvis ikke de eneste sommerturistene som hadde søkt by og butikker når alle andre steder var forblåste.
Les mer om sommerferien på Mols!
Vakre Ebeltoft
At turistene finner veien til Ebeltoft, er bare rett og rimelig. Den lille byen sørøst på Djursland er tross alt en av Danmarks aller vakreste, med gater så billedskjønne at de nesten likner filmkulisser.
Da Landsforeningen for Bygnings- og Landskabskultur for noen år siden rangerte Danmarks middelalderbyer etter hvor godt bevart de er, fikk Ebeltoft full pott.
– Det kunne ha vært en ny bank, et rådhus eller et supermarked som er bygd inne i gamlebyen. Det har ikke skjedd i Ebeltoft, hvor man virkelig har passet på, uttalte Jep Loft i foreningen sto for kåringen, til Danmarks Radio.
Og byens borgere spilte fortsatt på lag. På Torvet sto torghandlerne bak bugnende bord med frukt og grønnsaker. Det Gamle Rådhus fikk det hele til å se ut som klippet ut av et eventyr.
Les også om vakre, historiske Ribe!
Kosen i bakgårdene
Skjønnheten til tross; å gå oppover Adelsgade føltes som å gå i en stim. Det var virkelig ikke et sted å slippe familiens minste ut av syne.
Heldigvis lå løsningen fem–seks skritt unna. Der ventet nemlig bakgårdene. I Ebeltoft viste de seg å være like fine som selve gatene. I tillegg skjulte de støtt og stadig fine attraksjoner.
I den første vi gikk innom, fikk vi se glassblåserne på Pust Glasværksted trylle med pusten – like magisk for en treåring som for oss voksne.
Aller finest var likevel bakhagen til restauranten Smag, som dessverre stengte i høst. (Sjekk gjerne ut om det åpner noe nytt der, Skindergade 5, hagen er en skikkelig oase!)
Jakten på en restaurant i Ebeltoft
Gastronomisk Turistkontor ved Maltfabriken hadde få tips. Der lå fokuset på arrangementer, kroene i sentrum virket å være ukjent territorium. Vi trakk tilbake mot Adelsgade i håp om å finne gull på egen hånd.
Restaurant Mellem Jyder var min brors tips. Men ikke i dag. De hadde kun plass på uteserveringen eller i teltet, og sistnevnte så ut til når som helst å kunne lette og fly ut i Kattegat. På Restaurant Støvlen var det også fullt.
Pizzarestauranten tvers overfor bolsjekokeriet til Mols Bolsjer, Ristorante Italia, ble redningen. Steinovnspizza med fatøl i en fin bakgård kan ikke bli feil. I hvert fall ikke når servitøren attpåtil bød på et fantastisk ketsjuptriks: Et rødt garn som skjøt ut av flaska når han trykket – rett mot de voksnes ansikt! For en tre- og en femåring blir ikke et restaurantbesøk bedre enn det.
Da vi etter måltidet tråkket inn bakgården på motsatt side av gata, for selv å lage våre egne drops av klissete guffe i bolsjekokeriet, endte Ebeltoft-besøket litt tidligere enn ventet. De var tomme for bolsj! Og da vi 15 minutter senere igjen troppet opp, i håp om en ny ladning, var køen lengre enn en kveil røde pølser.
Vi dro hjem igjen til Femmøller, til trampoline og pølser. Bolsjene kunne vi da kjøpe i butikken.
Et lite reisetips utenfor byen
På vår siste dag i Mols vendte vi tilbake til Ebeltoft – det vil si, litt østenfor byen. Der fant vi mitt personlige favorittsted i hele området:
Ebeltoft Gårdsbryggeri. Hvor en endeløs gressplen lutet svakt ned mot havet og utsiktspunktet Jernhatten. Hvor benker og solstoler var satt ut i grupper, og høyballer sto som klatre- og hoppestativer for ungene.
Inne i bryggeriet duftet det herlig malt, og fra tappekranene fløt verdens beste sommerøl, Lust for life. Selv toastene kom etter en lang stund. Sola skinte. Det eneste som kunne ha gjort dagen bedre, var om det var tirsdag lunsj eller onsdag middag, da Det grenseløse kjøkken disket opp med varmmat (ta med dekketøy selv). Akkurat det må være Ebelttofts aller heteste reisetips. Og det sier mye.
For Ebeltoft, det er en fantastisk liten by. Vind eller ei.