REISE TIL: HAMBURG, TYSKLAND

Øl ble oppfunnet i Midtøsten og både tsjekkerne og østerrikerne drikker mer av det, men fakta biter sjelden på hjernen. I mitt hode er øl like tysk som pølse og sauerkraut (som heller ikke egentlig er tyske oppfinnelser).

Så da vi i høst dro på guttetur til Hamburg, var lite mer naturlig enn å dra på en guidet øltur.

Hamburg og ølhistorien

Verdens eldste bryggeri i fortsatt drift, Weihenstephan, ligger i Tyskland. Det holder riktignok hus i et kloster i Bayern. Men også i Hamburg har ølbrygging en lang historie.

Det har vært brygget øl ved møtet mellom Elben og Alster i 1000 år. I hansaens glansdager hadde byen hele 527 registrerte bryggerier, og kogger transporterte fylte tønner både til Baltikum, Nederland og Skandinavia.

Senere klappet hansaforbundet sammen, og med dem gikk det nedenom og hjem også med mange av byens bryggere. Ved inngangen til 1900-tallet hadde antallet skrumpet til 15. Da århundret sluttet, var de enda færre.

De senere årene har framveksten av mikrobryggerier snudd utviklinga, slik at antallet i dag er 28, ifølge nettstedet Fourpure.

Til Nord-Tyskland? Les om den vakre hansabyen Lüneburg!

En pilsby

– Hamburg har mange små bryggerier, ja. Men ikke så mange som lager craft beer. De fleste lager bare pils til bruk i sin egen restaurant. I Hamburg er det det folk flest vil ha. Så selv mikrobryggeriene må brygge pils for å ha til humle i malten, sa Andrew Crawford i Alternative Hamburg da vi begynte vår vandrende guiding i skaldedrikkens gleder.

Jeg gadd ikke å kverulere på at navnet craft beer, håndverksøl, egentlig bare betyr at det er brygget etter gamle tradisjoner. Jeg skjønte hva han mente.

Og jeg er egentlig helt enig. En kald pils kan være godt det. Men jeg drar ikke gutta med på guidet tur for å smake den. Og vi hadde for så vidt smakt et eksempel på hva han snakket om kvelden før, i ølhallen Blockbräu nede ved Elben. Maten hadde vært glimrende – pilsen fra kobbertankene langs veggen i beste fall middelmådig.

Hamburgs Grünerløkka

Vår Beer Tasting Tour ^(*) startet utenfor S-Bahn-stasjonen Sternschanze. 1,5 kilometer nord for Reeperbahn og i enda tryggere avstand fra Hamburger Rathaus og byens sentrum for dyre, globale merkebutikker.

– Jeg tror ikke det ville vært mulig å gjøre denne guidaturen i en annen del av Hamburg, mente Andrew.

Slik han presenterte bydelen, fikk han Sternschanze til å minne meg om den forslitte sammenligningen «Hamburgs Grünerløkka» – riktignok Løkka slik den framsto da jeg først flyttet til Oslo, før Deli de Luca og 7-Eleven la beslag på de beste gatehjørnene.

– I det siste har noen pengefolk begynt å åpne steder her. Så det er en liten kollisjon, mellom dem og de gamle anarkistene som «alltid» har vært her, fortalte guiden.

Vil du heller være hjemme? Les om guidet øltur i Oslo!

En butikk for ølnerder

Men det var altså øl vår guidede tur skulle handle om. I løpet av 3,5 time skulle Andrew ta oss med til tre ulike steder for å smake på seks ulike typer.

Første stopp var Beyond Beer, hvor mikrobrygg med navn som Beverly Pils og Who Shot The Almond Brothers? var nøye plassert etter opprinnelsesland. Det var en ølbutikk for ekte malt- og humlenerder, med glass bak disken for kunder som ville prøvesmake.

Innehaver Waldemar Jenzen ga klar beskjed om at han ikke drev butikk for å appellere til massene.

– Her i Tyskland drikker alle pils. Jeg synes det er kjedelig. Jeg hater det, utbasunerte han før han presenterte guideturens første smaksprøve: Prototyp fra Kehrwieder, en lager med IPA-aktig fruktighet.

Før han skjenket opp neste smaksprøve, den nattsvarte porteren Dunkle Macht, bemerket butikksjefen bemerket at han misunnet oss nordmenn. Her oppe i det kalde nord er nemlig mikroøl stort, kunne han fortelle. Jeg hadde ikke hjerte til å opplyse om at mikrobryggeriene ifølge statistikken fortsatt står for beskjedne 4,3 prosent av det norske ølkonsumet.

Her finner du alle mine blogginnlegg om Tyskland!

Øltempelet Ratsherrn

Turens neste stopp var et skikkelig pilsegrimssted. Ratsherrn er nemlig et ekte bryggeri. Og ikke bare det: Før du kommer inn til selve fabrikken, passerer du gjennom en veritabel godtebutikk for mikrobrygg – lekkert innredet og med en skikkelig bardisk.

Ratsherrn startet sitt liv som alt annet enn entusiastbryggeri. Da navnet for første gang ble brukt om en øl i 1951, var det snakk om pilsner som raskt ble en gjenganger i Hamburgs tappetårn. I 1995 var det likevel slutt. Kapitalens behov for å ikke tenke på for mange merkevarer på en gang, hadde gjort sitt. (Og det fins sikkert grenser for hvor mange likeartede pilsnertyper en by egentlig trenger.)

Utover det var versjonene nokså ulike.

– Ratsherrn var det dårligste, billigste ølet i hele Hamburg. Så navnet er valgt ironisk. Det var jo et legendarisk drittøl, hevdet Andrew.

Fabian Harrwich, som viste oss selve bryggeriet (de tilbyr også omvisninger), framstilte bakgrunnen litt annerledes.

– Ratsherrn var veldig populært. Men det ble ofret i en bryggerisammenslåing, fortalte han.

Dagens bryggeri hadde uansett ikke så mye mer enn navnet til felles for originalen. Det var en produsent for og av entusiaster. Og en av ambisjonene var ifølge Fabian å gjenopplive de gamle tradisjonsølene i fra tida da Hamburg kalte seg «Hansaforbundets bryggeri».

– I hansatida ble det brygget utallige ølsorter her. Ikke bare til hjemlig konsum, men også fordi de ulike hansabyene i andre deler av Nord-Europa hadde andre preferanser, forklarte han.

Han brukte den første av våre smaksprøver som eksempel: Kaventsmann Baltic Porter.

– Bryggerimesteren vår leter i biblioteker etter dokumenter for å finne ut hva slags øl som ble brygget i byen. Deretter prøver han seg fram.

Og en god ølbar

Da også bryggeribesøket var over, var himmelen blitt svart som porter. Tørsten etter enda flere forelesninger om bryggemetoder og humlevarianter var også slukket.

Heldigvis hadde Andrew forutsett dette.

I stedet for å lede oss til nok en spesialbutikk, viste han vei til en god, gammeldags bar. Galopper des Jahres var riktignok ikke et sted der du finner Heineken og Carlsberg, men en lun og trivelig bule viet god musikk og det stedet selv kaller «alternativ ølkultur». Den siste av turens smaksprøver, IPA-en Buddelship Great Escape, var til og med turens beste.

Så hva var mer naturlig da den guida turen var over, enn å bestille enda en runde?

Lik Det vonde liv på Facebook!