REISE TIL: GODSTOLEN (ELLER NATTBORDET)
Sommerens mer luftige reiseplaner er dynket i korona, og også utsiktene til storslagne eventyr til vinteren er heller disige. Det betyr at reisefeberen må få andre utløp.
Reiseprogrammer på TV er én fin ventil, men min favoritt er og blir en skikkelig god reisebok.
Den beste reiselitteraturen tar deg nemlig med på ekte reiser – med alle uforutsette oppturer og nedturer som følger med – der TV-programmene ofte er like nitid planlagte som en spillefilm. (I Harar i Etiopia ble jeg fortalt at teamet til Travel Channel-programmet Bizarre Foods var der i en uke før programleder Andrew Zimmern spilte inn episoden på en dag.)
Umulige reiser
De beste reiseskildringene er (etter min mening, dette er jo en subjektiv liste) noe helt annet enn reiseguidebøker. De skildrer i liten grad severdigheter og hopper galant bukk over åpningstider og restauranttips.
I stedet tar de ofte for seg reiser du selv ikke har mulighet til. Enten fordi de er altfor farlige og strabasiøse, eller de skildrer en verden som ikke lenger fins.
Nå som vi ikke kan reise langt utenfor godstolen uansett, er det sikkert bare en styrke. For hva skal vi med mer reisefeber nå som halve verden har muret seg inne i frykt for koronafeber – og resten av den kan påføre oss ti dagers karantene raskere enn nabomannen sier «atsjo»?
Nok snikksnakk. Her er mine tips til gode reisebøker mens du sitter her i tvunget nesten-innlendighet.
PS! Lenkene til Ark og Norli gir meg en liten andel av et eventuelt salg. De inntektene kan komme godt med.
«Bruken av verden» av Nicolas Bouvier
«Bruken av verden» starter i Beograd og avslutter i Khyberpasset mellom Afghanistan og Pakistan. Grensa til Iran passeres før du har lest en tredjedel. Det er altså ingen alminnelig Syden-tur sveitsiske Bouvier og illustratøren Thierry Vernet tar deg med på i boka – som attpåtil skildrer en tur de gjorde i 1953–54.
Likevel er den etter min mening verdens aller, aller beste reiseskildring, og en av mine desiderte favorittbøker uansett sjanger.
I løpet av de 17 månedene de to vennene kjører sin gamle Fiat, møter de så mange underlige mennesker at de kunne fylt et bibliotek. Og Bouvier skildrer dem så humringen aldri er langt unna, samtidig som han isper handlingen noen av de mest poetiske beskrivelsene du noen gang vil lese.
Som for eksempel i Tabriz, Iran, der de fikk rikelig tid til å gå på kino siden snø dekket veien: «For lengst døde filmstjerner overlevde her i all hemmelighet. Guttene svermet for Mae West, jentene for Valentino. Noen ganger, når forestillingen ble for lang, økte maskinisten hastigheten i et foruroligende tempo: Kjærtegn så ut som ørefiker, keiserinner i hermelinskåper stormet ned trappene. Publikum, som var opptatt med å rulle sigaretter eller knekke pistasienøtter, fant ingen grunn til å protestere.»
Kjøp boka på ARK eller Norli. (Norli har den også som e-bok.)
«The Unconquered» av Scott Wallace
Få områder fascinerer meg i nærheten av like mye som Amazonas. Og ingen bok har tatt meg like intenst med inn i den enorme jungelen som «The Unconquered». Det har sine grunner. På oppdrag for National Geographic får forfatter Scott Wallace bli med på en ekspedisjon inn i et av områdene som i utgangspunktet er stengt for folk. Ekspedisjonen skal lokalisere – men ikke komme i kontakt med – den mystiske flecheiros-stammen, som er kjent for å jage bort alle inntrengere med giftpiler.
Som om ikke oppdraget bør på spenning nok, er ekspedisjonslederen Sydney Possuelo en underlig skrue, og definitivt en krevende mann å være isolert sammen med dypt inne i jungelen. Og selvfølgelig dukker det ene etter det andre problemet opp der inne i halvmørket.
Et must for alle som drømmer om Amazonas, og gjerne kan nøye seg med å bare drømme!
Bestill boka på ARK.
«Nilen» av Terje Tvedt
Terje Tvedt er professor og dermed ikke noen typisk forfatter av reiseskildringer. Like fullt tar «Nilen – historiens elv» så definitivt utgangspunktet i en reell reise. Forskeren reiser med bil, båt, russisk militærhelikopter, tog og småfly fra Alexandria ved Nilens utløp og gjennom Sudan og Sør-Sudan, helt til Nilens ulike kilder i (blant annet) Etiopia, Eritrea, Rwanda, Kongo og Burundi.
På veien trekker han paralleller til alt fra antikk historie og koloniimperier til dagens storpolitiske floker. Det blir en voldsom leksjon, men alltid lesverdig – hver sving i historien om Nilens utforskning og erobring byr på fantastiske fortellinger. Selve reiseskildringene kommer aldri i nærheten av dem Bouvier serverer i «Bruken av verden», men det gjør ingenting. Reisen Tvedt tar deg med på, spenner over årtusener. Og når boka er ferdig, fikk i hvert fall jeg lyst til å gyve løs på den en gang til. Umiddelbart.
Kjøp boka på Norli eller ARK. (De selger den også innbundet og som ebok.)
«Dark Star Safari» av Paul Theroux
Paul Theroux (faren til programlederen Louis) har skrevet flere klassiske reisebøker. Den første av dem, «The Great Railway Bazaar», er trolig den mest kjente. Men pyttsann. Jeg velger likevel denne skildringen av selve klassikerreisa over klassikerreiser, fra Kairo til Cape Town.
Theroux gir nemlig aldri etter i svingene. Til tross for at han var 60 år da han reiste, gir han blanke i advarsler om at «travel in all parts of Sudan, particularly outside of Khartoum, is potentially hazardous» eller «You’ll have a terrible time» da han forteller at han akter å reise sørover til Kenya med bil i stedet for fly. Og selvfølgelig med Theroux: Menneskeskildringene og dialogene er en fryd å lese – også (eller spesielt?) når det er vriompeisen Theroux de møter.
Kjøp boka på ARK.
«Armenia» av Philip Marsden
Armenia var verdens første offisielt kristne land, og har helt fantastiske severdigheter. Det er likevel ikke severdighetene antropologen og reiseforfatteren Philip Marsden tar for seg. Det er ikke engang landet Armenia.
Marsden tar med leseren fra Venezia til Damaskus og Aleppo i Syria, rundt hele Svartehavet, og ankommer først landet i (den norske) tittelen to tredjedeler uti boka. Omveien gjør boka bare enda mer interessant. Historien har nemlig spredt det historiske folket – Armenia var den første kristne staten i verden – rundt halve verden. Så hvordan kan man bedre lære dem å kjenne enn å oppsøke armenere i støvete kontorer, glemte landsbyer og på fordrukne besøk hos skomakere? I tillegg blir det en fantastisk reise av slikt!
Kjøp boka hos ARK!
«Golden Earth» av Norman Lewis
Briten Norman Lewis er en av mine absolutte yndlingsforfattere. Ikke som i yndlings-reiseskildrere, men som i forfattere, punktum. Så selvfølgelig er boka hans om Burma, nå Myanmar, et smykke! Lewis reiste nemlig i 1950, med en tanke om å få sett landet før det fulgte Kinas eksempel og gikk i selvisolasjon. Og havnet rett i et Burma i borgerkrig, der landsbygda allerede var kontrollert av opprørere.
Lewis klarte seg likevel. Han haiket med hæren og handelsmenn, og med et tog som (selvfølgelig) måtte stoppe fordi skinnegangen ble sprengt i stykker. Og selvfølgelig: Til tross for alle problemene, endte han opp med å elske landet. (Akkurat som meg.)
Kjøp boka hos Adlibris eller som ebok hos ARK!
Og kjøp gjerne også Emma Larkins fantastiske bok om juntaens Myanmar, «Finding George Orwell in Burma».
Se mine blogginnlegg om Myanmar!
«Stemmene fra Marrakech» av Elias Canetti
Elias Canetti er ikke som alle andre reisebok-forfattere. Han var nobelpris-vinner! Så er da heller ikke denne lille Marrakech-boka helt som de fleste reiseskildringer. Den korte boka tar oss riktignok med inn i souq-ene og basarenes labyrint. Men i enda større grad enn i andre reisebøker ser vi alt gjennom forfatterens hode. Han lærer seg ikke språket, og skaffer seg ikke en guide som gjør det.
Det kunne ha blitt skikkelig pinlig. Men det blir det ikke. Fordi Canetti skildrer som en gud. Menneskene og dyrene. Butikkene og lydene. Akkurat sånn som vi gjør det. Når vi er på ferie. Ikke som journalister, men rett og slett som reisende.
Kjøp boka hos Adlibris!
Her kan du lese mitt blogginnlegg om Marrakech!
«Napoli 1944» av Norman Lewis
Jeg vet at jeg allerede har listet opp en bok av Norman Lewis. Men denne må med! Det Napoli vår britiske venn – i 1944 etterretningsoffiser – skildrer, er nemlig enda mer ekstremt og kaotisk enn dagens unntaksby.
I dagboksform skildrer «Napoli 1944» en by hvor akvariefiskene allerede har blitt middag, politimennene var i lomma til camorraen (det er altså ikke noe nytt) og folk brukte teppene de allierte hadde gitt dem, som jakker. Min favoritt er likevel karen som livnærer seg ved å spille «onkelen fra Roma» i brylluper for å gi vertskapet en ekstra aura av respektabilitet.
Kjøp boka hos ARK eller Norli.
Og les mine beste reisetips til Napoli her!
«I Patagonia» av Bruce Chatwin
«Du vil altså treffe mister Tuffnell,» sa bartenderen. «Det er ikke lett. For det første er det en vei som knapt kan kalles en vei, og så er det et tråkk som ikke engang er et tråkk.»
Slik begynner seksjon 47 av i alt 97 i Bruce Chatwins hyppig bejublede reiseskildring om en reise, for en stor del til fots, fra Buenos Aires til Ildlandet og det sørlige Chile. (Strengt tatt begynner boka i bestemoras spisestue.)
Det er ikke det beste sitatet i boka, men den sier en del. For engelskmannens bok tar deg med til steder og folk du neppe møter på turistkontoret: Bøndene, gjeterne, indianerne, emigrantene, Butch Cassidy, Charles Darwin og alle de andre som gjør Patagonia så mytisk.
Denne boka gir deg i hvert fall ikke mindre lyst til å reise dit. Selv om du neppe kommer til å få et eneste praktisk tips i den. En stor leseopplevelse, derimot, det får du.
Kjøp boka hos ARK.
«Ibenholt» av Ryszard Kapuscinski
Sannhetsgehalten i en del av Kapuscinskis skriverier er (i beste fall) omstridt, men likevel: Ingen liste over de beste reisebøkene uten å nevne den polske kjempen! Blant en rekke kjære leseopplevelser velger jeg meg denne, hvor den polske journalisten øser av 30 års reiser i Afrika.
Det gir en lenestolreise inn på kontinentets bakkeplan. Du får bli med til leiligheten hans i et «very bad place» i Lagos, Nigeria, hvor mange av beboerne bare eide én ting, «noen har en skjorte, noen en machete» og lære at «den som har en skjorte, kan få seg jobb som nattevakt» mens macheteeieren kan bli hyret til å fjerne ugress.
Du får lese hans foredrag om folkemordet i Rwanda, om Ugandas diktator Idi Amin, og om statskupp og revolusjon – men også om mannen som vandret sørover, fordi broren hans hadde gått sørover en gang for lenge siden.
Jeg tviler på at mannen noen gang fant broren. Men at «Ibenholt» gir en vei inn til å forstå litt mer om Afrikas nære fortid, det er ganske sikkert.