SPONSA REISE TIL: BAYERN, TYSKLAND
I mitt hode har Bayern alltid vært Tyskland på sitt aller mest tradisjonelle. Du vet, tysk som i lederhosen, øl og ompamusikk.
Det er selvfølgelig ikke helt sant. Mens Nord-Tyskland var germansk, tilhørte området for eksempel Romerriket. Og selv etter Tysklands samling i 1871 fortsatte Bayern som eget kongerike, og selv den dag i dag går den offisielt under navnet Freistaat Bayern.
Men okke som. Skinnbukser trumfer politiske realiteter. Og mine fordommer bryr seg filla om at delstaten ifølge landets eget turistkontor er et sted hvor «Tyskland ikke lenger føles typisk tysk».
I mitt hode har jeg alltid rett. Og etter at jeg i november fikk reise dit igjen, kan jeg også slå fast en annen ting:
Bayern har enda flere fantastiske steder å se enn jeg ante.
Les også om vakre Rothenburg ob der Tauber!
En drømmereise i Bayern
Fra før hadde jeg selvfølgelig hørt om Askepott-slottet Neuschwanstein, storbyene München og Nürnberg og alpene med Zugspitze og Königssee med Hitlers Ørnerede. Jeg hadde kjørt Romantische Straße og vandret gatelangs i Rothenburg ob der Tauber, og jeg hadde drømt om Bamberg med sitt malte rådhus.
På veien sørover til Italia hadde jeg til og med stoppet i Oberammergau, der landsbyen hvert tiende år setter opp pasjonsspill – med nesten samtlige innbyggere på scenen.
Da det tyske turistkontoret inviterte meg til Bayern i høst, sto ingen av disse stedene på programmet. Og likevel var det så fristende at jeg ikke kunne takke nei – selv om Reisebloggen Det vonde liv aldri tidligere har takket ja til å bli med på sponsede turer.
Programmet for turen til Bayern var altfor, altfor fristende.
Ikke bare fikk vi besøke verdensarvbyene Augsburg og Regensburg. I den førstnevnte byen hadde vi omvisning i verdens 23. eldste bryggeri og i sistnevnte lunsj i en av verdens eldste bratwurstbuler, samt tur til et julemarked i et vaskeekte slott.
Rosinen i pølsa var likevel lunsjen i verdens eldste vertshus i én families eie, i den knøttlille parentesen Eilsbrunn.
Da fikk det ikke hjelpe at programmet også inneholdt den bayerske kong Ludvig Is eksentriske «nasjonalmonument» Walhalla. Selv om akkurat det var et sted jeg regnet med å ville hate. Jeg mener, et liksomgresk tempel i Bayern. Hvor teit kan det bli?
Det endte selvfølgelig med at jeg om ikke likte så i hvert fall aksepterte også de falnes hall, uansett hvor langt Bayern er fra både Athen og Odins borg Åsgard.
Les mer om julemarkedet i Schloss St. Emmeram her!
Og her kan du møte driveren av verdens eldste vertshus!
Historiens elver
Fellesnevneren for stedene på reisen var historie. Både Augsburg og Regensburg ble grunnlagt av romerne, førstnevnte var til og med romersk provinshovedstad. Og sammen med Trier og Køln var de de eneste tyske byene som overlevde folkevandringstida som innledet middelalderen. Fram til utpå 1500-tallet var begge blant de ti største byene i dagens Tyskland.
Det ga glimt av gammel storhet på løpende bånd. Og rekorder.
I Augsburg så jeg verdens eldste glassmalerier og det eldste sosialboligkomplekset i fortsatt bruk.
Og i Regensburg drakk jeg øl fra verdens eldste klosterbryggeri, Weltenburger. (Bryggeriet Weihenstephaner en times kjøring lenger sør i Bayern ble etablert ti år tidligere, men er ikke lenger et kloster.)
Pølsesjappa Wurstkuchl i Regensburg påberoper seg også aner helt tilbake til 1146, noe som i så fall vil gjøre det til verdens eldste spisested i kontinuerlig drift.
En annen fellesnevner var elver. Regensburg hadde i århundrer den eneste broa over Donau mellom Ulm og Wien, mens Augsburg allerede i middelalderen temmet elva Lech på en måte som har fått verdensarvstatus.
Vannveiene brakte også handel og rikdom. Og makt. Regensburg kan nok takke Donau og sin Steinerne Brücke for at den var Bayerns hovedstad fra rundt år 530 til 1200-tallet.
Og her kan du lese om Augsburg
Et gresk-norrønt tempel
Donau var også en essensiell bakgrunn for Bayern-turens mest outrerte severdighet: Walhalla, som tronet på en åsrygg høyt over elva.
Allerede bildene i googlesøket før avreiste viste at det var et underlig skue. Tempelet, som sto ferdig i 1842, var en omtrentlig kopi av Parthenon på Akropolis. Siden både Regensburg og Augsburg garantert vil få sine egne innlegg mens Walhalla aldri vil få det, vier jeg det likevel litt plass.
Kunsthistorikeren Michael Kostka var oppvokst i området og tydelig glad i monumentet. Likevel kunne jeg ikke dy meg for å spørre: Bayerns greske tempel var bygd i samme århundre som «middelalderslottet Neuschwanstein. Så hadde de noen sammenheng?
Svaret var nei.
– Walhalla er klassisistisk, mens Neuchwannstein tilhører stilen romantisk historisme. Så det er ulike stilarter, kunne han fortelle.
– Kanskje vi kan kalle begge 1800-talls fjollisme? foreslo jeg leende.
– Ja, kanskje det, svarte han.
Michael kunne samtidig forklare at kong Ludvig Is tempelidé ikke var så eksentrisk som jeg først hadde tenkt. Praktbygg inspirert av antikken fins jo også mange andre steder. Bare tenk på Det hvite hus i Washington D.C. Eller søylefronten på Universitetet i Oslo.
Altså kunne jeg konsentrere meg om innsida av bygget – hvor fremstående tyskere var beæret med hver sin byste til minne om det som inntil første verdenskrig var Europas største slag: Slaget om Leipzig under napoleonskrigen, der 560.000 soldater deltok og rundt en sjettedel av dem mistet livet eller helsa.
Fredrik Rødskjegg var der. Og Kopernikus, Luther, van Beethoven, Goethe, Kant og Einstein. Persongalleriet var stort.
Og til slutt måtte selv jeg innse at stedet ikke var så verst.
Noe høydepunkt i Bayern er det likevel ikke. Til det har Bayern altfor mye annet å se.
Se kart over ting å se i Bayern nedenfor bildene.
Les flere gode reisetips i Tyskland!
Reisen til Bayern var sponset av Det tyske nasjonale turistkontor.