REISE TIL: BOLOGNA, ITALIA

Jeg var aldri noen flittig student, mitt talent var alltid størst for å hale i land eksamen tross alt. Men kanskje hadde oppmøtet vært hyppigere hvis NTNU og UiO var blitt byttet ut mot Università di Bologna.

Universitetet i Bologna er ikke bare Europas eldste, fra 1088, og har hatt Copernicus, Erasmus av Rotterdam (som studentutvekslingsprogrammet er oppkalt etter) og fire paver som studenter. Blant lærerne finner vi kjente navn som Copernicus (igjen), Dante Alighieri, Albrecht Dürer, Umberto Eco, Pier Paolo Pasolini og Berlusconis etterfølger Romano Prodi.

(Ifølge mange kilder, også Unesco, er universitetet i Bologna verdens eldste, men Guinness World Records gir den tittelen til al-Qarawiyyin-universitetet i Fez, Marokko.)

Universitetet har også noen fantastiske bygninger. Og de er ikke de eneste i byen som er provinshovedstad og største by i Emilia-Romagna.

Bologna = god mat og mange ting å se

Byen er rett og slett en av de peneste byene i Italia, et knallsterkt felt som også nabobyen Modena er med i. Den kalles gjerne også for Italias gastronomihovedstad, hjemby som den er til ragù bolognese, tagliatelle, tortellini og mortadella.

Vi presterte likevel å spise dårlig på vårt besøk. Til gjengjeld fikk vi sett en rekke av Bolognas severdigheter, og dem er det mange av.

Hele sentrum er i tillegg både vakkert og rimelig kompakt. Derfor er det fullt mulig å se mange av severdighetene på en dag eller to – og få tid til flere av byene i perlekjedet langs antikkens Via Emilia.

Byen med søyleganger

Bologna tok imot oss med et skikkelig novemberregnvær. Høstregn er aldri trivelig, ei heller i Italia. Men det spørs om ikke Bologna likevel får prisen for verdens beste regnværsby.

Den har nemlig 3,8 kilometer med overbygde søyleganger, som i dag stort sett fungerer som fortau. Søylegangene er faktisk listet på Unescos verdensarv.

Ifølge FN-organisasjonen var slike søyleganger vanlige i europeiske byer i Middelalderen, som en måte å snikbygge en annenetasje utenfor sin egen tomtegrense. Da dette ble forbudt og utbyggene revet andre steder, hadde borgerne i Bologna derimot begynt å bygge portici også på sin egen tomt.

Og i 1288 innførte byen en lov: Søyleganger ble obligatoriske i alle gater. De var nemlig nyttige. Ikke bare ga de innbyggerne ly for regnet (som da vi besøkte byen). De sørget også for ekstra husrom for byens studenter i overetasjen, mens første etasje var forbeholdt butikker og håndverkere.

Archiginnasio og dets anatomiske teater

Dermed er det bare passende at en av de aller flotteste porticoene, er sandstein-søylegangen i det gamle universitetet Archiginnasio.

Selve høydepunktet på universitetet må du likevel opp trappene for å se. Der er nemlig Teatro Anatomico, det anatomiske teateret, hvor de lærde en sjelden gang (fordi kirken ikke likte den slags) flokket seg for å se et menneske bli dissekert.

Rommet var nesten skandaløst praktfullt til såpass morbide seanser, med treskulpturer i tak og vegger. I midten av taket er Herkules, og rundt finner du stjernetegnene.

Og i dag slipper du garantert lukten av død, og kan bare nyte synet.

Dra også innom biblioteket, hvor du neppe får låne bøker med mindre du har et viktig forskningsprosjekt. Men synet…

Flere severdigheter i Bologna

Bologna har som nevnt mye mer å skryte av enn bare én severdighet. Og kanskje var det derfor du må se andre steder (som her eller her) for restaurantanbefalinger.

Vi fikk ikke tid til å planlegge måltidene. I stedet raste vi opp 498 trappetrinn i 97,6 meter høye Torre degli Asinelli – ett av byens berømte Due Torri – de to gjenværende av det som i Middelalderen skal ha vært 180 av tårn i Bolognas sentrum. Nabotårnet, Torre Garisenda, er ifølge L’Italo-Americano enda skjevere enn det mer berømte tårnet i Pisa. Derfor måtte de ta av toppen allerede få år etter at det sto ferdig. Og det fikk plass i Dantes Inferno!

Også Asinelli-familiens gamle tårn luter. Men ikke mer enn at vi fikk lov til å gå opp og se utover byens røde hustak.

Et annet must, også fordi du neppe klarer å unngå den, er Piazza Maggiore og naboen Piazza del Nettuno. Neptun-fontenen var, kanskje passende, søkkvåt der den sto uten paraply. Alle palassene rundt plassen og den gotiske San Petronio-kirken var likevel et syn. Men aller mest virkningsfull? Veggen med bilder av partisaner som døde under andre verdenskrig, samt navnene over de 85 drepte i bombeangrepet mot Bolognas togstasjon i 1980.

Og noen severdigheter til:

Bologna er fortsatt en rik by, men hvor rik den en gang var, forstår du best ved at Basilica di San Domenico har hele tre Michelangelo-skulpturer. (Peterskirken i Roma har én.)

I Via Piella åpner det lille vinduet Finestrella di Via Piella til et underlig syn: Canale delle Moline, en gjenlevning fra den gang også Bologna (og Modena) var full av kanaler.

Markedsområdet Quadrilatero har solgt mat og siden romertida. Her finner du fortsatt boder og butikker hvor de selger lokale spesialiteter og vin.

Og da er det sikkert tid for mat. Et godt reisetips da er å bestille bord i god tid, i hvert fall i helga. Det gjorde ikke vi…

Les også om to andre fantastiske byer i Emilia-Romagna: Koselige Modena og mosaikkbyen Ravenna.

Og her kan du lese en kort sammenfatning av hele reisen vår til Emilia-Romagna.