Myanmar: Eneste turist på ballongfestivalen

REISE TIL: PINDAYA, MYANMAR

Det var dagen før Tazaungdaing – Myanmars årlige ballongfestival – og i hvert sete i bussen satt en turist på vei til Taunggyi. Det virket som at hver eneste utlending i hele landet skulle dit.

Da ville ikke jeg. Å stå tå mot hæl med andre backpackere, var ikke det som hadde lokket med til Myanmar.

Så snart vi kom fram til ballongbyen, kjøpte jeg en ny bussbillett. Til Pindaya, byen hvor 8093 buddhastatuer gjemmer seg i en grotte.

Den ville garantert være så godt som turistfri nå som landets største ballongfestival lokket i Taunggyi.

Trommene i mørket

trommeslager ved Tazaungdaing
Ingen festival uten trommer.

Forventningene viste seg å stemme. Bortsett fra verdens mest blaserte turist («Shwedagon Paya? Nah. I’ve seen better pagodas elsewhere«) i restauranten, var Golden Cave Hotel (*) uten gjester. Det var helt nydelig.

Da sola falt ned bak kalksteinsklippene, gikk jeg ut. Jeg ville rusle en tur. Se fullmånen. Høre sikadene. Kjenne kveldslufta kjæle svalt og godt mot huden.

Da hørte jeg trommene. Hva var det? Jeg fulgte lyden, den kom fra brakkestrøket et lite villnis vest for veien.

Der, på en jordvei, var det tjukt av folk. En mann hoiet til meg: – Bo Bo! (Tilropet betyr noe sånn som «onkel».)

– Det skal være en ballongfestival ved klosteret, fortalte han. Ånden hans røpet samtidig at forberedelsene innebar dugende mengder sprit. – Bli med, inviterte han.

Han ledet an. Gjennom en hage og under et gjerde. Forbi en griseinnhegning og inn en dør. Vi hadde gått bakdøra til en bar. De fire mennene som satt der allerede, hadde to halvfulle whiskyflasker på bordet.

Min mann skjenket opp et par fingerbredder som han kylte i seg som hostesaft. Shot for shot forsvant ravfargen fra flaskene. Selv insisterte jeg på appelsinsaft.

bar i myanmar
Ville du tatt en shot med denne gjengen? Sikkert hyggelig det. Men smaken tror jeg neppe hadde vært så trivelig.

Så begynte opptoget.

Sjekk ut mine reisetips og anbefalte reiserute i Myanmar!

Nattens rytme

opptog med lykter i pindaya
Tazaungdaing handler ikke bare om ballonger.

Forrest gikk «Joker». Jeg kaller ham det, for han minnet om ham, selv om han vel egentlig ikke liknet. Han var en høy spiker av en mann med svart paraply, enorm bart over en skitten, hvit skjorte uten krave, og 20  fingerbredder sprit i blikket.

festgeneral på Tazaungdaing
Og Jokeren, så klart.

Bak ham var trommekorpset et rumlende bulder. Lenger bakover i opptoget fant trommene en fastere rytme, nesten hypnotisk. Dette var rytmen Myanmar hadde øvd på i dagevis. Rytmen som hadde fulgt med overalt de siste dagene, både i Nyaung Shwe ved Inlesjøen og her.

Etter trommene fulgte ungene. De gikk nesten i to rekker, med hvert sitt lys i hendene. Og et eller annet sted i prosesjonen svinset jeg rundt, nordmannen.

Nede langs sjøen møtte vi et annet opptog, det gled sammen med vårt, så gikk vi de siste meterne til klosteret.

Les også om fotturen til Inlesjøen – et virkelig eventyr!

Ballongfestivalen på lokal maner

Det luktet krutt fra knallene, noen fyrte av et bengalsk lys. Et knippe menn gikk med bøyde rygger bærende på et strømaggregat. Plassen var full av folk.

Inne var det roligere. Jeg satte meg på gulvet og snakket med en eldre dame.

– Sønnen min skal tenne på ballongen, fortalte hun, så stolt at hun nesten måtte barduneres fast for ikke å stige til værs. Jeg klarte ikke å svare noe mer beåndet enn at det måtte være en ære. For det var det jo.

Da stemmesurret utenfra økte til storms styrke, reiste vi oss. Rommet tømtes. Der ute på plassen lå ballongen klar på bakken. Noen menn løftet duken, slik at andre kunne stikke fakler innunder for å fylle den med luft.

folk tenner på varmluftballong i myanmar
Det så ikke ut som noe brannvesenet ville ha tilrådet. Men alt gikk bra.

Litt etter litt svellet den ut til riktig form, mennene slapp taket – og der lettet den.

– Forsiktig! Noe kan falle ned, advarte en mann idet den virkelig tok høyde.

Av og til deiser de brennende ballongene ned, rett i folkemengden. I 2014 omkom fire mennesker på Myanmars ballongfestivaler, som ifølge Aljazeera regnes som en av de farligste festivalene i Sørøst-Asia.

Alt gikk bra. I Taunggyi sendes gjerne 400 ballonger, fylt med fyrverkeri, opp i lufta under Tazaungdaing. Her i Pindaya hadde de bare én.

ballong letter under ballongfestival i myanmar
Og der fløy den. Ballongfestivalen i Myanmar er en opplevelse. Og du trenger ikke være en blant utallige turister.

Det gjorde ikke noe. Jeg ble stående. Jeg og alle andre. Og sammen så vi ballongen stige opp mot stjernene og blande seg med dem.

Så fikk jeg ballongfestival likevel. Og slapp å dele opplevelsen med skaren av andre turister.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Spørsmål og svar om Tazaungdaing

Hva er ballongfestivalen i Myanmar?

Tazaungdaing er en festival som holdes hvert år i Myanmar. Den markerer slutten av regntida. Mange feirer dagen ved å besøke pagoder, og religiøse eller sekulære fester. Mest kjent er festen likevel for sine varmluftsballonger.

Hvor arrangeres ballongfestivalen?

Svært mange byer i Myanmar har større eller små slipp av hjemmelagde varmluftsballonger. Den største er i byen Taunggyi i Shan-delstaten.

Når er festivalen?

Datoen følger månefasene. Festivalen skjer ved fullmåne i den åttende måneden i den burmesiske kalenderen. Det betyr at datoen varierer. I år avholdes den 12. november og i 2020 30. november.

(*) Lenken går til Booking.com, som gir meg en liten provisjon av et eventuelt salg. Prisen du betaler, er uansett den samme. Du kan lese mer om dette samarbeidet her.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.