Byen hvor påsken aldri slutter

REISE TIL: OBERAMMERGAU, TYSKLAND

Sola lekte sommer da vi kom til Oberammergau. Kalenderen viste midt i oktober, Alpene steg som en vegg bak byen, men her nede i gatene var det t-skjortevarme. Det var husmannssommer like nord for Tirol.

Byen var alpetysk vakker. Ikke et ark fløyt i gatene, ikke en parasoll hang på halv tolv. Kirketårnet var kronet med løkkuppel, trærne hadde fortsatt gulgrønne hårkroner. Blomstene lyste i kassene under de slake sveitserhustakene, og her og der pyntet fresker de blendahvite fasadene.

Og i seidelen på bordet var ølet kaldt og skummende.

Pasjonsspillet i Oberammergau

Freskemalt hus i alpebyen Oberammergau i Tyskland
Det berømte Pilatushaus (toppbildet) er langt fra det eneste freskemalte huset i Oberammergau.

Det var bildet av et av freskehusene som lokket oss til Oberammergau – som attpåtil lå perfekt til omtrent midtveis mellom Rothenburg ob der Tauber og Gardasjøen hvor vi skulle ha vår neste overnatting.

Men det er ikke freskene som har gjort den lille alpebyen berømt. Det er det imponerende pasjonsspillet, som blir framført hvert tiende år, og har blitt det helt siden tradisjonen startet med et løfte i 1633. Påskeforestillingen blir nå framført i hvert år som slutter på «0», slik at neste sjanse til å oppleve det altså er i 2020.

Sa jeg imponerende enda vi med andre ord ikke fikk sett pasjonsspillet?

Ja, jeg sa det.

Av byens drøye 5000 innbyggere kommer nemlig over 2300 til å delta i spillet – fra spedbarn til 96-åringen Anni Drohmann. Og helt siden den første forestillingen i 1634 har reglene vært klare: Det er kun Oberammergaus egne innbyggere som får lov til å spille, og innflyttere må vente i minst 20 år før de får være med.

Ikke er det noe novelleteater heller. Pasjonsspillet som følger påskeevangeliet fra Jesus rir inn i Jerusalem til oppstandelsen påskemorgen, varer i hele fem timer – pluss en tre timers middagspause mellom aktene.

Siden det spilles fem dager i uka i 4,5 måned, må det bety at butikker og kontorer har rimelig tynn bemanning i den perioden.

Her finner du alle mine blogginnlegg om Tyskland!

Det vonde liv i de tyske alper

Når en halv alpeby setter dagliglivet på vent hele sommeren, er det selvfølgelig ikke et innfall. Pasjonsspillet er resultatet av et desperat løfte:

Da byllepesten rammet byen i 1632 og ikke ville gi seg, kom byens fremste menn sammen og avla et høytidelig løfte om at Oberammergau skulle spille pasjonsspill hvert tiende år hvis Gud skånte byen mot pesten. Og selvfølgelig: Etter dette krevde sykdommen ingen flere liv der i dalen.

Da vi besøkte byen var Oberammergau altså garantert pestfri. Tvert imot var byen som tidligere beskrevet svært så hyggelig.

Vi ruslet rundt blant blomsterkasser, treskjæringskunst og smijernsdetaljer, og gikk innom Pilatushaus for å se freskene og den formelle hagen (men droppet kunsthåndverkerne inne i huset).

Utover det var byen behagelig fri for severdigheter, så vi følte overhodet ikke at vi hadde begått noen unnlatelsessynder da vi gikk til sengs på Gasthof Zur Rose (*).

Kjøre gjennom Tyskland til Europa? Les våre erfaringer her!

Påsken som aldri slutter

Gate i Oberammergau med fjellene i bakgrunnen
Jeg tok aldri noe bilde inne på hotellet. Men dere tåler et bilde til av byen?

Neste morgen var høstsola like strålende, men vi hadde et Brennerpass som ventet. Det var tid for å si adjø.

Men mens hotellets vertinne Renate Frank skrev ut kvitteringen, fikk jeg se en rekke med fotografier som var festet under disken. De viste familien Frank i pasjonsspillkostymer.

Hun var på samtlige av dem.

– Jeg var med i 1970, som lita jente, og i 1980, men ikke i 1990. Våre to små sønner var med, og da jeg ikke var med, var det fordi jeg hadde fått dem. Men i 2000 og 2010 var jeg med igjen. Da hadde vi fire barn, og alt blir så mye enklere da, smilte hun og forklarte hvordan en alpetysker tenker om barnekull:

– Når du har ett barn trenger du hjelp. Når du har to barn, klarer du deg akkurat. Når du har tre, går det fint. Og når du har fire barn, kan du hjelpe andre.

– Hva med neste gang? Skal du være med da, spurte jeg.

Det skulle hun selvfølgelig. Og både hun og resten av byen var allerede i full gang med forberedelsene.

– Folk her i byen øver. Først for å være klare til auditionen to år før pasjonsspillet, og så for å øve inn selve forestillingen. Så det slutter aldri, fastslo hun.

Vi takket for oss og kjørte videre. Men hvis du reiser innom Oberammergau på sommeren 2020, kan du se Renate og halve byen hennes på scenen. Billetter kjøper du i så fall her.

Hvis du vil ha spesielle opplevelser i selve påsken, les om påske i Portugal!

Lik Det vonde liv på Facebook!

Oberammergau i høstsol
Og et siste bilde av Oberammergau i høstsol.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.