REISE TIL: UMBRIA, ITALIA
For noen år siden var Umbria en favoritt i reiseredaksjonene: Umbria var «Toscanas penere søster», alternativt et «fattigmanns Toscana», med færre turister, lavere priser og mer autentisk følelse.
Så roet det seg. Hemmeligheten var røpet, nyheten gammel. Og så godt som ingenting skjedde.
Da vår lille familie dro med seg «bestemor» til «Italias grønne hjerte», føltes regionen rett øst for Toscana fortsatt like bortgjemt. Det var et sted der du kunne glane uforstyrret på de verdensberømte freskene i Assisi, ta Italias kanskje mest spektakulære svevebane uten kø i Gubbio – og ligge pal i bassenget i et spektakulært landsbyhotell uten å få en hotellregning Condé Nast verdig.
– De siste årene har turismen til Umbria dalt, mente dama Tone snakket med i Assisi. Hun mente at regionen hadde sovnet i timen og glemt nødvendigheten av markedsføring.


Umbrias høydepunkter del 1
Umbria er den femte minste av Italias 20 regioner i størrelse og den fjerde minste i folketall. Likevel er det ekstremt mye å se og gjøre der – så sett av god tid eller forbered deg på å bare få sett smakebiter.
Akkurat som sin langt mer kjente nabo i vest er Umbria fylt av tidløse landsbyer, slott og klostre spredd rundt i et bølgende landskap. Og mange av byene er rene eventyr.

På min første reise gjennom regionen – på vei sørover fra Rimini mot Roma – fråtset jeg i de mest sagnomsuste byene ved foten av Appenninene: Gubbio, Assisi, Spello, Montefalco,Trevi og Spoleto. Deretter søkte jeg tilflukt på den mystiske fjellsletta Piano Grande etter tildragelsen som har fått kremplass i innlegget «Hjelp, jeg dro på bilferie i Europa».


Umbrias høydepunkter del 2
Noen år senere, da vi satte base i Bolsena rett over grensa til Lazio, lot vi oss bergta av Orvieto. Bergta, sa jeg? Ja. Ikke bare har Umbrias vakreste by en av landets aller mest spektakulære katedraler. Tuffklippen den balanserer på lot oss også gå under jorda – og spise håndferske gnocchi i en grotte som var gammel allerede da Brutus drepte Julius Cæsar!

På min foreløpig siste Umbria-ferie la vi base like ved innsjøen Lago Trasimeno for igjen å nyte fraværet av «oh my God!» i Gubbio og Assisi – og la oss sjarmere av selve hovedstaden i regionen, Perugia.
Det betyr at jeg fortsatt har ting til gode. Jeg har jo ikke sett åstoppbyen Todi! Eller middelalderbyen Narni. Eller «Umbrias Venezia» (joda, jeg vet), Rasiglia. Eller verdens høyeste menneskeskapte foss, den 2300 (!) år gamle Cascata delle Marmore.
Huff, jeg stopper her før jeg må legges inn med akutt reisesyke.

Badeferie i Umbria?
Hvis jeg virker panegyrisk i omtalen av Toscanas halvglemte nabo, er det fordi jeg er det. Det betyr likevel ikke at alt er grønt i Italias grønne hjerte.
Norcia, opphavet til det italienske ordet norcineria – pølse- og skinkebutikk – var en skuffelse. Castelluccio, som en gang ble omtalt som en av Italias vakreste landsbyer, ble jevnet med jorda i jordskjelv i 2016.
Og vår plan om å bade i Lago Trasimeno på vår brennhete ferie i juli, viste seg å være en mudrete drøm. Den digre innsjøen – Italias fjerde største – er bare seks meter på det dypeste. Gjett hvordan det blir i 37 grader!

Stort mer sjarmert ble vi ikke av «vår» småby, Passignano sul Trasimeno, eller den tross alt litt finere naboen på vestsida av innsjøen, Castiglione del Lago.
Heldigvis hadde vi basseng på hotellet. Og aircondition i leiligheten. (Et must hvis du våger deg til Italia i juli eller august.)
Les mer om Umbrias kanskje mest spesielle overnatting her!

Frihetens grønne åser
Så da så. Vi bodde altså i en restaurert minilandsby fra renessansen*. Vi hadde leiebil og full frihet. Den friheten måtte brukes. Passignano var kanskje middelmådig, men stedet hadde gelato.
Og rundt oss var Umbrias aller største styrke: Mulighetene. Bare en drøy mil unna borgoen vår lå en av de ubeskrevne underlighetene som gjør Italia så fascinerende: Castello di Montecolognola, en knøttliten landsbyklynge innenfor en eggformet bymur på toppen av en ås.

Like herlige var veiene som snodde seg fram gjennom landskapet. Øst for slettelandet ved lagoen steg Umbria til værs. Toscanas koller hadde vokst til åser og fjell. Med tett, grønn skog og skikkelige daler.
De høyeste åsene minnet om fransiskanermunker – med barbert isse av snaufjell eller gresstuster over skauen. I dalene langt fra større byer strakte solsikkene hals for å se hvilken idiot det var som stoppet i veiskuldra for å ta bilder.

Rett utenfor Corciano steg Castello di Pieve del Vescovo-slottet sine krenelerte tårn over trærne. I en sving i den trange dalen halvannen mil lenger framme raget Castello di Antognolla over en grankledd klippe.
Og hadde det vært høst, kunne vi ha blitt med soppsankerne på jakt i de grønne liene ned Monte Subasio.
Slik kunne vi ha utforsket hele Umbria. Hvis vi hadde hatt bensin på tanken, pizza i magen og – ikke minst – tid. Vi burde nok hatt måneder. For Umbria er et eventyr, foreløpig fortsatt (litt) uoppdaget.
Hvis turismens bjellesaumagnetiske kraft fortsetter å virke som nå, vil den nok forbli sånn en god stund ennå.
Min liste over Umbrias aller beste byer følger nedenfor kartet, etterfulgt av praktiske reisetips.
Les flere tips til reisemål i Italia!
Fem byer du bør besøke i Umbria
Umbria mangler kanskje en turistmagnet i Firenze-klassen, men regionen tar det igjen med et knippe utrolige byer. Her er mine fem beste tips.


Assisi
Den hellige Frans har gjort Assisi til en av Italias aller fremste pilegrimsbyer. Med fem millioner årlige besøkende skiller åstoppbyen seg altså klart ut fra resten av regionen. Her er det folksomt!
De fantastiske freskene i Basilica di San Francesco, det romerske Tempio di Minerva på Piazza del Comune og de gradvis mindre tett befolkede gatene oppover åssida gjør byen likevel til et must å besøke.
Les mine reisetips til Assisi her!
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.


Orvieto
Spektakulære Orvieto kunne godt ha fått førsteplassen på denne lista. For makan til by! Allerede når du suser nedover sletta motorveien A1, er den et syn: Balanserende på toppen av en klippe så loddrett at den likner en sokkel.
Vel oppe i sentrum venter en av Italias flotteste kunstkatedraler, piazzaer med grønnsaksmarkeder, 1200 grotter, og gate på gate med middelaldersk mystikk og utforskning.
Les mine reisetips til Orvieto her!


Perugia
Umbrias hovedstad figurerer stort sett aldri på lister over byer du bør besøke i Italia. Det skyldes imidlertid konkurransen. For Perugia er strålende, selv i nærmere 40 varmegrader.
På vår dagstur så vi renessansekunst i verdensklasse i Collegio del Cambio, de mørke og mystiske middelaldersmugene i bakkene mot vest, fantastisk utsikt fra Rocca Paolina og …
Les mine reisetips til Perugia her!

Gubbio
Gubbio ligger litt gjemt i en dyp dal en snau times kjøring nord for Assisi og Perugia. De som tar turen likevel, blir belønnet med en bratt klynge av gamle steinhus, trapper og trange gater.
Legg til severdigheter som Palazzo dei Consoli, som får god hjelp av den bratte åssida til å virke skummelt ruvende, og Italias aller kuleste gondolbane – så vet du at du bør ta turen.
Les mine reisetips til Gubbio her!

Spoleto
En kort stund var Spoleto så mektig at herskerne styrte selve Det hellige romerske rike. Men så klart, som enhver som ikke var bortreist gjennom hele skolegangen vet, var det den gang. I dag er åstoppbyen sørøst i Umbria først og fremst utrolig sjarmerende.
I tillegg har historien gitt den en overflod av ting å se. Her får du et romersk amfiteater, en staselig duomo, en imponerende middelalderbro – og et knippe av de gatene folk som meg elsker å sulle rundt i.
Praktiske tips til ferien i Umbria følger nedenfor reklamen.
Praktiske reisetips til ferie i Umbria
Umbria grenser til Toscana i nordvest, Lazio i sør og sørvest og Marche i øst, og er altså den eneste regionen i Italia sør for Po-sletta som ikke har egen kyststripe.
Beliggenheten midt i Italia gjør at Umbria er varmt, men langt fra varmt anbefalt i juni og juli. Skuldersesongene april–juni og september–oktober, derimot, er topp valg. For å se blomsterhavet i Piano Grande, må du reise i mai eller juni.
A1, motorveien fra Milano til Roma og Napoli, passerer gjennom Umbria, noe som gjør den til et naturlig stopp på en laaang bilferie fra Norge til Sør-Italia.
Realistisk sett vil de aller fleste likevel fly og reise videre med leiebil*. Firenze er nærmeste flyplass, rundt 1,5 timers kjøring fra Umbrias nordvestlige grense. Pisa ligger omtrent 2 timer og et kvarter unna, og Romas Fiumicino-flyplass cirka like langt unna (så sant du ikke blir stående i kø på ringveien rundt Roma). Vel så attraktivt som Roma er faktisk Bologna, også under 2,5 timers kjøring fra Umbria.
De store byene i Umbria – alle på min topp fem-liste bortsett fra Gubbio – har jernbanestasjon. Men for å være realistisk: Du kommer til å ville ha en leiebil*. Med kun 850.000 innbyggere er Umbria deilig fritt for tett trafikk. Og de fleste byene har underjordiske garasjer – eller store P-plasser like utenfor sentrum – som sparer deg for bulker og grå hår.
Selv om Umbria er en liten region, er den stor nok til at du bør velge base etter hva du ønsker å se. Det er riktignok «bare» 75 minutters kjøring fra Perugia til Orvieto, men så skal du finne parkering, komme deg inn i gamlebyen … og samme vise når du skal tilbake.
Mitt heteste tips er egentlig å bo på en agriturismo eller et landlig hotell som vårt Relais Borgo Torale*, så du slipper å forholde deg til zona traffico limitato hver gang du skal parkere.
Hvis du vil bo i en by, ville jeg faktisk ha valgt Assisi* for å se byen uten dagsturistene, Perugia* eller Orvieto*. De to førstnevnte egner seg godt som base for å se både hverandre, Gubbio og byene nedover mot Spoleto. Orvieto er på lista fordi byen er fantastisk og et OK utgangspunkt for å se Todi, Narni og Cascata delle Marmore i sørvestlige Umbria.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

Umbria er herlig! Kjørte omkring der og i Le Marche i 2016 bare få uker før det første jordskjelvet. Bodde et par dager i Castelluccio og fikk se Pian Grande i sin flotteste fargeprakt. Har besøkt de fleste av småbyen du nevner. Ved Lago di Trasimeno bodde vi i Tuoro, som heller ikke var noe til by, men I Capricci di Merion var et fantastisk sted å bo. Gammelt herskapshus i en hage med gourmetrestaurant. Rolig, vakkert, og utmerket utgangspunkt for utflukter, også rett over grensen til toscanske småbyer som Cortona og Montepulciano.
4 mil fra Orvieto fins det også et herlig bosted som er en opplevelse i seg selv: Tenuta di Canonica, ca. 6 km utenfor Todi. Gammel olivengård med herlige rom, flott basseng og nydelig mat!
Fugleburheisen i Gubbio er for øvrig ikke den eneste i sitt slag i Italia. I Dolomittene kan man ta en tilsvarende på østsiden av det høyeste fjellet, Marmolada. Den går fra Lago di Fedaia på ca 2000 moh opp til isbreen og hytta Capanna di Ghiacciaio på ca 2700. Ikke stupbratt, men luftig nok, og med megautsikt!
Takk for fine tekster og bilder, de trigger reiselysten!
Tusen takk for ros og masse gode tips! Det setter jeg stor pris på. Umbria er en sånn region som jeg tror man aldri kan bli helt ferdig med. Nydelig område!