REISE TIL: HARAR, ETIOPIA

Du har hørt hvordan hunder visstnok er i stand til å være frykt? Hold den tanken, og se for deg følgende:

Du sitter på kne på en grusplass i nattemørket, det eneste lyset er en gammel bil som har frontlyktene rettet rett mot ansiktet ditt. Du har en kort pinne i kjeften, og på den har en mann lagt en kjøttslintre. Og nå lusker en hyene rundt deg. En vill hyene.

Rovdyret sirkler seg nærmere. Nå står det foran deg, rett foran ansiktet som en golden retriever som skal til å slikke deg. Dyret åpner kjevene rett foran nesa di, og biter til.

Kjøttslintren slukes i ett hardt jafs. Men fjeset ditt er helt, nesa på plass. Trepinnen har nesten ikke leet seg.

Denne seansen er hverdagsmat(ing) for turister i Harar øst i Etiopia. Jeg har selv gjort det – og kommet bittskadefri utav det.

Backpackernes faste ruter

Det er egentlig rart at så få backpackere reiser til Harar. Men heldigvis er de altfor forutsigbare. De fleste følger pilegrimsruta til de andre. De er på songkran i Thailand, dykker på Borneo, krysser av for Angkor Wat og et par templer, og fester med hverandre på Bali og Bangkok og helst et par steder til.

Og de reiser ikke til Harar. Det er egentlig like greit. Som alle andre steder i verden klarer den etiopiske byen seg godt uten den skrålende skaren av vestlig ungdom som forveksler dannelsesreise med russetid.

(OK, nå høres jeg ut som en sur, gammel mann. Greit nok. I en alder av 40 er jeg tydeligvis det.)

Hyenemating – Harar på reiselister

Men gudene skal vite at de hadde elsket stedet. Harars hyenemating ville nemlig passet perfekt på enhver bucket list, på norsk best oversatt til «X antall ting du bør gjøre før du dør-liste».

Harar er unik. Hvor ellers kan turister mate hyener? Hyener med dyreverdenens sterkeste kjever og hardeste bitt. Det er bare å møte opp på den faste plassen i 19-tida på kvelden, betale rundt 30 kroner, og håpe det beste.

Litt praktisk info kommer lenger nede.

Hyener som business

Hyenemating er en selsom forretningsidé. Men det funker. Da jeg besøkte Harar for andre gang på under to år, for å lage reportasje for Magasinet Reiselyst, fikk jeg intervjue en av byens to hyenematere i hjemmet hans. Det var et behagelig hjem, til Etiopia å være. Og Mulugeta Wolde Mariam la ikke skjul på hvorfor han var i bransjen.

– Liker du hyenene? spurte jeg der vi satt i hver vår skinnsofa i stua hans.

– Så klart. De er min injera, svarte han og lo så glassene i skapet klirret.

Injera er den pannekakelignende matretten etiopiere spiser gjerne flere ganger om dagen. Levebrødet, altså.

Til Etiopia? Da skal du skal helt sikkert til Addis Abeba også. Les mine tips til byen her!

Tradisjon i Harar

Jeg fulgte Mulugeta gjennom store deler av dagen. Fra han besøkte slakteren lenge før soloppgang for å kjøpe avkutt, til matingen var over. (Reportasjen kan du lese i Magasinet Reiselysts Afrika-magasin, i salg nå – og i kortversjon her.)

Og jeg fikk bekreftet det jeg allerede visste: At hvis du innser at frykten er for sterk, og at hyener helst skal ses på behørig avstand, kan du gjerne besøke Harar likevel.

Byen et par timer fra Somaliland har nemlig enda lengre historie enn hyenematingen – som i seg selv bygger på århundrer med tradisjon. Byens historie skriver seg minst 1000 år tilbake, og den dag i dag er gamlebyen Harar Jugol en labyrint av smug og blindveier i beste arabiske stil.

Den står på verdensarvlista, og er et ypperlig sted å rote seg bort.

Aller flottest er Shoa-porten, en av de fem opprinnelige åpningene i bymuren som fortsatt omkranser Jugol, og kulissene for byens mest fargerike marked. Foran, under og i den skrånende gata bak bueporten selger torghandlerne. Og innenfor bymyren ligger 82 moskeer, 102 helgenaltere, samt bonuser som et museum viet Arthur Rimbaud, som flyttet hit for å handle med våpen og kaffe.

Åpningene i bymuren

Men nå var det altså hyenene. I Harar har rovdyrene i århundrer hatt sine egne små åpninger i bymuren slik at de kunne gå fritt ut og inn.

Tradisjonen for å mate dem, skal også ha startet for flere hundre år siden, da byens borgere satte ut grøt til dem under en hungersnød. I dag setter de ut grøt dekket med smør til hyenene under asjura-høytida. Virksomheten til hyenemennene startet trolig en gang på 1950-tallet.

Praktisk info

Begge hyenematerne begynner kveldens «show» rundt mørkets frambrudd. Mulugeta holder til ca. 100 meter utenfor Fallana-porten, og den andre utenfor Erer-porten.

De tar 20-30 kroner for å se på, og rundt det dobbelte hvis du også vil mate.

Et godt tips er å leie en drosje eller tuktuk. Du trenger det ikke for transporten (gitt at du finner fram på egenhånd), men for å se noe. Det er mørkt der hyenematingen skjer, så frontlyktene er nyttige.

Ifølge Mulugeta har det aldri skjedd ulykker. Men det evige reisetipset om alltid å ha reiseforsikringen i orden, gjelder i hvert fall hvis du har tenkt å oppsøke hyener i ferien…