Winchester: Jakten på kong Arthurs runde bord

REISE TIL: WINCHESTER, STORBRITANNIA

England har mange historiske byer, men få er som Winchester. Men hva skulle vi egentlig se?

Én ting var i hvert fall sikkert: Vi ville starte med The Great Hall, for der ventet ifølge brosjyren fra turistkontoret intet mindre enn kong Arthurs runde bord.

Sannhetsgehalten i det var det god grunn til å ta med en saltaske salt – hele kong Arthur er tross alt en mytisk person som historikerne er usikre på om i det hele tatt har levd. Men uansett: Hvis noe som i det hele tatt hadde blitt framstilt som legendekongens sagnomsuste bord var her, ville vi se det.

Og The Great Hall var uansett det eneste som fortsatt sto etter Winchester Castle, slottet som en gang hadde vært hovedsetet for de engelske kongene. (Selve hallen er bygd et par århundrer etter at normannerne erobret tronen og flyttet den til Westminster.)

Til England? Les mine London-tips her!

Hvilket runde bord?

Den store hallen var raskt sett: En naken steinsal med to søylerekker hvor hvert fottrinn mot hellene lagde ekko. Men uansett hvor tomt det var: Det runde bordet maktet jeg ikke å finne.

Sånne fadeser er irriterende, og jeg aktet slett ikke å forlate hallen før kong Arthurs rundebord var lokalisert.

Kunne det være det brune trebordet borte ved den ene veggen? Ethvert håp forsvant umiddelbart så snart jeg tok det nærmere i øyensyn. Det liknet mest et garasjebord som var blitt refusert av loppemarkedkomiteen.

Jeg vimet rundt litt til før broder’n og jeg fant ut at det var på tide å dra videre. Det var tross alt mye, mye mer å se i Winchester.

Det runde bordet i The Great Hall i Winchester
I gamle dager sto det på bein – og en stor støtte i midten. Men nå er det runde bordet veggpryd.

Først da jeg senere googlet det forjettede bordet, forsto jeg at det hadde vært rett foran nesa mi halve tida: hengt opp under vinduene på endeveggen i The Great Hall. For øvrig viste det seg (selvfølgelig) at det var høyst uekte. Ifølge Hampshire History ble det 1,2 tonn tunge bordet trolig lagd rundt 1290.

Les også om kule Brighton lenger sørøst i England!

Sjarmerende Winchester

Humøret var likevel på topp. For Winchester var pen som et postkort. Fra bindingsverkshusene i handle-gågata High Street, knakk vi av og inn i den tette middelalderveven av smau og gater.

Winchester Cathedral sett utenfra
Med sine 170 meter fra vest til øst er Winchester Cathedral en gigantisk kirke.

Til slutt så vi Winchester Cathedral i hele sin lengde: Det 170 meter lange bygget er faktisk den lengste gotiske katedralen i Europa. Før vi gikk inn, tok vi oss likevel tid til å sirkle rundt kirkeparken slik at vi entret området via Priory Gate. Rommet over porten var visstnok tidligere del av organistens hus.

Priory Gate i Winchester
Priory Gate ledet tidligere inn til katedralens kloster.

Vel inne i det uendelig lange kirkerommet, var det knapt hvile for øynene noe sted. Korstolene var utsmykket med utskårne drager, ugler og aper. Bak alteret raget The Great Screen med sine statuer av saksiske monarker – og dronning Victoria! (takket være restaurering på 1900-tallet). Det var glassmalerier i kapellene og trefigurer i taket – puh! (Du kan lese mer om utsmykningene her.)

Det var en sånn kirke du kan gå rundt i hele dagen, så full av historie at jeg nesten glemte at kong Hardeknut av Danmark og England ligger begravd der, og at Maria Tudor – «Bloody Mary» – giftet seg med Filip II av Spania her.

Så god tid hadde ikke vi. Vi passerte ruinene etter Wolvesey Castle, hvor middelalderens mektige biskoper av Winchester holdt hus, og kom til River Itchen: Elva hvor poeten John Keats ifølge legenden fant inspirasjonen til å skrive sitt Ode to Autumn.

Like vakker lenger nord: Les om York!

River Itchen i Winchester om høsten
River Itchen en høstdag. Det er ikke så rart at John Keats ble inspirert.

Fra toppen av St. Giles Hill hadde vi utsikt utover hele herligheten. Det var ikke noen metropol. Med 45.000 innbyggere er ikke Winchester større enn Sandefjord. I folketall, vel å merke. I historie og severdighetene er den sørengelske byen av en helt annen klasse.

Ikke tror jeg min vestfoldske oppvekstby har noe bord som er verdt å lete etter, heller.

Du finner praktiske reisetips under bildene.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Gate i Winchester om høsten
Winchester er en vakker by – også når høsten maler bakken med sine farger.
Ploughman's lunch i England
En ploughman’s lunch er alltid velsmakende – og det føles nokså sunt.
Breddegrad og lengdegrad for Winchester i England
Du skal ikke måtte være i tvil om hvor du er. Selv uten GPS.
Et tehus i High Street i Winchester
Så klart du finner tehus. Vi er tross alt i England.
En park i Winchester
Hand-in-hand through their parklife Know what I mean?

Praktiske reisetips til Winchester

Hvordan reise til Winchester?

Byen er svært lett tilgjengelig med tog, som tar rundt én time fra London (stort sett fra Waterloo Station). Fra Southampton (som vi reiste fra), tar det snaue 20 minutter. Du kan selvfølgelig kjøre leiebil også, men jeg ville heller ha tatt en pint eller to til maten.

Fins det guidede turer?

Så klart! Katedralen har guidede turer hver time mellom klokka 10 og 15. Det fins også guidede byvandringer hver dag hele året fra turistkontoret. Og hvis du timer besøket riktig, kan du bli med på ulike tematurer som «Middelalderens Winchester», «Keats Walk» og «Tudor Winchester».

Hva med overnatting?

Selv om London ligger nærme, er det vel verdt å bli over i Winchester til neste dag. Du kan søke hoteller her (*), eller kanskje sjekke ut for eksempel The Wykeham Arms (*) i en ombygd pub, gastropubhotellet The Westgate (*) eller Lainston House (*) i en park like utenfor byen.

(*) Lenkene går til Booking.com som gir meg en liten provisjon av et eventuelt salg. Du betaler ikke noe ekstra for dette. Her kan du lese mer om hvordan og hvorfor.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.