REISE TIL: ROTHENBURG OB DER TAUBER, TYSKLAND
Helt siden jeg var 13, har et klistremerke fra Rothenburg prydet oppslagstavla på gutterommet. En rund papirbit med «Rothenburg o.d. Tauber» i gotisk skrift og strektegninga av en middelalder-skyline så ren at den kunne stått i en eventyrbok.
Rothenburgs skjønnhet var derfor ingen hemmelighet da vi kom dit på vår kjøretur til Italia.
Mamma har nevnt byen til stadighet, få om noen beskrivelser av Romantische Straße glemmer å nevne den som et essensielt stopp. Og om jeg likevel skulle glemme den, hang klistremerket på gutterommet som en påminnelse.
Les også om Tysklands største middelalderby!
Byen av gotisk skrift
Hvor fantastisk middelalderbyen er, kom likevel som en liten overraskelse; jeg tror det er umulig å forberede seg helt på hvor vakker Rothenburg faktisk er.
Gasthof Rödertor (*) lå utenfor byporten, likevel spilte det med på den historiske illusjonen vertsbyen skaper. Servitørene gikk i bayerske folkedrakter, og på skiltene utenfor sto alt i snirklete gotiske bokstaver. At hotellrestauranten het Kartoffelstube, reduserte ikke akkurat følelsen av å ha stoppet i en tidslomme.
Hotellet var likevel bare en forsmak. 100 meter lenger oppi gata ønsket Röderturm velkommen med sine lag på lag av byporter.
Derfra kunne selv ikke Walt Disney Studios ha tegnet middelalderen mer romantisk. Overalt vek det lettvinte til side for brostein, vindussprosser, bindingsverk, spisse gavler, forgylte urvisere og smijernskilt med gotisk skrift.
Se hele vår kjørerute Oslo–Italia!
Rothenburg ble reddet av krig og pest
Rothenburg ob der Tauber var en viktig by den gang prakten ble skapt. Den var en fri riksstad, en selvstendig stat uten forpliktelser til noen andre enn keiseren, og en av de 20 største byene i Det tysk-romerske rike.
Lykken snudde imidlertid med 30-årskrigen. Først la selve krigen byen nærmest øde – det eneste som reddet byen fra å bli brent av den katolske hæren, var ifølge legenden «Meistertrunk» at ordføreren vant veddemålet om å drikke en 3,25-liters seidel med vin.
I 1634, under tre år senere, gjorde byllepesten enda et stort innhogg i antallet innbyggere i byen. Rothenburg stoppet å vokse, og falt inn i en tornerosesøvn som beskyttet byen for alle framskrittets forandringer.
Da Rothenburg igjen ble hentet ut fra glemselen, var det som motiv for romantiske malere på 1800-tallet. Og da Hitler kom til makta ble den en slags idealby, som naziorganisasjonen Kraft durch Freude arrangerte dagsturer til fra hele Tyskland.
USAs assisterende krigsminister John J. McCloy beordret likevel sin fremrykkende armé om ikke å ødelegge byen – fordi han visste hvor vakker den var. Dermed ble «bare» 306 hus, ni tårn og 610 meter av bymuren ødelagt før seks amerikanske soldater ble sendt inn for å framforhandle byens kapitulasjon, ifølge Wikipedia.
De ødelagte bygningene ble raskt bygd opp igjen etter krigen.
Les om flere reisemål i Bayern her!
Intakt middelalder-prakt
Det var dermed en fantastisk middelalderby Tone og jeg gikk inn i, med Johanne på i minimeis på ryggen. Rothenburg er riktignok ikke, som mange kilder påstår, på UNESCOs verdensarvliste, men like fullt:
Selv om vi også så andre tyske byer som fikk fotografen i meg til å gå amok på turen, er Rothenburg ob der Tauber med god margin den aller vakreste byen jeg har sett i Tyskland.
Vi hadde ikke gått stort mer enn 100 meter fra Röderturm før vi passerte dagens andre middelaldertårn: Markusturm fra 1271, da byens første bymur ble bygd. (Byens mest kjente motiv er likevel fra Plönlein sør i sentrum.
Ved Marktplatz lot vi severdigheter være severdigheter. Oktobersola skinte varmt som en sommerdag, så vi satte oss ned for å spise lunsj på en av torgets mange uterestauranter. Værmeldinga varslet weissbier, og ventetida før maten kom gikk med til å studere bygningene som omsluttet plassen.
På vestsida kombinerte Rådhuset steinfarget renessanse med hvitkalket middelaldertårn bakenfor, og i nord bød klokka øverst på Ratstrinkstube – i dag turistkontoret – på show hver time:
Da åpnet to små dører for å spille ut «Meistertrunk»-legenden med miniatyrfigurer. (Les mer om klokka på Atlas Obscura.) Ved St. Georgsbrunnen kunne vi sikkert ha hoppet på en guidet tur hvis vi ville.
Vi gjorde ikke det. I stedet fulgte vi Gründer Markt til St. Jakobskirken med sin altertavle av treskjæringens «Michelangelo», Tilman Riemenschneider, og så krimskramsbutikker med gjøkur og trefigurer i gatene nordøstover mot Galgentor (via Weißer Turm). Hadde ikke oktoberdagen virket så fjern fra vinter og julestemning, ville vi sikkert ha tatt turen innom Käthe Wohlfahrt’s berømte julebutikk også.
Der avsluttet vi sightseeingen med litt lek i parken langs bymuren.
Flere vakre byer i Tyskland? Les om Goslar og hansabyen Lüneburg!
Mer å se i Rothenburg
Vi er tross alt småbarnsforeldre. Utsikten over Tauber-elva fra Burggarten, nattvekter-runda, Schäferskirche og resten av kirkene fikk vente. Til en annen gang. For det må da bli en annen gang(?)
Rothenburg ob der Tauber er på alle måter verdt et besøk til. Eller flere. Og da vil jeg ha bedre tid.
Her er alle mine blogginnlegg om Tyskland!
Lik Det vonde liv på Facebook!
(*) Lenken går til Booking.com som gir meg en liten provisjon av et eventuelt salg. Prisen du betaler, er den samme. Les mer om dette samarbeidet her.
Booking.com